Er du fortsatt villig?
Vår villighet til å følge Jesus Kristus står direkte i proporsjon til hvor mye tid vi forplikter oss til å stå på hellige steder.
En søndag, mens jeg forberedte meg til å ta del i nadverden etter flere uker med oppdrag på stavskonferanser, fikk jeg en interessant tanke.
Da presten begynte å velsigne brødet, presset ord jeg hadde hørt så mange ganger før, kraftig på mitt sinn og hjerte. “Og vitne for deg, O Gud, du evige Fader, at de er villige til å påta seg din Sønns navn og alltid minnes ham og holde hans bud som han har gitt dem, så hans Ånd alltid kan være hos dem.”1 Hvor mange ganger har vi vitnet for Gud om at vi er villige?
Mens jeg grunnet på betydningen av disse hellige ordene, gjorde ordet villig inntrykk på meg som aldri før. En flom av gode og hellige opplevelser fylte mitt sinn og hjerte, med kjærlighet og takknemlighet for Frelserens sonoffer og hans avgjørende rolle i Faderens forløsningsplan for min familie og meg. Så hørte jeg og kjente bønnens gjennomtrengende ord for vannet: “Så de kan vitne for deg … at de alltid minnes ham.”2 Jeg forsto tydelig i det øyeblikket at det å holde mine pakter må være mer enn gode hensikter.
Deltagelse i nadverden er ikke et passivt religiøst ritual som bare antyder vårt samtykke. Det er en mektig påminnelse om hvor reell og sentral Kristi altomfattende forsoning er og behovet for alltid å minnes ham og holde hans bud. Villighet til å fokusere på Frelseren er så avgjørende, at det er det sentrale budskapet i de to mest siterte skriftstedene i Kirken – nadverdsbønnene. Å forstå sannheten om hva vår himmelske Fader så villig tilbyr hver enkelt av oss gjennom sin enbårne Sønn, skulle fremkalle vår ytterste innsats for til gjengjeld alltid å være villige.
Er vår egen åndelige grunnvoll solid bygget på Jesus Kristus?
Hvis vår åndelige grunnvoll er overfladisk, kan vi være tilbøyelige til å basere vår villighet på en sosial kost-nytteanalyse eller en personlig ulempeindeks. Og hvis vi omfavner fremstillingen om at Kirken hovedsakelig består av utdaterte eller politisk ukorrekte sosiale retningslinjer, urealistiske personlige restriksjoner og tidsforpliktelser, vil vår konklusjon om villighet være like mangelfull. Vi skulle ikke forvente at prinsippet om villighet vil være en positiv trend blant influencere på sosiale medier eller blant TikTok-entusiaster. Menneskers forskrifter er sjelden i samsvar med guddommelig sannhet.
Kirken er et samlingssted for ufullkomne personer som elsker Gud og er villige til å følge Herren Jesus Kristus. Denne villigheten er forankret i at Jesus er Kristus, den levende Guds Sønn. Denne guddommelige sannheten kan bare kjennes ved Den hellige ånds kraft. Derfor står vår villighet i direkte proporsjon til hvor mye tid vi forplikter oss til å stå på hellige steder, der Den hellige ånds innflytelse er tilstede.
Vi gjør klokt i å bruke mer tid på meningsfylte samtaler hvor vi drøfter våre bekymringer med vår Fader i himmelen, som elsker oss, og mindre tid til å søke meningene fra stemmene til andre som ikke gjør det. Vi kan også velge å endre vår daglige nyhetsfeed til Kristi ord i De hellige skrifter og til profetiske ord fra hans levende profeter.
Betydningen vi legger på vår helligholdelse av sabbatsdagen, betale en ærlig tiende, ha en gyldig tempelanbefaling, gå i tempelet og overholde våre hellige tempelpakter, er alle sterke indikatorer på vår villighet og bevis på vår forpliktelse. Er vi villige til å gjøre mer enn en overfladisk innsats for å styrke vår tro på Kristus?
Vår himmelske Fader elsker oss fullkomment, men denne kjærligheten har store forventninger. Han forventer at vi villig setter Frelseren i sentrum av vårt liv. Frelseren er vårt fullkomne eksempel på villighet til å underkaste oss Faderen i alle ting. Han er “veien og sannheten og livet”.3 Han har sonet villig for våre synder. Villig letter han våre byrder, stiller vår frykt, gir oss styrke og bringer fred og forståelse til vårt hjerte i tider med nød og sorg.
Likevel er tro på Jesus Kristus et valg. “Selv om dere ikke kan gjøre mer enn ønske å tro”4 på hans ord, har vi et utgangspunkt for å begynne eller nullstille vår trosreise. Hans ord, hvis de plantes i vårt hjerte som et frø og pleies med stor omsorg, vil slå rot, og vår tro vil vokse til visshet og bli et handlingens og kraftens prinsipp. Mormons bok er vår mest effektive ressurs for å utvikle tro. Villighet er troens katalysator.
