“Jeg endret min tilnærming til å få et vitnesbyrd”, Liahona, juli 2023.
Unge voksne
Jeg endret min tilnærming til å få et vitnesbyrd
For første gang hadde jeg et enkelt troens frø som var ekte.
Jeg vokste opp i Kirken – jeg gikk på aktivitetene, og jeg deltok i familiebønn og skriftstudium. Men jeg hadde egentlig ikke et vitnesbyrd. Jeg visste ikke om jeg trodde på Gud eller hans Sønn. Jeg visste ikke om Mormons bok var sann.
Jeg ville ha et vitnesbyrd, men jeg følte meg frustrert etter å ha bedt mange ganger uten å føle at jeg hadde fått svar. Jeg begynte å lure: “Hvis Gud finnes, hvorfor vil han ikke vise meg det? Hvorfor lar han meg sitte her og lure?”
Når jeg tenker tilbake, kan jeg tydelig se hvorfor jeg ikke fikk svar: Jeg gjorde egentlig ikke noe. Jeg leste i Skriftene fem minutter en gang i uken og forventet en opplevelse med åpenbaring bare fordi jeg ba om det.
Jeg forsto ikke at tro er et handlingens prinsipp.
Et troens frø
Alle som så på fra utsiden, ville ha kalt meg “aktiv” i Kirken, men jeg visste fortsatt ikke om Kirken var sann. Men jeg ønsket å vite det.
Så jeg bestemt meg for å reise på misjon. Jeg antok feilaktig at som misjonær ville jeg automatisk få svar fra Gud. Jeg la fremdeles ikke mye innsats i å be eller studere, men snart fikk jeg kallet mitt.
I begynnelsen av misjonen strevde jeg med å føle Ånden mens jeg fikk opplæring via Internett under pandemien, på grunn av min halvhjertede innsats. Men så kom jeg til misjonæropplæringssenteret. Og min tid der var den mest åndelige opplevelsen i mitt liv. Det var første gang jeg fikk et enkelt troens frø som var ekte.
Endringen
Det var vanskelig å komme ut på misjonsmarken. Jeg følte at det lille vitnesbyrdet jeg hadde fått, ble borte.
En dag gråt jeg, og da dukket et minne opp i hodet mitt. Pappa pleide å spørre meg hvordan dagen min på skolen var, og jeg sa alltid at den var kjedelig. Og da sa han: “Det var fordi du gjorde den kjedelig. Hvis du vil at skolen skal være morsom, må du gjøre den morsom.” Jeg innså at jeg enten kunne få mest mulig ut av tiden min på misjon ved å lære og vokse, eller jeg kunne være ulykkelig.
Så jeg ba mer oppriktig enn noensinne for å fortelle vår himmelske Fader at jeg skulle prøve å endre min holdning. Etter det var jeg motivert til å gjøre en ny innsats. Jeg begynte virkelig å studere og be og grunne, og med tiden kom dette glimtet av vitnesbyrd tilbake – og fortsatte å vokse. Jeg ble mindre frustrert, og jeg begynte å finne glede i evangeliet.
Det vi gir, er det vi får
Når du er frustrert over følelsen av at din tro ikke vokser, lurer du kanskje på om Gud er der og om han bryr seg. Men jeg har lært at han alltid er med oss og vil hjelpe oss å styrke vår tro og vårt vitnesbyrd hvis vi tar ansvar og gjør en innsats (se Moroni 10:4).
Eldste Robert D. Hales (1932–2017) i De tolv apostlers quorum sa: “Selv om det ikke ser ut til å være noen nøyaktig oppskrift på hvordan hver enkelt av oss får et vitnesbyrd, virker det som det er et bestemt mønster.”1 Dette mønsteret innbefatter å ha et oppriktig ønske om å få vite sannheten, be, være villig til å tjene der vi er kalt, strebe etter å være lydige, studere Skriftene og anvende dem i vårt liv og ha ydmykhet.
Jeg ville aldri ha styrket min tro uten å endre min holdning, følge dette mønsteret og sette hele mitt hjerte i kontakt med vår himmelske Fader og Jesus Kristus. Da jeg gjorde disse endringene, begynte jeg å motta svar og tro på sannheter.
Søster Rebecca L. Craven, annenrådgiver i Unge kvinners generalpresidentskap, sa nylig: “Å være en Jesu Kristi disippel innebærer mer enn bare å håpe eller tro … Det krever at vi gjør noe.”2 Jeg har selv lært at dette er sant: Det jeg putter inn i evangeliet, er det jeg får ut.
For tilskuere ser sannsynligvis min aktivitet i Kirken ut som den alltid har gjort. Men jeg har endret mitt engasjement for evangeliet i mitt hjerte. Og det har gjort hele forskjellen.
Artikkelforfatteren bor i Washington i USA.