Biskoper – hyrder over Herrens hjord

Av eldste Quentin L. Cook

i De tolv apostlers quorum

Biskopen har som avgjørende rolle å virke som en hyrde for å lede den oppvoksende generasjon til Jesus Kristus.

Mine kjære brødre i prestedømmet. En av de mest minneverdige strofene i en høyt elsket salme stiller spørsmålet: “Skal det unge Sion glemme?”¹ Min dyptfølte og rungende erklæring som svar på spørsmålet, er “Nei!”

For å sikre at svaret er sant, vitner jeg i dag om at det å støtte den oppvoksende generasjon i en tid med uvanlige utfordringer og fristelser, er et vesentlig ansvar som vår himmelske Fader har gitt foreldre og biskopsråd.² La meg illustrere med en personlig erfaring om hvor viktig et biskopsråd er.

Da jeg var diakon, flyttet min familie til et nytt hjem i en annen menighet. Jeg begynte på ungdomsskolen, så jeg gikk også på en ny skole. Det var en fantastisk gruppe unge menn i diakonenes quorum. De fleste av foreldrene var aktive medlemmer. Moren min var helt aktiv. Faren min var på alle måter uovertruffen, men var ikke et aktivt medlem.

Annenrådgiveren i biskopsrådet,³ bror Dean Eyre, var en hengiven leder. Mens jeg fremdeles tilpasset meg den nye menigheten, ble det opplyst om et far og sønn-arrangement ved Bear Lake – ca. 6 mil unna. Jeg trodde ikke jeg ville delta uten faren min. Men bror Eyre ga meg en spesiell invitasjon til å bli med ham. Han omtalte min far respektfullt og med lovord, og understreket betydningen av min mulighet til å være sammen med de andre medlemmene av diakonenes quorum. Jeg bestemte jeg meg for å bli med bror Eyre, og hadde en veldig fin opplevelse.

Bror Eyre var et fantastisk eksempel på Kristus-lignende kjærlighet når det gjelder å oppfylle biskopsrådets ansvar for å støtte foreldre i å ta seg av og styrke ungdommene. Han ga meg en enestående start i denne nye menigheten og var en mentor for meg.

Noen måneder før jeg reiste på misjon i 1960, døde bror Eyre av kreft da han var 39 år gammel. Han etterlot seg hustru og deres fem barn som alle var under 16 år gamle. Hans eldste sønner, Richard og Chris Eyre, har forsikret meg om at i deres fars fravær har biskopsrådene støttet og passet på dem og deres yngre brødre og søster med Kristus-lignende kjærlighet, noe jeg er takknemlig for.

Foreldre vil alltid ha hovedansvaret for sin familie.⁴ Quorumspresidentskaper gir også nødvendig støtte og veiledning til quorumsmedlemmene ved å hjelpe dem å heve Det aronske prestedømmes plikter og kraft til det sentrale i deres liv.⁵

I dag er formålet mitt å fokusere på biskoper og deres rådgivere, som med rette kan kalles “hyrder over Herrens hjord” – med vekt på å være hyrder for den oppvoksende generasjon.⁶ Det er interessant at apostelen Peter refererte til Jesus Kristus som “deres sjelers hyrde og tilsynsmann”.⁷ [I KJV er tilsynsmann oversatt med Bishop, som betyr biskop. Overs. anm.]

Biskopen har fem hovedansvarsoppgaver når det gjelder å presidere over en menighet:

Han er den presiderende høyprest i menigheten.⁸
Han er president for Det aronske prestedømme.⁹
Han er en alminnelig dommer.¹⁰
Han koordinerer arbeidet med frelse og opphøyelse, herunder omsorgen for de tregende.¹¹
Og han fører tilsyn med opptegnelser, økonomi, og bruken av møtehuset.¹²

I sin rolle som presiderende høyprest, er biskopen menighetens “åndelige leder”.¹³ Han er en “trofast Jesu Kristi disippel”.¹⁴

I tillegg “koordinerer [biskopen] arbeidet med frelse og opphøyelse i menigheten”.¹⁵ Biskopen skulle gi det daglige ansvaret for å dele evangeliet med andre, styrke nye medlemmer og medlemmer som vender tilbake, utføre omsorgsarbeid og tempelarbeid og slektshistorie til eldstenes quorums og Hjelpeforeningens presidentskaper.¹⁶ Biskopen koordinerer dette arbeidet i menighetsrådet og menighetens ungdomsråd.

