Kjærlighetens evige prinsipp

Av eldste Hugo Montoya

i De sytti

Vår himmelske Faders kjærlighet til hvert av sine barn er virkelig. Han er der for hver og en.

Kjærlighetens evige prinsipp tilkjennegis ved å etterleve de to store bud: Elsk Gud av hele ditt hjerte, sjel, sinn og kraft, og elsk din neste som deg selv.¹

Jeg husker den første vinteren jeg bodde her i Utah. Det var snø overalt. Jeg kom fra Sonoraørkenen, så de første dagene gledet jeg meg over det, men etter noen dager innså jeg at jeg måtte stå opp tidligere for å fjerne snøen fra oppkjørselen.

En morgen da det snødde, svettet jeg, måkte snø, og jeg så naboen åpne garasjen sin på den andre siden av gaten. Han er eldre enn meg, så jeg tenkte at hvis jeg ble tidlig ferdig, kunne jeg hjelpe ham. Så jeg hevet stemmen og spurte ham: “Bror, trenger du hjelp?”

Han smilte og sa: “Takk, eldste Montoya.” Så trakk han en snøfreser ut av garasjen, startet motoren, og på noen minutter fjernet han all snøen foran huset sitt. Så krysset han gaten med maskinen sin og spurte meg: “Eldste, trenger du hjelp?”

Med et smil sa jeg: “Ja takk.”

Vi er villige til å hjelpe hverandre fordi vi er glad i hverandre, og min brors behov blir mine behov og mine blir hans. Uansett hvilket språk min bror snakker eller hvilket land han kommer fra, er vi glad i hverandre fordi vi er brødre, barn av samme Fader.

Da omsorgstjeneste ble bekjentgjort, sa president Russel M. Nelson: “Vi vil implementere en nyere, helligere tilnærming til det å ta vare på og betjene andre.”² For meg betyr helligere mer personlig, dypere, mer lik Frelserens måte: “[Ha] kjærlighet til hverandre”,³ én for én.

Det er ikke nok å unngå å være en snublesten for andre. Det er ikke nok å legge merke til de trengende på veien og gå forbi. La oss benytte enhver anledning til å hjelpe vår neste, selv om det er første og eneste gang vi møter ham i dette liv.

Hvorfor er kjærlighet til Gud det første store bud?

Jeg tror det er på grunn av det han betyr for oss. Vi er hans barn, han følger med på vår velferd, vi er avhengige av ham, og hans kjærlighet beskytter oss. Hans plan omfatter handlefrihet; derfor vil vi sannsynligvis gjøre noen feil.

Han lar oss også bli prøvet og fristet. Men enten vi gjør noen feil eller faller i fristelse, sørger planen for en Frelser slik at vi kan bli forløst og vende tilbake til Guds nærhet.

Motgang i vårt liv kan føre til tvil om oppfyllelsen av løftene som er gitt oss. Vær så snill og stol på vår Fader. Han holder alltid sine løfter, og vi kan lære det han ønsker å undervise oss.

Selv om vi gjør det rette, kan omstendighetene i vårt liv forandre seg fra gode til dårlige, fra lykke til tristhet. Gud besvarer våre bønner i henhold til sin uendelige barmhjertighet, kjærlighet og i sin egen tid.

Bekken der Elias drakk vann, tørket ut.⁴
Nephis fine stålbue brakk.⁵
En ung gutt ble diskriminert og utvist fra skolen.
Et etterlengtet barn døde bare dager etter fødselen.

Omstendighetene forandrer seg.

Når omstendighetene forandrer seg fra gode og positive til dårlige og negative, kan vi likevel være lykkelige, fordi lykke ikke er avhengig av omstendighetene, men av vår holdning til omstendighetene. Som president Russell M. Nelson sa: “Gleden vi føler, har lite å gjøre med omstendighetene i vårt liv, og alt å gjøre med hva vi fokuserer på.”⁶

Vi kan lene oss tilbake og vente på at omstendighetene skal forandre seg på egenhånd, eller vi kan se etter og tilveiebringe nye omstendigheter.

