Vær trofast mot Gud og hans verk
Vi må alle søke vårt eget vitnesbyrd om Jesus Kristus, holde våre lidenskaper i tømme, omvende oss fra våre synder … og være trofaste mot Gud og hans verk.
I oktober i fjor fikk jeg, sammen med president M. Russell Ballard og eldste Jeffrey R. Holland, i oppdrag å besøke Storbritannia, hvor vi alle tre virket som unge misjonærer. Vi hadde privilegiet å undervise og vitne, så vel som å gjenoppleve Kirkens tidlige historie på De britiske øyer hvor min tippoldefar Heber C. Kimball og hans medarbeidere hadde vært de første misjonærene.1
President Russell M. Nelson, ertet oss med hensyn til dette oppdraget, og bemerket at det var uvanlig å gi tre apostler i oppdrag å besøke området der de hadde virket som misjonærer i sin ungdom. Han erkjente at alle ønsker å få i oppdrag å besøke sin tidligere misjon. Med et stort smil om munnen forklarte han kort presedensen med at hvis det finnes tre andre apostler som virket i samme misjon for over 60 år siden, kan de også få et lignende oppdrag.
Som forberedelse til dette oppdraget, leste jeg om igjen Life of Heber C. Kimball, skrevet av hans barnebarn, Orson F. Whitney, som senere ble kalt til apostelembedet. Denne boken fikk jeg av min kjære mor da jeg var nesten syv år gammel. Vi forberedte oss til være med på innvielsen av This Is the Place Monument 24. juli 1947 med president George Albert Smith.2 Hun ville at jeg skulle vite mer om min slektning Heber C. Kimball.
Denne boken inneholder en dyptgripende uttalelse tilskrevet president Kimball, og som har betydning for vår tid. Før jeg deler uttalelsen, la meg gi litt bakgrunnsinformasjon.
Mens profeten Joseph Smith satt i Liberty fengsel, hadde apostlene Brigham Young og Heber C. Kimball, under forferdelige uheldige omstendigheter, ansvaret for å føre tilsyn med evakueringen av de hellige fra Missouri. Evakueringen var i stor grad nødvendig på grunn av utryddelsesordren som ble utstedt av guvernør Lilburn W. Boggs.3
Nesten 30 år senere reflekterte Heber C. Kimball, som da var i Det første presidentskap, over denne historien og underviste til en ny generasjon: “La meg si dere at mange av dere vil oppleve en tid da dere vil få alle de vanskeligheter, prøvelser og all den forfølgelse dere kan tåle, og rikelig av anledninger til å vise at dere er trofaste mot Gud og hans verk.”4
Heber fortsatte: “For å takle vanskelighetene som vil komme, er det nødvendig at dere selv har kunnskap om dette verks sannhet. Vanskelighetene vil være av en slik karakter at den mann eller kvinne som ikke har denne personlige kunnskapen eller dette vitnesbyrdet, vil falle. Hvis dere ikke har et vitnesbyrd, må dere leve rettskaffent og påkalle Herren og ikke opphøre med det før dere får et vitnesbyrd. Hvis dere ikke gjør det, vil dere ikke bli stående … Tiden vil komme da ingen mann eller kvinne kan klare seg på lånt lys. Enhver må bli ledet av det lys som er i ham selv … Hvis du ikke har det, vil du ikke klare deg. Søk derfor å få et vitnesbyrd om Jesus og hold fast ved det, slik at du når prøvelsen kommer, ikke skal snuble og falle.”5
Vi trenger alle et personlig vitnesbyrd om Guds verk6 og Jesu Kristi avgjørende rolle. Kapittel 76 i Lære og pakter handler om de tre herlighetsgradene og sammenligner celestial herlighet med solen. Det sammenligner så det terrestriale rike med månen.7
Det er interessant at solen har sitt eget lys, mens månens lys er reflektert eller “lånt lys”. Angående det terrestriale rike fastslår vers 79: “Disse er de som ikke er tapre i Jesu vitnesbyrd.” Vi kan ikke oppnå Det celestiale rike og bo sammen med Gud Faderen på lånt lys. Vi trenger vårt eget vitnesbyrd om Jesus Kristus og hans evangelium.