Biskopen har som avgjørende rolle å virke som hyrde for å lede den oppvoksende generasjon, herunder unge enslige voksne, til Jesus Kristus.¹⁷ President Russell M. Nelson har understreket den ekstremt viktige rollen biskopen og hans rådgivere har. Han har undervist at deres “første og viktigste ansvarsoppgave er å vise omsorg for menighetens unge menn og unge kvinner”.¹⁸ Biskopsrådet støtter foreldrene i å våke over og styrke barna og ungdommene i menigheten. Biskopen og Unge kvinners president i menigheten rådfører seg med hverandre. De anstrenger seg for å hjelpe ungdommene å etterleve normene i Til styrke for ungdom, oppfylle vilkårene for å motta ordinanser, og inngå og holde hellige pakter.

Du spør kanskje: “Hvorfor rettledes biskopen til å tilbringe så mye tid med ungdommen?” Herren har organisert sin Kirke for å få utført det som har avgjørende prioritet. Følgelig har organiseringen av hans Kirke en struktur hvor biskopen har et tosidig ansvar. Han har doktrinært ansvar for menigheten som helhet, men han har også et spesifikt doktrinært ansvar for prestenes quorum.¹⁹

De unge mennene som er prester og unge kvinner i samme alder, er på et svært viktig stadium i sitt liv og sin utvikling. I løpet av kort tid foretar de valg som har betydelige, livslange følger. De avgjør om de vil være kvalifisert til tempelet, reise på misjon,²⁰ strebe etter å bli viet i tempelet og forberede seg til sitt livs arbeid. Når disse beslutningene er tatt, får de dyptgripende åndelige og praktiske følger for resten av deres liv. Biskoper, vit at en relativt kort tid som tilbringes sammen med en ung prest, ung kvinne eller ung voksen kan hjelpe dem å forstå kraften som er tilgjengelig for dem gjennom Jesu Kristi forsoning. Det kan gi en visjon som vil ha gjennomgripende innflytelse på hele deres liv.

Et av de beste eksemplene jeg har sett på en biskop som bidro til å gi denne slags visjon til sine ungdommer, var biskop Moa Mahe. Han ble kalt som første biskop i den tongansk-talende menigheten i San Francisco.²¹ Han var innvandrer fra Vava‘u på Tonga. Menigheten hans lå i nærheten av San Francisco flyplass i California, hvor han arbeidet.²²

Menigheten hadde et stort antall ungdommer, de fleste fra familier som nylig hadde emigrert til USA. Biskop Mahe underviste dem ikke bare i ord og ved eksempel hvordan de kunne være rettferdige Jesu Kristi disipler, men han hjalp dem også å se for seg hva de kunne bli og hjalp dem med å forberede seg til tempelet, misjon, utdannelse og arbeid. Han virket i nesten åtte år, og hans drømmer og ønsker for ungdommene ble virkelighet.

Nesten 90 prosent av de unge mennene i quorumene i Det aronske prestedømme dro på misjon. 15 unge menn og kvinner var de første medlemmene i sin familie som studerte ved et universitet.²³ Han møtte rektoren ved den lokale videregående skolen (ikke av vår tro), og de utviklet et vennskap og samarbeidet om hvordan de kunne hjelpe hver enkelt av de unge å oppnå verdige mål og overvinne problemer. Rektoren fortalte meg at biskop Mahe hjalp ham ved å arbeide med innvandrere fra alle trosretninger og som hadde det vanskelig. De unge visste at biskopen var glad i dem.

Dessverre døde biskop Mahe mens han virket som biskop. Jeg vil aldri glemme hans rørende og inspirerende begravelse. Det kom en stor folkemengde. Koret besto av mer enn 35 trofaste unge medlemmer som hadde vært på misjon eller gikk på universitetet, og som hadde vært ungdommer mens han virket som biskop. En som talte ga uttrykk for den intense takknemlighetsfølelsen de unge og unge voksne i menigheten hadde. Han hyllet biskop Mahe for visjonen han hadde gitt dem som forberedelse til livet og rettferdig tjeneste. Men aller viktigst: Biskop Mahe hadde hjulpet dem å bygge tro på Herren Jesus Kristus som grunnlaget i deres liv.

Nå, biskoper, uansett hvor dere tjener, i deres intervjuer og andre sammenhenger kan dere gi den typen visjon og bygge tro på Jesus Kristus. Dere kan gi mektige oppfordringer til å forandre adferd, forberede dem til livet og inspirere dem til å holde seg på paktens sti.

