Generalkonferanse
Hvorfor paktens sti
Generalkonferansen april 2021


15:4

Hvorfor paktens sti

Forskjellen på paktens sti er unik og evig betydningsfull.

Gjennom hele sitt virke har president Russell M. Nelson studert og undervist om Guds pakter med sine barn. Han er selv et strålende eksempel på en som vandrer på paktens sti. I sitt første budskap som Kirkens president sa president Nelson:

Din forpliktelse til å følge Frelseren ved å inngå pakter med ham og deretter holde disse paktene, vil åpne døren for enhver åndelig velsignelse og hvert privilegium som er tilgjengelig for menn, kvinner og barn overalt.

Tempelets ordinanser og paktene du inngår der, er nøkkelen til å styrke ditt liv, ditt ekteskap og din familie, og din evne til å motstå motstanderens angrep. Din tilbedelse i tempelet og din tjeneste der for dine forfedre, vil velsigne deg med økt personlig åpenbaring og fred, og vil forsterke din forpliktelse til å holde deg på paktens sti.”1

Hva er paktens sti? Det er den eneste stien som går til Guds celestiale rike. Vi går inn på stien ved dåpens port og strever deretter “fremover med standhaftighet i Kristus og [har] et fullkomment, klart håp og kjærlighet til Gud og alle mennesker [de to store bud] … til enden”.2 I løpet av paktens sti (som forresten strekker seg utover jordelivet), mottar vi alle ordinanser og pakter som angår frelse og opphøyelse.

Vår overordnede paktsforpliktelse er å gjøre Guds vilje “og være lydige mot hans befalinger i alt han befaler oss”.3 Å følge prinsippene og budene i Jesu Kristi evangelium dag for dag er den lykkeligste og mest tilfredsstillende kursen i livet. For det første unngår man svært mange problemer og sorger. La meg bruke en sportsanalogi. I tennis er det noe som kalles upressede feil. Det er for eksempel å slå en spillbar ball i nettet eller dobbeltfeile når man server. Upressede feil regnes som et resultat av en spillers tabbe fremfor å være forårsaket av motstanderens ferdigheter.

Altfor ofte er våre problemer eller utfordringer selvforskyldt, resultatet av dårlige valg, eller vi kan si resultatet av “upressede feil”. Når vi flittig følger paktens sti, unngår vi ganske naturlig mange “upressede feil”. Vi omgår de forskjellige formene for avhengighet. Vi faller ikke i grøften av uærlig adferd. Vi krysser avgrunnen av umoral og utroskap. Vi forbigår personer og ting som, selv om de er populære, ville sette vårt fysiske og åndelige velvære i fare. Vi unngår valg som skader eller forulemper andre, og tilegner oss i stedet vaner for selvdisiplin og tjeneste.4

Eldste J. Golden Kimball påstås å ha sagt: “Jeg har kanskje ikke [alltid] gått på den snevre og smale sti, men jeg [prøver] å krysse den så ofte jeg [kan].”5 I et mer alvorlig øyeblikk er jeg sikker på at bror Kimball ville være enig i at å holde seg på, ikke bare krysse, paktens sti er vårt største håp om å unngå unngåelig elendighet på den ene siden og å takle livets uunngåelige bekymringer på den andre.

Noen vil kanskje si: “Jeg kan ta gode valg med eller uten dåp. Jeg trenger ikke pakter for å være en hederlig og fremgangsrik person.” Det er faktisk mange som, selv om de ikke selv er på paktens sti, handler på en måte som gjenspeiler valgene og bidragene til dem som er på stien. Man kan si at de høster velsignelsene ved å gå på en sti som er “i samsvar med” paktene. Hva er så forskjellen på paktens sti?

Forskjellen er faktisk unik og evig betydningsfull. Den omfatter vår lydighet, Guds engasjement overfor oss, den guddommelige hjelpen vi mottar, velsignelsene knyttet til innsamlingen som paktsfolk, og ikke minst vår evige arv.