Vi lever i en verden hvor ugudelighet florerer8 og hjerter vender seg fra Gud på grunn av menneskebud.9 Et av de mest overbevisende eksemplene i Skriftene på Heber C. Kimballs anmodning om å søke et vitnesbyrd om Guds verk og Jesus Kristus, fremsettes i Almas råd til sine tre sønner – Helaman, Shiblon og Corianton.10 To av sønnene hans hadde vært trofaste mot Gud og hans verk. Men én sønn hadde tatt noen svært dårlige avgjørelser. For meg er det viktigste ved Almas råd at han formidlet dem som far, til nytte for sine egne barn.
Almas første prioritet, i likhet med Heber C. Kimballs, var at hver av dem hadde et vitnesbyrd om Jesus Kristus og var trofast mot Gud og hans verk.
I Almas bemerkelsesverdige undervisning til sin sønn Helaman gir han et dyptgripende løfte om at de som “setter sin lit til Gud, skal bli styrket i sine prøvelser og sine vanskeligheter og sine lidelser og skal bli løftet opp på den siste dag”.11
Selv om Alma hadde mottatt en tilkjennegivelse der han så en engel, er dette sjeldent. Tilskyndelser fra Den hellige ånd er mer typiske. Disse tilskyndelsene kan være like viktige som tilkjennegivelser fra engler. President Joseph Fielding Smith underviste: “[Inntrykk] på sjelen som kommer fra Den hellige ånd, er langt viktigere enn et syn. Der Ånden taler til ånden, [er] inntrykket på sjelen langt vanskeligere å viske ut.”12
Dette leder oss til Almas råd til sin andre sønn, Shiblon. Shiblon var rettferdig, som sin bror Helaman. Rådet jeg ønsker å understreke, står i Alma 38:12, som blant annet lyder: “Hold alle dine lidenskaper i tømme så du kan bli fylt med kjærlighet.”
Hold i tømme er interessante ord. Når vi rir på en hest, bruker vi tømmene til å lede den. Et godt synonym kan være å rettlede, kontrollere eller begrense. Det gamle testamente forteller oss at vi ropte av glede da vi fikk vite at vi ville få et fysisk legeme.13 Kroppen er ikke ond – den er vakker og viktig – men noen lidenskaper, hvis de ikke brukes riktig og holdes passende i tømme, kan adskille oss fra Gud og hans verk og påvirke vårt vitnesbyrd negativt.
La oss snakke om spesielt to lidenskaper – først sinne og deretter begjær.14 Det er interessant at hvis de ikke blir holdt i tømme eller forblir ukontrollert, kan de forårsake stor hjertesorg, redusere Åndens innflytelse og adskille oss fra Gud og hans verk. Djevelen benytter enhver anledning til å fylle vårt liv med bilder av vold og umoral.
I noen familier er det ikke uvanlig at en sint mann eller hustru slår en ektefelle eller et barn. I juli deltok jeg i et av Storbritannias parlamentariske forum for alle partier i London.15 Vold mot kvinner og ungdom ble fremhevet som et betydelig verdensomspennende problem. I tillegg til vold, har andre vært utsatt for verbale overgrep. Familieerklæringen forteller oss at de “som mishandler sin ektefelle eller sine barn, …en dag vil stå til ansvar for Gud.”16
President Nelson understreket dette sterkt i går morges.17 Vær så snill og bestem deg for at uansett om foreldrene dine har mishandlet deg eller ikke, skal ikke du, fysisk eller verbalt eller følelsesmessig, mishandle din ektefelle eller dine barn.
I vår tid er en av de viktigste utfordringene stridigheter og verbale overgrep knyttet til samfunnsspørsmål. I mange tilfeller har sinne og krenkende språk erstattet fornuft, diskusjon og høflighet. Mange har kastet til side formaningen fra Frelserens seniorapostel, Peter, om å søke Kristus-lignende egenskaper som avholdenhet, tålmodighet, gudfryktighet, broderlig vennlighet og nestekjærlighet.18 De har også kastet til side den Kristus-lignende egenskapen ydmykhet.
