Evig lykkelig
Sann, varig glede og en evighet sammen med dem vi er glad i, er selve kjernen i Guds plan for lykke.
Venner, kjære brødre og søstre, husker dere da dere trodde, eller ønsket å tro på “lykkelig alle sine dager”?
Så skjer livet. Vi “vokser opp”. Relasjoner blir kompliserte. Denne verden er støyende, overfylt, påtrengende, med forestillinger og posisjoner. Men dypt i vårt hjerte1 tror eller ønsker vi å tro, at på et eller annet sted, på en eller annen måte kan vi være evig lykkelig.
“Evig lykkelig” er ikke eventyrets innbilte ting. Sann, varig glede og en evighet sammen med dem vi er glad i, er selve kjernen i Guds plan for lykke. Hans kjærlig forberedte måte kan gjøre vår evige reise evig lykkelig.
Vi har mye å feire og som vi kan være takknemlige for. Allikevel er ingen av oss fullkomne, og det er heller ingen familie. Våre relasjoner omfatter kjærlighet, sosial omgang og personlighet, men ofte også gnisninger, sår, noen ganger dyp smerte.
“For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus.”2 Levende i Jesus Kristus omfatter udødelighet – vår fysiske oppstandelse, som er hans gave til oss. Når vi lever med tro og lydighet, kan levende i Kristus også innbefatte et gledesfylt evig liv sammen med Gud og dem vi er glad i.
På en bemerkelsesverdig måte trekker Herrens profet oss nærmere vår Frelser, blant annet gjennom hellige tempelordinanser og pakter som kommer nærmere oss flere steder. Vi har en dyptgripende mulighet og gave til å oppdage ny åndelig forståelse, kjærlighet, omvendelse og tilgivelse overfor hverandre og vår familie, i tid og evighet.
Med tillatelse deler jeg to hellige, uvanlig åndelige opplevelser fortalt av venner om at Jesus Kristus forener familier ved å helbrede konflikter gjennom flere generasjoner.3 Siden den er “altomfattende og evig”,,4 og “sterkere enn dødens bånd”,5 kan Jesu Kristi forsoning hjelpe oss å bringe fred til vår fortid og håp til vår fremtid.
Da de sluttet seg til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, gledet min venn og hennes mann seg over å lære at familieforhold ikke trenger å være “inntil døden skiller dere ad”. I Herrens hus kan familier bli forenet for evig (beseglet).
Men min venn ønsket ikke å bli beseglet til sin far. “Han var ingen god ektemann til min mor. Han var ikke en god pappa til barna sine,” sa hun. “Pappa må vente. Jeg har ikke noe ønske om å utføre hans tempelarbeid og bli beseglet til ham i evigheten.”
I et år fastet og ba hun, og snakket mye med Herren om sin far. Til slutt var hun klar. Tempelarbeidet for hennes far ble utført. Senere sa hun: “Da jeg sov viste pappa seg for meg i en drøm, kledd i hvitt. Han hadde forandret seg. Han sa: ‘Se på meg. Jeg er helt ren. Takk for at du gjorde arbeidet for meg i tempelet.’” Faren hennes tilføyde: “Stå opp og dra tilbake til tempelet. Din bror venter på å bli døpt.”
Min venn sier: “Mine forfedre og de som har gått bort, venter ivrig på at arbeidet deres skal bli gjort.”
“For meg,” sier hun, “er tempelet et sted for helbredelse, læring og anerkjennelse av Jesu Kristi forsoning.”
Den andre opplevelsen. En annen venn gransket flittig sin slektshistorie. Han ønsket å finne oldefaren sin.
Tidlig en morgen sa min venn at han følte en manns åndelige tilstedeværelse på rommet sitt. Mannen ønsket å bli funnet og bli kjent i sin familie. Mannen angret på en feil som han nå hadde omvendt seg fra. Mannen hjalp vennen min å innse at vennen min ikke hadde noen DNA-forbindelse med personen han trodde var oldefaren hans. “Med andre ord,” sa min venn, “hadde jeg oppdaget min oldefar og funnet ut at han ikke var den personen våre slektsopptegnelser sa var vår oldefar.”
Hans familieforhold gjorde ting tydelig, sa min venn: “Jeg føler meg fri, jeg fikk fred. Det gjør hele forskjellen å vite hvem familien min er.” Min venn sier: “En bøyd gren betyr ikke et dårlig tre. Hvordan vi kommer inn i denne verden er mindre viktig enn den vi er når vi forlater den.”
De hellige skrifter og hellige opplevelser om personlig helbredelse og fred, blant annet med dem som lever i åndeverdenen, understreker fem doktrinære prinsipper.
For det første: Sentralt i Guds plan for forløsning og lykke lover Jesus Kristus, gjennom sin forsoning, å forene vår ånd og vårt legeme, “for aldri mer å skilles ad, så [vi kan] motta en fylde av glede.”6
For det annet: Forsoning – [at-one-ment på engelsk] i Kristus – kommer når vi utøver tro og bærer frukt til omvendelse.7 Som i jordelivet, så i udødeligheten. Tempelordinanser i seg selv forandrer ikke oss eller dem som er i åndeverdenen. Men disse guddommelige ordinansene muliggjør helliggjørende pakter med Herren, som kan bringe oss i harmoni med ham og hverandre.
