“Vårt kall til å dele Frelserens evangelium med andre”, Liahona, juli 2023.
Vårt kall til å dele Frelserens evangelium med andre
Som Guds tjenere er vi kalt til å dele det håp Frelseren gir gjennom sitt liv, sine læresetninger, sin forsoning og det gjengitte evangelium.
Som unge misjonærer i England underviste min ledsager og jeg en mann som hadde opplevd forferdelige, livstruende hendelser under 2. verdenskrig. Han hadde vært engasjert i væpnet konflikt på land, og overlevde deretter et voldsomt angrep på skipet han var på før han dro hjem til England. Da han endelig kom til England ble han så overveldet av følelser og takknemlighet for at han hadde kommet trygt hjem, at han knelte ned, kysset jorden og takket.
Da vi underviste ham om gjenopprettelsen og beskrev Joseph Smiths første syn, gråt han. Med tårer i øynene beskrev han det overveldende vitnesbyrdet han hadde mottatt. Han forklarte at gjenopprettelsens budskap ga ham følelser som lignet på det han hadde følt da han kom trygt tilbake på engelsk jord. Han følte at han hadde en evig fremtid.
“Det gjengitte evangelium gir det samme lys som Guds barn trenger i urolige tider”, sier eldste Quentin L. Cook (øverste rad, femte fra høyre), som virket i Den britiske misjon sammen med eldste Jeffrey R. Holland (øverste rad, syvende fra venstre).
T.h.: Foto gjengitt med tillatelse fra artikkelforfatteren
Vårt kall som Guds tjenere
Som medlemmer av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er vi Guds tjenere. Som hans tjenere er vår oppgave å dele med andre – i likhet med dem jeg underviste i England – det håp Frelseren gir gjennom sitt liv, sine læresetninger, sin forsoning og det gjengitte evangelium (se 3 Nephi 27:13–14). Det er ingen enkel oppgave i en verden fylt med tvil, fortvilelse og mørke, men det gjengitte evangelium gir nettopp det lys som Guds barn trenger i urolige tider.
President Russell M. Nelson har erklært at verden trenger Jesu Kristi evangelium nå mer enn noensinne: “Hans evangelium er det eneste svaret når mange i verden blir lamslått av frykt. Dette understreker det presserende behovet for oss om å følge Herrens instruksjoner til sine disipler om å ‘gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen’ [Markus 16:15, uthevelse tilføyd; se også Matteus 28:19]. Vi har det hellige ansvar å dele Jesu Kristi kraft og fred med alle som vil lytte og som vil la Gud råde i sitt liv.” President Nelson tilføyde, “Hver og en av oss har en rolle å spille i Israels innsamling.”1
Én måte å utføre denne rollen på er ved å ta imot kall som heltidsmisjonærer. Vi vet, som president Nelson nylig understreket, at ansvaret for heltidsmisjonærarbeid hovedsakelig faller på unge menn som har blitt bevart til innsamlingen i de siste dager. For dem er misjonærarbeid et “prestedømsansvar”. Selv om misjonærarbeid er valgfritt for unge kvinner, har president Nelson bedt dem spørre Herren om han også vil at de skal tjene. “Det dere bidrar med til dette arbeidet er fantastisk!” har han fortalt dem. Og Herren trenger naturligvis seniorektepar slik deres omstendigheter tillater. “Deres innsats”, ifølge president Nelsons ord, “er ganske enkelt uerstattelig”.2
En annen måte å oppfylle vår rolle i Israels innsamling på, er å huske vår pakt om å “stå som Guds vitner til alle tider og i alle ting og på alle steder” (Mosiah 18:9). Vi trenger ikke å være kalt som heltidsmisjonær for å stå som vitne. Når vi etterlever evangeliet, elsker og tjener andre, står sterkt i møte med fristelser og forfølgelse, og bærer vitnesbyrd i ord og gjerning, vil vi trekke andre til Jesus Kristus.
Å dele evangeliet med andre kan være skremmende, selv for dem som allerede har vært på misjon. Men når vi har et sterkt vitnesbyrd om Frelseren og gjenopprettelsen, kan vi ikke annet enn å bære vitnesbyrd om det vi vet.