Elias gikk til Sarepta, hvor en enke ga ham mat og drikke.⁷
Nephi laget en bue i tre og jaktet på dyr å spise.⁸
Den unge gutten satt og lyttet og tok notater ved vinduet, og i dag er han lærer i grunnskolen.
Paret har utviklet stor tro på Frelseren Jesus Kristus og tillit til frelsesplanen. Deres kjærlighet til det lenge etterlengtede barnet som døde plutselig, er større enn deres sorg.

Når jeg hører spørsmålene: “Himmelske Fader, si meg er du der? Hører du bønner, kan du svare barn som ber?”,⁹ liker jeg å svare: “Han har vært, han er, og han vil alltid være der for deg og meg. Jeg er hans sønn, han er min Fader, og jeg lærer å være en god far slik han er.”

Min hustru og jeg prøver alltid å være der for våre barn når som helst, under enhver omstendighet og på enhver måte. Hvert barn er unikt. Deres verdi for Gud er stor, og uansett hvilke utfordringer, synder og svakheter de har, elsker Gud dem, og det gjør vi også.

Da jeg mottok dette kallet som generalautoritet, den siste dagen før vi reiste til Salt Lake, var alle mine barn og deres familier sammen i vårt hjem til en familiens hjemmeaften, hvor vi uttrykte vår kjærlighet og takknemlighet. Etter leksjonen ga jeg en prestedømsvelsignelse til hvert av mine barn. Alle hadde tårer i øynene. Etter velsignelsene uttrykte min eldste sønn takknemlige ord på vegne av alle for den store kjærlighet vi hadde gitt dem fra den dagen de ble født og frem til da.

Velsign dine barn enten de er 5 eller 50 år gamle. Vær med dem, vær der for dem. Selv om det å forsørge er et ansvar som er fastsatt ved guddommelig forordning, må vi ikke glemme å dele gledesfylt tid med våre barn.

Vår himmelske Faders kjærlighet til hvert av sine barn er virkelig. Han er der for hver og en. Jeg vet ikke hvordan han gjør det, men han gjør det. Han og hans førstefødte er ett når de utfører Faderens gjerning og herlighet, “å tilveiebringe mennesket udødelighet og evig liv”.¹⁰ De har sendt oss Den hellige ånd for å veilede oss, advare oss og trøste oss om nødvendig.

Han ba sin elskede Sønn å skape denne vakre jorden. Han underviste Adam og Eva og ga dem deres handlefrihet. Han har sendt budbringere i mange år, slik at vi kan motta hans kjærlighet og hans bud.

Han var i Den hellige lund og besvarte den unge Josephs oppriktige spørsmål og kalte ham ved hans navn. Han sa: “Dette er min elskede Sønn. Hør ham!”¹¹

Jeg tror at den beste demonstrasjonen av Guds kjærlighet til oss fant sted i Getsemane, hvor Den levende Guds Sønn ba: “Far!, Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.”¹²

Jeg har lagt merke til at den lille delen jeg kan forstå om Jesu Kristi forsoning øker min kjærlighet til Faderen og hans Sønn, reduserer mitt ønske om å synde og være ulydig og øker min villighet til å bli bedre og gjøre det bedre.

Jesus vandret uten frykt og uten tvil til Getsemane og stolte på sin Fader, vel vitende om at han måtte tråkke vinpressen alene. Han utholdt all smerte og all ydmykelse. Han ble anklaget, dømt og korsfestet. Under sin egen smerte og lidelse på korset fokuserte Jesus på sin mors og sin elskede disippels behov. Han ofret sitt liv.

Den tredje dagen oppsto han. Graven er tom. Han står ved sin Faders høyre hånd. De håper vi vil velge å holde våre pakter og vende tilbake til deres nærhet. Denne annen prøvestand er ikke vår endelige tilstand. Vi tilhører ikke dette jordiske hjem, men vi er snarere evige vesener som opplever midlertidige erfaringer.

Jesus Kristus, den levende Guds Sønn. Han lever, og fordi han lever, vil alle Guds barn få leve igjen. Takket være Hans forsoningsoffer, kan vi alle få leve sammen med dem. I Jesu Kristi navn. Amen.