I tillegg kan dere hjelpe noen ungdommer som er i konflikt med foreldre om ting som er relativt ubetydelige.²⁴ I en tid da unge mennesker synes å ha størst konflikt med sine foreldre, er den som presiderer over deres quorum og som de svarer kirkelig til, også den personen foreldrene går til for å få tempelanbefaling. Dette setter biskopen i en unik stilling til å gi råd til både ungdom og deres foreldre når stridighet har skapt splid. Biskoper kan hjelpe begge til å se ting med et evig perspektiv og løse problemer av større eller mindre betydning. Vi anbefaler at biskoper ikke blir tildelt omsorgsfamilier, slik at de kan fokusere sin tid og energi på å gi omsorg til ungdommene og deres familie i denne typen situasjoner.²⁵

Jeg vet om en biskop som klarte å løse en alvorlig strid mellom en sønn og hans foreldre, som bragte harmoni inn i hjemmet og styrket forpliktelse til evangeliet. Biskopen hjalp foreldrene å forstå at det å strebe etter å være en Jesu Kristi disippel var viktigere enn nøyaktig hvordan og når gjøremål i hjemmet ble utført.

For å kunne tilbringe mer tid sammen med ungdom, uansett hvor de er, herunder på skolearrangementer eller aktiviteter, har biskopsråd blitt rådet til å delegere passende møter og rådføringstid med voksne. Selv om biskoper kan gi råd i akutte og presserende saker, anbefaler vi at delegering av kontinuerlig rådgivning med varige, mindre presserende saker som ikke innebærer vurdering av verdighet, tildeles medlemmer av eldstenes quorum eller Hjelpeforeningen – vanligvis presidentskaper eller omsorgsbrødre og -søstre. Ånden vil veilede lederne²⁶ til å velge de riktige medlemmene til å forestå denne rådgivningen. De som mottar dette delegerte rådgivningsoppdraget, er berettiget til å motta åpenbaring. Naturligvis må de alltid opprettholde streng taushetsplikt.

Omtenksomme ledere har alltid ofret noe for den oppvoksende generasjon. Det er her biskopsrådets medlemmer tilbringer mesteparten av tiden de bruker på tjeneste i Kirken.

Nå vil jeg gjerne si noen ord direkte til ungdommene og deretter til biskopene våre.

Mange av dere dyrebare, unge mennesker har kanskje ikke klart for dere hvem dere er og hvem dere kan bli. Likevel står dere på terskelen til de viktigste avgjørelsene dere skal ta i livet. Vær så snill og rådfør dere med både foreldrene deres og biskopen om viktige valg som ligger foran dere. La biskopen være din venn og rådgiver.

Vi er klar over at dere har prøvelser og fristelser som kommer mot dere fra alle kanter. Vi har alle behov for å omvende oss daglig, slik president Nelson har undervist. Snakk med biskopen om en hvilken som helst sak hvor en alminnelig dommer kan hjelpe deg å få ditt liv i orden med Herren som forberedelse til det “[store] verk” han har til deg i denne siste evangelieutdeling.²⁷ Som president Nelson har oppfordret deg til, vær så snill å kvalifisere deg til å være en del av Herrens ungdomsbataljon!²⁸

Så et ord til dere dyrebare biskoper på vegne av Kirkens ledere og medlemmer. Vi uttrykker vår dype takknemlighet til dere. Med de justeringer dere har blitt bedt om å gjøre de senere år, kjære biskoper, så vit hvor høyt vi elsker og verdsetter dere. Deres bidrag til riket kan nesten ikke uttrykkes med ord. Kirken har 30 900 biskoper og grenspresidenter i virksomhet på verdensbasis.²⁹ Vi hedrer hver av dere.

Noen ord og de hellige kallene de beskriver, er fylt av nesten en åndelig, ekstraordinær betydning. Et kall som biskop hører så avgjort med i toppsjiktet blant disse. Å tjene Herren i denne stillingen er betydningsfullt på så mange måter. Det å kalle, oppholde og beskikke en biskop er en erfaring man ikke glemmer. For meg rager det oppe blant et lite antall spesielle begivenheter i det vide spekteret og dybden av følelser den fremkaller. Den hører komfortabelt hjemme i et hierarki av dyrebare begivenheter som ekteskap og farskap som ikke kan beskrives med noen få ord.³⁰

Biskoper, vi oppholder dere! Biskoper, vi er glad i dere! Dere er i sannhet Herrens hyrder over hans hjord. Herren vil ikke svikte dere i disse hellige kallene. Dette vitner jeg om denne påskehelgen, i Jesu Kristi navn. Amen.