Bare digitalt
Jeg overvant min rusmiddelavhengighet med styrke fra Jesus Kristus
Artikkelforfatteren bor i Washington i USA.
Jeg var ved et veiskille med min rusmiddelavhengighet, og jeg kunne føle hva som lå foran meg uansett hvilken vei jeg valgte.
Jeg ble født inn i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, døpt av min far da jeg var åtte år gammel, og var aktiv i kirken opp gjennom ungdomstiden. Da jeg hadde vært på misjon, var mitt neste mål i livet å finne en Guds datter som jeg kunne gifte meg med i tempelet.
Men jeg begynte å søke usunn underholdning og gi etter for fristelser. Jeg begynte å date utenfor kirken. Gradvis begynte jeg å gå på akkord med mine personlige normer, og jeg ble inaktiv i kirken. Til slutt giftet jeg meg med noen utenfor kirken, og ekteskapet vårt endte senere med skilsmisse.
Jeg fortsatte å gi etter for fristelser. Innerst inne hadde jeg fortsatt mitt vitnesbyrd og lengtet etter å bli gift med noen i tempelet, men jeg følte meg uverdig til disse velsignelsene. Jeg ga opp håpet om at jeg noensinne ville gifte meg i tempelet eller få barn, så jeg begravde min skyldfølelse, og håndterte min følelse av verdiløshet ved å søke verdslig lykke.
En natt i trettiårene, ble jeg plaget med skyldfølelse for alle mine moralske overtredelser. Jeg falt på knærne og ropte til Herren med bedrøvelse etter Guds sinn for de synder jeg hadde begått. Jeg lovet å leve i kyskhet og forandre min atferd.
Men det var ikke min eneste kamp. Jeg fortsatte å tilbringe de neste syv årene i dypet av min rusmiddelavhengighet.
Jeg følte meg alene og fanget i min avhengighet av kjemiske stoffer. Jeg følte meg ekstremt syk i hodet, hjertet og kroppen. Det føltes som om jeg var på dødens rand flere ganger. Jeg hadde gitt opp alt håp om at jeg noensinne ville bli fri fra disse avhengighetens og depresjonens lenker som tynget meg.
En dag kom jeg til et veiskille – jeg måtte bestemme om jeg ville falle lenger inn i denne avhengigheten og prøve å overleve på gaten eller ikke. Men jeg visste at den avgjørelsen sikkert ville føre til min død. Jeg visste at hvis jeg ikke valgte dette alternativet, måtte jeg snu om og vende tilbake til Jesus Kristus.
Jeg fant meg selv sittende i pickupen min, fullstendig oppslukt av en lammende frykt. Med telefonen i hånden stirret jeg på min fars kontaktinformasjon. Jeg var så syk i min sjel og så tung i hjertet at jeg ikke hadde energi til å få fram et eneste ord. Jeg følte at hvis jeg ringte og ba om hjelp, ville jeg velge livet, og at hvis jeg ikke ringte, ville jeg helt sikkert til å velge død og fortapelse.
Det tok meg over en time å samle nok mot til å ringe min far og spørre om jeg kunne komme på besøk. Da jeg kom dit, hadde mine foreldre og jeg en lang diskusjon. Deretter tilbød min far å gi meg en prestedømsvelsignelse.
Jeg tok imot tilbudet og satte meg ned. Jeg følte meg ydmyk og oppriktig angrende. Jeg utøvde min tro på Guds kraft og hans prestedømme. Jeg søkte virkelig hjelp fra min himmelske Fader. Under velsignelsen vendte mine tanker seg til ham, og jeg ba ham velsigne meg med styrke og kraft mens jeg prøvde å overvinne denne avhengigheten. “Vær så snill, jeg ønsker ikke å leve som dette lenger,” ba jeg stille. “Hjelp meg å klatre ut av dette hullet som jeg er i. Hjelp meg for jeg klarer det ikke alene.”
Min fars hender skalv. Han talte med kraft og overbevisning mens han utførte prestedømsvelsignelsen. Han sa Satan arbeidet hardt for å hindre meg i å nå mitt store potensiale. Jeg følte at mine avgjørelser også hindret meg i å velsigne og løfte andre som kunne hatt nytte av at jeg var et godt eksempel og en positiv innflytelse. Velsignelsen minnet meg også stadig på at jeg hadde muligheten til å overvinne min avhengighet.