Jordelivet er, etter guddommelig forordning, ikke lett og noen ganger kan det være overveldende. Men likefullt “[er vi] til for å kunne ha glede”!5 Å fokusere på Frelseren og våre hellige pakter gir varig glede! Hensikten med jordelivet er å bevise vår villighet. “Den store prøve i livet [og prisen for disippelskap], er å høre Guds vilje og så gjøre den.”6 Sant disippelskap fører til en fylde av glede. Er vi villige til å betale prisen for disippelskap?
Paktens sti er ingen enkel sjekkliste. Det er en prosess med åndelig vekst og en dypere forpliktelse overfor Jesus Kristus. Hovedhensikten med ethvert bud, prinsipp, enhver pakt og ordinans er å bygge opp tro og tillit til Kristus. Vår beslutning om å la Kristus stå sentralt i vårt liv, må derfor være konsekvent – ikke betinget, situasjonsbestemt eller overfladisk. Vi har ikke råd til å ta feriedager eller fri fra vår villighet til å “stå som Guds vitner til alle tider og i alle ting og på alle steder.”7 Disippelskap er ikke billig, for Den hellige ånds veiledning er uvurderlig.
Herren tenkte utvilsomt på vår tid da han forkynte lignelsen om de ti jomfruer. Om de fem som var kloke, sa han: De “har antatt Den Hellige Ånd som sin veileder og [er] ikke blitt ført vill,”8 mens de uforstandiges lamper “slokner” på grunn av mangel på olje.9 Kanskje Nephis ord best beskriver disse en gang trofaste medlemmene av Kirken: “Og andre vil han berolige og lulle dem inn i verdslig trygghet så de sier: Alt er vel i Sion.”10
Verdslig sikkerhet er å søke etter og stole på verdslige ting istedenfor Kristus – med andre ord, å se gjennom en verdslig linse istedenfor en åndelig linse. Den hellige ånd gir oss evnen til å se “tingene som de virkelig er og … som de virkelig vil bli.”11 Bare “ved Den Hellige Ånds kraft kan [vi] vite sannheten i alle ting”12 og ikke bli bedratt. Vi setter Kristus i sentrum av vårt liv og lover at vi er villige til å adlyde hans bud, ikke fordi vi er blinde, men fordi vi kan se.13
Hva med de uforstandige jomfruene? Hvorfor var de uvillige til å bære en kanne med åndelig olje? Utsatte de det ganske enkelt? Var de kanskje for likegyldige fordi det var ubeleilig eller virket unødvendig? Uansett grunn ble de bedratt med hensyn til Kristi avgjørende rolle. Dette har vært Satans grunnleggende bedrag helt fra begynnelsen, og årsaken til at deres vitnesbyrdslamper til slutt sloknet på grunn av mangel på åndelig olje. Denne lignelsen er en moderne metafor for vår tid. Mange forlater Frelseren og sine pakter lenge før de forlater hans kirke.
Vi lever i tider lenge forutsagt av oldtidens profeter, en dag da Satan raser “i menneskenes barns hjerter og oppegge[r] dem til vrede mot det som er godt”.14 Mange av våre ungdommer og altfor mange av oss, lever i en virtuell verden på Internett som er full av underholdning og meldinger som er fiendtlig innstilt til guddommelig identitet og tro på Kristus.
Den sterkeste åndelige innflytelsen i et barns liv er det gode eksempelet fra kjærlige foreldre og besteforeldre som trofast holder sine egne hellige pakter. Bevisste foreldre underviser sine barn om tro på Herren Jesus Kristus, slik at de også “kan vite hvilken kilde de kan se hen til for å få forlatelse for sine synder.”15 Likegyldig og inkonsekvent overholdelse av paktene fører til åndelig skade. Den åndelige skaden er ofte størst på våre barn og barnebarn, den oppvoksende generasjon. Foreldre og besteforeldre, er vi fortsatt villige?
President Russell M. Nelson har sagt: “I tiden fremover vil det ikke være mulig å overleve åndelig uten Den hellige ånds veiledende, rettledende, trøstende og konstante innflytelse.”16 Dette er en klar og umiskjennelig advarsel for å forberede våre lamper og øke våre åndelige oljereserver. Er vi fortsatt villige til å følge de levende profeter? Hva er nivået av åndelig olje i lampen din? Hvilke endringer i ditt personlige liv vil gjøre deg i stand til stadig å ha Den hellige ånds innflytelse?
I dag, som på Jesu tid, vil det være dem som vil vende seg bort, uvillige til å godta prisen for disippelskap. Når hard og hatefull kritikk i økende grad rettes mot Frelserens kirke og dem som følger ham, vil vårt disippelskap kreve større villighet til å rette opp og styrke vår åndelige ryggrad og ikke bry oss om dem.17
Hvis vår åndelige grunnvoll bygges solid på Jesus Kristus, vil vi ikke falle og vi trenger ikke frykte.
“Se, Herren krever hjertet og et villig sinn, og den som er villig og lydig, skal ete det gode i Sions land i disse siste dager.”18
Måtte vi alltid være villige. I Jesu Kristi hellige navn. Amen.