La det å gjøre godt være vår normal

Av eldste Rafael E. Pino

i De sytti

Hvis vi er standhaftige og urokkelige i å gjøre godt, vil våre skikker hjelpe oss å holde oss på paktens sti.

Jeg vil for alltid være takknemlig for mine oppgaver i Kirken som har medført at jeg har bodd i forskjellige land. I hvert av disse landene fant vi et stort mangfold av usedvanlige mennesker med ulike skikker og tradisjoner.

Vi har alle skikker og tradisjoner som er personlige, fra vår slekt eller gjennom samfunnet vi lever i, og vi håper å beholde alle som er i samsvar med evangeliets prinsipper. Oppbyggende skikker og tradisjoner er grunnleggende for vår innsats for å holde oss på paktens sti, og dem som er en hindring skulle vi forkaste.

En skikk er praksisen eller den hyppige og sedvanlige måten å tenke på for en person, kultur eller tradisjon. Ofte er det vi tenker og gjør på en sedvanlig måte, det vi anerkjenner som “normalt”.

La meg illustrere dette: Patricia, min kjære hustru, elsker å drikke kokosnøttvann og deretter spise kokosnøtten. Under vårt første besøk til Puebla i Mexico dro vi til et sted og kjøpte en kokosnøtt. Etter å ha drukket vannet, ba min hustru dem om å skjære opp kokosnøtten så hun kunne spise den. Da den kom tilbake, var den rødlig. De hadde drysset chili over den! Søt kokosnøtt med chili! Det virket så merkelig på oss. Men senere fikk vi vite at de merkelige var min hustru og jeg, som ikke spiste kokos med chili. I Mexico er det imidlertid ikke uvanlig, men veldig normalt.

Ved en annen anledning spiste vi sammen med noen venner i Brasil, og de serverte oss avokado. Da vi skulle til å strø salt på, sa vennene våre til oss: “Hva er det dere gjør? Vi har allerede strødd sukker på avokadoen!” Avokado med sukker! Det virket så rart for oss. Men så fant vi ut at de rare var min hustru og jeg, som ikke spiste avokado med sukker. Men i Brasil er avokado drysset med sukker helt normalt.

Det som er normalt for noen, kan virke rart for andre, avhengig av deres skikker og tradisjoner.

Hvilke skikker og tradisjoner er normale i vårt liv?

President Nelson har sagt: “I dag hører vi ofte om ‘en ny normal.’ Hvis du virkelig ønsker å omfavne en ny normal, oppfordrer jeg deg til å vende ditt hjerte, ditt sinn og din sjel i større grad til vår himmelske Fader og hans Sønn, Jesus Kristus. La det være din nye normal” (“En ny normal”, Liahona, nov. 2020, 118).

Denne oppfordringen er til alle. Det spiller ingen rolle om vi er fattige eller rike, utdannede eller uskolerte, gamle eller unge, syke eller friske. Han oppfordrer oss til å la de “normale” tingene i vårt liv være de som bidrar til å holde oss på paktens sti.

Ingen land inneholder helheten av det som er godt eller beundringsverdig. Derfor, slik som Paulus og profeten Joseph Smith underviste:

“Vi trakter etter alt som er dydig, skjønt, prisverdig og godt” (13. trosartikkel).

“Alt som … er ros verd – gi akt på det!” (Filipperne 4:8).

Legg merke til at dette er en formaning, ikke bare en kommentar.

Jeg vil be alle om å ta et øyeblikk og overveie våre skikker og hvordan de påvirker vår familie.

Blant de fantastiske vaner som skulle være normale for Kirkens medlemmer, er disse fire:

1. Personlig studium og familiestudium av Skriftene. For å bli omvendt til Herren Jesus Kristus, er hver enkelt personlig ansvarlig for å lære evangeliet. Foreldre er ansvarlige for å undervise sine barn i evangeliet (se Lære og pakter 68:25; 93:40).

2. Personlig bønn og familiebønn. Frelseren befaler oss om å be alltid (se Lære og pakter 19:38). Bønn gjør det mulig for oss å kommunisere personlig med vår himmelske Fader, i hans Sønn Jesu Kristi navn.

3. Delta på nadverdsmøtet hver uke (se 3 Nephi 18:1–12; Moroni 6:5–6). Vi gjør dette for å minnes Jesus Kristus når vi tar nadverden. I denne ordinansen fornyer Kirkens medlemmer sin pakt om å påta seg Frelserens navn, alltid minnes ham og holde hans bud (se Lære og pakter 20:77, 79).

4. Delta regelmessig i tempelarbeid og med å gjøre slektshistorie. Dette arbeidet er middelet til å forene og besegle familier for evigheten (se Lære og pakter 128:15).

Hva føler vi når vi hører disse fire tingene? Er de en del av vårt normale liv?

Det er mange andre tradisjoner som kan være en del av normaliteten vi har adoptert, og dermed la Gud råde i vårt liv.

Hvordan kan vi avgjøre hva som skal være normalt i vårt liv og i vår familie? I Skriftene finner vi et godt forbilde. I Mosiah 5:15 står det: “Jeg [vil] dere skal være standhaftige og urokkelige, alltid rike på gode gjerninger.”

Jeg elsker disse ordene, for vi vet at det som blir normalt i vårt liv, er det vi gjentar om og om igjen. Hvis vi er standhaftige og urokkelige i å gjøre godt, vil våre skikker være i samsvar med evangeliets prinsipper, og de vil hjelpe oss å holde oss på paktens sti.

President Nelson har også rådet oss: “Omfavn din nye normal ved å omvende deg hver dag. Søk å være stadig renere i tanke, ord og gjerning. Yt omsorgstjeneste for andre. Bevar et evig perspektiv. Foredle dine kall. Og uansett hvilke utfordringer dere har, mine kjære brødre og søstre, lev hver dag slik at du er bedre forberedt til å møte din Skaper” (“En ny normal”, 118).

Nå er det ikke rart, hverken for min hustru Patricia eller meg, å spise kokosnøtt med chili og avokado med sukker – faktisk liker vi det. Opphøyelse er imidlertid noe langt mer overordnet enn en smakspreferanse. Det er et emne knyttet til evigheten.

Jeg ber om at vår normal må gjøre det mulig for oss å oppleve en “lykkelig tilstand som aldri tar slutt,” som loves dem som holder Guds bud (Mosiah 2:41), og mens vi gjør dette, at vi kan være i stand til å si: “Og det skjedde at vi levde på en måte som bragte lykke” (2 Nephi 5:27).

Mine kjære brødre og søstre, jeg vitner om de 15 mennene som vi oppholder som profeter, seere og åpenbarere, innbefattet president Russell M. Nelson. Jeg vitner om at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er sann. Jeg vitner spesielt om Jesus Kristus, vår Frelser og Forløser, i Jesu Kristi navn. Amen.