I tillegg til å kontrollere vårt sinne og holde andre lidenskaper i tømme, må vi leve et rent moralsk liv ved å styre våre tanker, vårt språk og våre handlinger. Vi må unngå pornografi, tenke over og vurdere om det vi lar strømme i vårt hjem er passende, og unngå enhver form for syndig adferd.
Dette bringer oss til Almas råd til hans sønn Corianton. I motsetning til sine brødre, Helaman og Shiblon, var Corianton involvert i moralsk overtredelse.
Fordi Corianton hadde deltatt i umoralske handlinger, var det nødvendig for Alma å undervise ham om omvendelse. Han måtte undervise ham om hvor alvorlig synd er, og deretter hvordan han skulle omvende seg.19
Så Almas forebyggende råd er å holde lidenskaper i tømme, men hans råd til dem som har overtrådt, var å omvende seg. President Nelson ga medlemmene dyptgripende råd om omvendelse på generalkonferansen i april 2019. Han gjorde det klart at daglig omvendelse er en vesentlig del av vårt liv. “Omvendelse er ikke en hendelse, det er en prosess. Det er nøkkelen til lykke og fred i sinnet,” underviste han. “Daglig omvendelse er veien til renhet, og renhet gir kraft.”20 Hvis Corianton hadde gjort det president Nelson rådet til, ville han ha omvendt seg så snart han hadde begynt å gi næring til urene tanker. Store overtredelser ville ikke ha funnet sted.
Det avsluttende rådet Alma ga sine sønner, er noe av den viktigste læren i Skriftene. Det angår forsoningen som ble utført av Jesus Kristus.
Alma vitnet om at Kristus vil ta bort synd.21 Uten Frelserens forsoning vil rettferdighetens evige prinsipp kreve straff.22 På grunn av Frelserens forsoning kan barmhjertigheten råde for dem som har omvendt seg og den kan la dem vende tilbake til Guds nærhet. Vi gjør lurt i å grunne på denne vidunderlige læren.
Ingen kan vende tilbake til Gud ved sine egne gode gjerninger alene. Vi trenger å gjøre nytte av Frelserens offer. Vi har alle syndet, og det er bare gjennom Frelserens forsoning at vi kan motta barmhjertighet og bo hos Gud.23
Alma ga også fantastiske råd til Corianton som gjelder alle oss som har gjennomgått eller vil gjennomgå omvendelsesprosessen, uavhengig av om syndene er små eller så alvorlige som de Corianton hadde begått. Vers 29 i Alma kapittel 42 lyder: “Og nå, min sønn, jeg vil ikke at du skal være urolig mer på grunn av disse ting, men bare føle uro over dine synder, en uro som skal bringe deg ned til omvendelse.”
Corianton fulgte Almas råd og både omvendte seg og tjente hederlig. På grunn av Frelserens forsoning er helbredelse tilgjengelig for alle.
På Almas tid, på Hebers tid og i vår tid må vi alle søke vårt eget vitnesbyrd om Jesus Kristus, holde våre lidenskaper i tømme, omvende oss fra våre synder, finne fred gjennom Jesu Kristi forsoning og være trofaste mot Gud og hans verk.
I en tale nylig og igjen i formiddag, sa president Russell M. Nelson det slik: “Jeg ber dere inntrengende om å ta ansvar for deres eget vitnesbyrd om Jesus Kristus. Arbeid for det. Ei det. Ta vare på det. Gi det næring slik at det vil vokse … Se så etter mirakler i ditt liv.”24
Jeg er takknemlig for at vi nå skal få høre fra president Nelson. Jeg vitner om at president Russell M. Nelson er Herrens profet for vår tid. Jeg elsker og verdsetter den fantastiske inspirasjon og veiledning vi mottar gjennom ham.
Som en Herren Jesu Kristi apostel bærer jeg mitt sikre vitnesbyrd om Frelserens guddommelighet og hans forsoning i Jesu Kristi navn. Amen.