Engasjert lydighet

Det første er vår lydighet mot Gud. Det er ikke nok bare å ha gode hensikter. Vi forplikter oss høytidelig til å etterleve hvert ord som utgår fra Guds munn. I dette følger vi Jesu Kristi eksempel, som ved å bli døpt “viser … menneskenes barn at han i kjødet ydmyker seg for Faderen og vitner for Faderen at han ville være lydig mot ham ved å holde hans bud.”6

Med pakter er vi opptatt av mer enn bare å unngå feil eller være forstandige i våre avgjørelser. Vi føler oss ansvarlige overfor Gud for våre valg og vårt liv. Vi påtar oss Kristi navn. Vi fokuserer på Kristus – på å være tapre i Jesu vitnesbyrd og på å utvikle Kristi karakter.

Med pakter blir lydighet mot evangeliets prinsipper forankret i vår sjel. Jeg er kjent med et par hvor hustruen ikke var aktiv i Kirken da de giftet seg, og mannen aldri hadde vært medlem av Kirken. Jeg vil kalle dem Mary og John, ikke deres virkelige navn. Da barn begynte å komme inn i bildet, følte Mary et sterkt behov for å oppdra dem, som Skriftene sier, “i Herrens tukt og formaning”.7 John viste støtte. Mary gjorde noen viktige ofre for å være hjemme og undervise i evangeliet regelmessig. Hun sørget for at familien benyttet seg fullt ut av Kirkens tilbedelse og aktiviteter. Mary og John ble eksemplariske foreldre, og deres barn (alle energiske gutter) vokste i tro og hengivenhet til evangeliets prinsipper og normer.

Johns foreldre, guttenes besteforeldre, var fornøyd med sine barnebarns gode liv og prestasjoner, men på grunn av en viss motstand mot Kirken ønsket de utelukkende å tilskrive denne suksessen John og Marys foreldreferdigheter. Selv om John ikke var medlem av Kirken, lot han ikke denne vurderingen gå ubestridt hen. Han insisterte på at de var vitne til fruktene av evangeliets læresetninger – det hans sønner opplevde i kirken så vel som det som foregikk hjemme.

John selv ble påvirket av Ånden, av sin hustrus kjærlighet og eksempel og av sine sønners oppfordringer. Etter hvert ble han døpt, til stor glede for menighetens medlemmer og venner.

Selv om livet ikke har vært uten utfordringer for dem og deres sønner, bekrefter Mary og John helhjertet at det faktisk er evangeliets pakt som ligger til grunn for deres velsignelser. De har sett Herrens ord til Jeremia bli oppfylt i sine barns liv så vel som i sitt eget: “Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk.”8

Bundet til Gud

Et annet unikt aspekt ved paktens sti er vårt forhold til Guddommen. De pakter Gud tilbyr sine barn, gjør mer enn å veilede oss. De binder oss til ham, og når vi er bundet til ham, kan vi overvinne alle ting.9

Jeg leste en gang en artikkel av en dårlig informert avisjournalist, som forklarte at måten vi utfører dåp for de døde på, er å senke ruller med mikrofilm ned i vann. Deretter anses alle som har navnet sitt på mikrofilmen, som døpt. Denne tilnærmingen ville være effektiv, men den ignorerer enhver sjels uendelige verdi og den avgjørende betydningen av en personlig pakt med Gud.

“[Jesus] sa … : Gå inn gjennom den trange port, for den port er trang og den vei er smal som fører til livet, og få er de som finner den.”10 I overført betydning er denne porten så smal at det bare er mulig for én om gangen å gå inn. Hver enkelt forplikter seg til Gud og mottar til gjengjeld fra ham en personlig pakt, ved navn, som han eller hun kan stole fullstendig på i tid og evighet. Med ordinanser og pakter blir “guddommelighetens kraft tilkjennegitt” i vårt liv.11

Guddommelig hjelp

Dette fører oss til å overveie en tredje spesiell velsignelse på paktens sti. Gud gir en nesten uforståelig gave for å hjelpe dem som inngår pakter, å holde pakter: Den hellige ånds gave. Denne gaven er retten til å stadig være ledsaget av, beskyttet og veiledet av Den hellige ånd.12 Den hellige ånd, også kjent som Trøsteren, “fyller oss med håp og fullkommen kjærlighet”.13 Han “vet alle ting og vitner om Faderen og om Sønnen”14, hvis vitner vi forplikter oss til å være.15

På paktens sti finner vi også de viktige velsignelsene tilgivelse og renselse for synd. Dette er hjelp som bare kan komme ved guddommelig nåde, forrettet av Den hellige ånd. “Dette er befalingen”, sier Herren: “Omvend dere, alle jordens ender, og kom til meg og bli døpt i mitt navn, så dere kan bli helliggjort ved å motta Den hellige ånd, så dere kan stå ubesmittet for meg på den siste dag.”16