Vår glede blir fullkommen når vi føler Jesu Kristi nåde og tilgivelse for oss. Og når vi tilbyr det mirakel hans nåde og tilgivelse er til hverandre, kan barmhjertigheten vi mottar og barmhjertigheten vi gir, bidra til å gjøre livets urettferdighet rettferdig.8
For det tredje: Gud kjenner og elsker oss fullkomment. “Gud lar seg ikke spotte”,9 han kan heller ikke bedras. Med fullkommen barmhjertighet og rettferdighet omfavner han de ydmyke og angrende i sine trygghets armer.
I Kirtland tempel så profeten Joseph Smith i et syn sin bror Alvin frelst i Det celestiale rike. Profeten Joseph undret seg, siden Alvin døde før han mottok dåpens frelsende ordinans.10 Trøstende forklarte Herren hvorfor: Herren “vil dømme [oss] etter [våre] gjerninger – etter [våre] hjerters ønsker”.11 Vår sjel bærer vitnesbyrd om våre gjerninger og ønsker.
Heldigvis vet vi at de levende og “de døde som omvender seg, vil bli forløst ved å adlyde ordinansene i Guds hus”12 og Kristi forsoning. I åndeverdenen har også de som er i synd og overtredelse, anledning til å omvende seg.13
Til sammenligning vil de som bevisst velger ugudelighet, som bevisst utsetter omvendelse, eller som på en hvilken som helst planlagt eller vitende måte bryter budene og planlegger en enkel omvendelse, bli dømt av Gud og ha en “klar erindring om all [sin] skyld”.14 Vi kan ikke bevisst synde på lørdag, og deretter forvente automatisk tilgivelse ved å ta del i nadverden på søndag. Til misjonærer eller andre som sier at det å følge Ånden innebærer å ikke måtte adlyde misjonsnormer eller budene, må dere huske at det å adlyde misjonsnormer og budene innbyr Ånden. Ingen av oss skulle utsette omvendelse. Omvendelsens velsignelser begynner når vi begynner å omvende oss.
For det fjerde: Herren gir oss guddommelig mulighet til å bli ham mer lik når vi tilbyr stedfortredende frelsende tempelordinanser som andre trenger, men ikke kan utføre for seg selv. Vi blir mer fullstendige og fullkommengjorte15 når vi blir “redningsmenn … på Sions berg.”16 Når vi tjener andre, kan Forjettelsens hellige ånd godkjenne ordinansene og helliggjøre både giver og mottager. Både giver og mottager kan inngå og utdype forvandlende pakter, og med tiden motta velsignelsene som ble lovet Abraham, Isak og Jakob.
Til slutt, den femte: Som den gylne regel17 lærer oss, oppfordrer en helliggjørende symmetri i omvendelse og tilgivelse oss alle til å tilby andre det vi selv trenger og ønsker.
Noen ganger setter vår villighet til å tilgi en annen både dem og oss i stand til å tro at vi kan omvende oss og bli tilgitt. Noen ganger kommer villigheten til å omvende seg og evnen til å tilgi til forskjellige tider. Vår Frelser er vår Mellommann hos Gud, men han hjelper oss også å forstå oss selv og hverandre når vi kommer til ham. Spesielt når sår og smerter er dype, er det vanskelig å reparere våre relasjoner og helbrede vårt hjerte, det er kanskje umulig for oss på egenhånd. Men himmelen kan gi oss styrke og visdom utover vår egen til å vite når vi skal holde fast og hvordan vi skal gi slipp.
Vi er mindre alene når vi innser at vi ikke er alene. Vår Frelser forstår alltid.18 Med vår Frelsers hjelp kan vi overgi vår stolthet, vår smerte, våre synder til Gud. Uansett hvordan vi kan føle oss når vi begynner, blir vi friskere når vi stoler på at han vil helbrede våre relasjoner.
Herren, som ser og forstår fullkomment, tilgir den han vil. Vi (som er ufullkomne) skal tilgi alle. Når vi kommer til vår Frelser, fokuserer vi mindre på oss selv. Vi dømmer mindre og tilgir mer. Å stole på hans fortjeneste, barmhjertighet og nåde19 kan frigjøre oss fra stridigheter, sinne, overgrep, forsømmelse, urettferdighet og fysiske og psykiske utfordringer som noen ganger kommer med et fysisk legeme i en jordisk verden. Evig lykkelig betyr ikke at ethvert forhold vil være lykkelig og evig. Men tusen år når Satan er bundet20, kan gi oss nødvendig tid og overraskende måter å vise kjærlighet på, forstå og finne ut av ting på, når vi forbereder oss til evigheten.
Vi finner himmelens sosiale omgang i hverandre.21 Guds gjerning og herlighet innbefatter å tilveiebringe evig lykke.22 Evig liv og opphøyelse er å kjenne Gud og Jesus Kristus slik, gjennom guddommelig kraft. Hvor de er skal vi være.23
Kjære brødre og søstre, Gud vår himmelske Fader og hans elskede Sønn lever. De tilbyr fred, glede og helbredelse til alle slekter og tungemål, til hver enkelt av oss. Herrens profet leder an. Åpenbaringen i de siste dager fortsetter. Måtte vi komme nærmere vår Frelser i Herrens hellige hus, og måtte han bringe oss nærmere Gud og hverandre, når vi knytter våre hjerter sammen i Kristus-gitt medfølelse, sannhet og barmhjertighet i alle våre generasjoner – i tid og evighet, evig lykkelig. I Jesus Kristus er det mulig. I Jesus Kristus er det sant. Dette vitner jeg om i Jesu Kristi hellige navn. Amen.