Betydningen av vitnesbyrd
Hvordan styrker vi vårt vitnesbyrd slik at vi kan bli effektive misjonærer? Vi må ganske enkelt følge rådene fra vår levende profet. Vårt vitnesbyrd vokser når vi:
-
Akselererer vårt åndelige momentum.3
-
Setter av tid til Herren.4
-
Styrker vår åndelige grunnvoll.5
-
Lar Gud råde i vårt liv.6
-
Hører Ham.7
Når vi studerer president Nelsons ord og gir akt på hans råd, vil vi styrke vårt vitnesbyrd om Frelseren og hans evangelium, den rolle profeten Joseph Smith spilte i gjenopprettelsen, Mormons boks sannhet og kall av profeter og apostler i vår tid. Et styrket vitnesbyrd vil forberede oss – og styrke våre ønsker – til å gi akt på president Nelsons profetiske kall om å samle Israel på begge sider av sløret.
For å dele evangeliet effektivt, trenger vi ikke å være en begavet taler. Vi trenger ikke å kjenne hver eneste tøddel og bokstav av evangeliets lære. Vi trenger ikke lære mange skriftsteder utenat. Vi trenger ikke engang å være høyt utdannet. Disse tingene hjelper oss å dele vårt budskap, men sann omvendelseskraft kommer fra et ydmykt hjerte, et levende vitnesbyrd og et bekreftende vitnesbyrd fra Den hellige ånd.
“Ingen”, sa profeten Joseph Smith, “kan forkynne evangeliet uten Den hellige ånd”.8
“Ild i mine ben”
I 1830, etter å ha hørt misjonærer undervise det gjengitte evangeliums budskap, ønsket Brigham Young selv å vite sannheten av det de underviste. Metodisk studerte han Mormons bok så vel som karakteren til dem som vitnet om den og om profeten Joseph Smith.
Noe ved disse tidlige misjonærene rørte ved Brighams hjerte og sjel. “Deres vitnesbyrd var som ild i mine ben”, sa han.9
En av disse misjonærene, Eleazer Miller, hadde bare vært medlem av Kirken i fire måneder.10 Han var, på dagens misjonærspråk, en “greenie”, og han var ikke så flink til å tale i offentlighet. Men disse tingene spilte ingen rolle.
Eleazer Miller
Flere år senere sa president Brigham Young: “Men da jeg så en mann uten veltalenhet eller talent for å tale offentlig, som bare kunne si: ‘Jeg vet, ved Den hellige ånds kraft, at Mormons bok er sann, at Joseph Smith er en Herrens profet,’ da opplyste Den hellige ånd, som strålte ut fra denne personen, min forstand, og lys, herlighet og udødelighet [ble] åpenbart for meg.
President Young sa at han var omkranset og fylt av dette lys og denne herlighet, og at han selv visste at Eleazers vitnesbyrd var sant.
“Verden med all sin visdom og kraft, med all dens herlighet og forgylte fremvisning av dens konger og potentater”, sa president Young, “synker ned i fullkommen ubetydelighet sammenlignet med Guds tjeners enkle, usminkede vitnesbyrd.”11
Hvor stor er ikke vår glede.
Profeten Joseph Smith erklærte: “Etter alt som er blitt sagt, er den største og mest betydningsfulle forpliktelse å forkynne evangeliet.”12
Å ære våre pakter som medlemmer av Guds rike innebærer å dele Jesu Kristi evangelium med andre. Å dele evangeliet med andre er et av de høyeste uttrykkene for å elske vår neste som oss selv (se Matteus 22:37–39). Å dele evangeliet med andre er Frelserens store oppdrag.
De av oss som har bidratt til å bringe sjeler til Kristus, har smakt den evige glede som loves dem som arbeider for å frelse Guds barn (se Lære og pakter 18:15–16). Jeg tenker fortsatt tilbake på min heltidstjeneste som ung misjonær i England – ledsagerne jeg virket sammen med, menneskene vi møtte, Guds dyrebare sønner og døtre som vi hjalp til med å bringe inn i hans hjord. Livet mitt ble aldri det samme etterpå.
Fra min personlige erfaring gjentar jeg løftet fra Det første presidentskap til dem som vil “bringe sannhet til jord”,13 enten hjemme eller ute: “Herren vil belønne og velsigne deg rikelig når du ydmykt og og med bønnens hjelp tjener ham. Mer lykke venter deg enn du noen gang har opplevd når du arbeider blant hans barn.”14