Samles med paktens folk

For det fjerde, de som følger paktens sti, finner også enestående velsignelser i forskjellige guddommelig forordnede samlinger. Profetier om en bokstavelig innsamling av Israels lenge adspredte stammer til deres arveland finnes i Skriftene.17 Oppfyllelsen av disse profetiene og løftene er nå på vei med paktsfolkets innsamling i Kirken, Guds rike på jorden. President Nelson forklarer: “Når vi snakker om innsamlingen, sier vi simpelthen denne fundamentale sannheten: At ethvert av vår himmelske Faders barn … fortjener å høre Jesu Kristi gjengitte evangelium.”18

Herren befaler medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige å “Stå opp og la deres lys skinne, så deres lys kan være et banner for nasjonene, [så] innsamlingen til Sions land og til hennes staver, kan tjene som et forsvar og en tilflukt fra stormen og fra vreden når den i fullt mål skal utøses over hele jorden.”19

Det er også en ukentlig innsamling av paktsfolket til bønnens hus på Herrens dag, så vi “mer fullkomment kan holde [oss] ubesmittet av verden”.20 Det er en innsamling for å ta del i nadverdens brød og vann til minne om Jesu Kristi forsoning og en tid “for å faste og for å be og for å tale med hverandre om [våre] sjelers velferd”.21 Som tenåring var jeg det eneste medlemmet av Kirken i min klasse på videregående. Jeg likte å være sammen med mange gode venner på skolen, men jeg oppdaget at jeg var sterkt avhengig av denne sabbatssamlingen hver uke for å oppfriske og fornye meg åndelig og til og med fysisk. Hvor intenst vi har følt tapet av denne regelmessige paktssamlingen under den nåværende pandemien, og hvor ivrig vi ser frem til tiden da vi kan komme sammen igjen som før.

Paktsfolket samles også i tempelet, Herrens hus, for å motta ordinansene, velsignelsene og åpenbaringene som bare er tilgjengelig der. Profeten Joseph Smith har sagt: “Hva har hensikten vært med å samle … Guds folk i enhver tidsalder? … Hovedhensikten var å bygge et hus for Herren hvor han kunne åpenbare for sitt folk ordinansene i sitt hus og herlighetene i sitt rike og undervise folket om frelsens vei, for det er visse ordinanser og prinsipper som når de blir undervist og praktisert, må utføres på et sted eller i et hus som er bygget for dette formål.”22

Vi kan arve paktens løfter

Til syvende og sist er det bare ved å følge paktens sti at vi arver Abrahams, Isaks og Jakobs velsignelser, frelsens og opphøyelsens største velsignelser som bare Gud kan gi.23

Skriftenes henvisninger til paktsfolket betyr ofte bokstavelige etterkommere av Abraham eller “Israels hus”. Men paktsfolket omfatter også alle som mottar Jesu Kristi evangelium.24 Paulus forklarte:

“For dere, så mange som er døpt til Kristus, har ikledd dere Kristus …

Og hører dere Kristus til, da er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.”25

De som er lojale mot sine pakter, “skal komme frem i de rettferdiges oppstandelse.”26 De blir “fullkommengjort gjennom Jesus, den nye pakts mellommann … Disse er de hvis legemer er celestiale, hvis glans er som solens, ja, som Guds herlighet, han som er den høyeste av alle.”27 “Derfor, alle ting hører dem til, enten i liv eller død – i det som er nå eller i det som skal komme – alt hører dem til, og de hører Kristus til, og Kristus hører Gud til.”28

La oss gi akt på profetens kall om å holde oss på paktens sti. Nephi så oss og vår tid og skrev: “Jeg, Nephi, så at Guds Lams kraft falt på de hellige i Lammets kirke og på Herrens pakts folk som var adspredt over hele jordens overflate, og de var væpnet med rettskaffenhet og med Guds kraft i stor herlighet.”29

Sammen med Nephi fryder “min sjel … seg … over Herrens pakter”.30 Denne første påskedag bærer jeg vitnesbyrd om Jesus Kristus, hvis oppstandelse er vårt håp og forsikringen om alt som er lovet på og i enden av paktens sti. I Jesu Kristi navn. Amen.