Slektshistorisk arbeid: En kilde til kraft
Det er så mye kraft vi kan motta ved å lære om våre forfedre.
Detalj fra Turning the Hearts [Vendte hjerter], av Annie Henrie Nader
Mormor bodde på gjesterommet i huset vårt de siste månedene av sitt liv. Fortsatt i dag, 18 år etter at hun døde, kaller vi rommet for “mormors rom”.
Jeg hadde en spesielt levende drøm for omtrent et år siden om at jeg gikk forbi mormors rom og at hun var der inne. Hun kom ut for å gi meg en stor klem og med tårer i øynene og et smil om munnen sa hun til meg: “Takk for at du elsker dine forfedre. Jeg klarer ikke uttrykke i ord hvor mye det betyr for oss.”
Etter denne drømmen har jeg aldri vært den samme.
Hvorfor skulle vi kjenne våre forfedres historier?
Under president Russell M. Nelsons verdensomspennende andakt til unge voksne i mai 2022, sa han:
“Ethvert rettferdig valg du gjør her, vil gi stort utbytte nå. Men rettferdige valg i jordelivet vil gi ufattelig utbytte i evigheten. Hvis du velger å inngå pakter med Gud og er trofast mot disse paktene, har du løftet om ‘herlighet evindelig og alltid’. [Abraham 3:26]
Disse sannhetene burde gi deg en sterk følelse av frykt for å gå glipp av noe. Du har muligheten til å nå Det celestiale rike. Den ultimate frykt vil være å gå glipp av Det celestiale rike, og ta til takke med et mindre rike, fordi du her på jorden bare valgte å etterleve lovene i et mindre rike.”1
Forestill deg hvordan det må føles for dine forfedre å bli husket i Herrens hus, når deres etterkommere fungerer som stedfortredere for ydmykt å gi dem et løfte om herlighet og frihet fra frykten for å gå glipp av noe slik president Nelson beskrev. Vi blir frelsere på Sions berg når vi utfører stedfortredende ordinanser for våre avdøde forfedre (se Obadja 1:21, se også Lære og pakter 103:9).
Jeg vil antyde at på en annen måte bidrar våre forfedre til å frelse oss. Våre forfedre, og Gud, har bidratt til det livet vi lever i dag.
Vet du hvilke ofre dine forfedre gjorde som har påvirket hvor du er i dag? Har du brukt tid på å bli kjent med dine forfedre? Vet du hvilke egenskaper eller erfaringer du har til felles med dem? Hvordan kan kunnskap om dette påvirke ditt liv?
Etter min erfaring viste det å lære om min tredje oldemor, Mary Jane Cutcliff, meg hvor stor innflytelse våre forfedre har på vårt liv. Mary Jane var en av mine første forfedre som ble døpt og ble medlem av Kirken, i Liverpool i England i 1857. Hun sluttet seg til Kirken etter å ha hatt en dyp åndelig opplevelse. Å lære om hennes overmåte store tro har inspirert meg til å handle i tro og stole på sannhetene som er blitt åpenbart til meg ved Ånden.
Et annet eksempel på mektige slektshistorier er kaptein Moroni, som rev i stykker kappen sin og brukte et stykke som sin Frihetens fane (se Alma 46:11–25). Denne delen av kappen hans var et symbol på deres felles stamfar, Josef, hvis “kjortel ble revet i mange stykker av [sine] brødre” (Alma 46:23) da han ble solgt til Egypt og overvant en legendarisk rekke utfordringer.
Ikke bare kjente kaptein Moroni denne mektige historien om sine forfedre, men han var i stand til å anvende den i sitt liv og inspirere andre til å huske Josefs historie, og ha tro og håp til å overvinne sine egne utfordringer. Å kjenne våre forfedres historier kan gjøre det samme for oss.
Kraften i slektshistorie
Eldste Rafael E. Pino i De sytti sa nylig at “regelmessig [deltagelse] i tempelarbeid og med å gjøre slektshistorie … er middelet til å forene og besegle familier for evigheten [se Lære og pakter 128:15].”2 Våre forfedre kan vise oss eksempler å følge og øke vårt ønske om å være evig forenet med vår familie.
Jeg hevdet at etter drømmen min om mormor, har jeg aldri vært den samme. Og denne påstanden er sann. Etter at jeg har dykket ned i slektshistorisk arbeid, har det vært en endring i mitt sinn. Jeg har blitt flittigere til å bli kjent med mine familiemedlemmer på begge sider av sløret.
President Nelson nevnte at den ultimate frykt for å gå glipp av noe ville være å gå glipp av Det celestiale rike. Min kjærlighet til Gud har alltid vært min motivasjon til å vende tilbake for å bo med ham i Det celestiale rike. Og ved å styrke min kjærlighet til mine forfedre, har min motivasjon økt. Jeg vet at Gud elsker alle sine barn. Han vil ikke at noen av oss skal gå glipp av evige familier og gleden ved celestial herlighet. Jeg er takknemlig for hans plan som gjør det mulig for meg å vende tilbake til ham og til min familie.
Akkurat nå kan jeg ikke fullt ut forstå hva min kjærlighet eller mitt slektshistoriske arbeid betyr for mine forfedre (som min mormor nevnte i drømmen), men jeg vet at vårt forhold er evig og at vår kjærlighet er gjensidig. Sløret blir tynnere og en dag vil det ikke lenger adskille oss fra våre kjære. Jeg gleder meg sånn til å se dem igjen en dag.