Jeg visste at det ikke finnes noen synder som man ikke kan vende seg bort fra. Som president Boyd K. Packer (1924–2015) underviste:
“Jeg vet ikke om noen synd i forbindelse med moralnormen som vi ikke kan få tilgivelse for … Formularet er uttrykt i åtte og tredve ord:
‘Se, den som har omvendt seg fra sine synder er tilgitt, for jeg Herren, kommer dem ikke mer ihu.
Ved dette kan I vite om et menneske omvender seg – se, han vil bekjenne dem og avstå fra dem.’ Lære og pakter 58:42–43].”1
I velsignelsen ga min far meg, jeg ble også velsignet med kraften og styrken til å overvinne mine lidelser. Jeg vet at min far virkelig var inspirert og talte med Guds myndighet.
Etter velsignelsen, reiste jeg meg og omfavnet min far. Vi sto og holdt om hverandre lenge. Min mor sluttet seg til oss og la armene rundt oss begge to. Jeg hulket og gråt på fars skulder, jeg følte en overveldende overflod av kjærlighet og takknemlig i hjertet.
Alle mine følelser av håpløshet ble borte som dugg for solen. Jeg begynte å føle at avhengighetens fysiske krav og depresjonens og utilstrekkelighetens tunge sky som hadde plaget meg så lenge, ble vasket bort. Jeg følte øyeblikkelig en nyfunnet lyst og entusiasme for livet og for alle muligheter til glede som jeg kunne ha hvis jeg velger det som er riktig og underkaster meg min himmelske Faders vilje. Jeg ønsket å leve med den holdning Jesus Kristus eksemplifiserte i alle ting: “La ikke min vilje skje, bare din” (Lukas 22:42).
Jeg gikk fremover på min vei mot min Himmelske Fader og Jesus Kristus med fornyet vilje og styrke.
Noe senere fortsatte motstanderen sine fristelser – en som sto meg nær forsøkte å overtale meg til å ta en drink sammen med ham. Han prøvde å presse meg med løgnen om at det ikke er så farlig om man drikker litt, så lenge man ikke er alkoholiker. Jeg følte den indre kampen – på den ene siden ønsket jeg å ha et godt forhold til denne personen, på den andre siden ville jeg vise min himmelske Fader kjærlighet og takknemlighet ved å holde Visdomsordet. Mens jeg kjempet med disse tankene, plinget telefonen og lyste opp fra den andre siden av rommet. Jeg gikk for å se hva det var – et Facebook-varsel med et sitat fra president Thomas S. Monsons tale “Prinsipper og løfter”:
“Visdomsordet … gir konkret veiledning angående maten vi spiser, og den forbyr bruk av stoffer som er skadelige for kroppen vår.
De som er lydige mot Herrens bud og trofast overholder Visdomsordet, er lovet bestemte velsignelser, blant dem god helse og større fysisk utholdenhet. [se Lære og pakter 89:18–21].”2
Det er mitt vitnesbyrd at vår himmelske Fader sendte meg dette spesielle budskapet nøyaktig i det øyeblikket jeg kjempet. Selv om svar ikke alltid kommer direkte, og vi alltid må forsøke å følge budene, var jeg likevel takknemlig for denne velsignelsen. Jeg visste hvilken beslutning jeg måtte ta, og hvilken retning jeg måtte følge resten av livet. Jeg trengte å bekjenne og forsake mine synder og fortsette å vende meg bort fra all ugudelighet. Jeg måtte bli helliggjort ved Jesu Kristi kraft og hans forsoning. Jeg forsto at “dette liv er den tiden [jeg] har til å forberede [meg] til å møte Gud” (Alma 34:32) og “for å se om [jeg] vil gjøre alt hva Herren [min] Gud befaler [meg]” (Abraham 3:25). Jeg forsto at dette er tiden til å overvinne min fysiske avhengighet, mens jeg fortsatt har en dødelig kropp. Og jeg forsto at jeg trengte å vise vår himmelske Fader at jeg hadde hatt en mektig forandring i hjertet (se Mosiah 5:2; se også Alma 5:12–14) og “så [jeg] ikke har lyst til å gjøre ondt mer, men til stadig å gjøre godt.” (Mosiah 5:2).
Gjennom omvendelse (inkludert å arbeide med mine prestedømsledere), etterfulgt av hver rettferdige avgjørelse jeg har tatt siden da, har jeg åpnet meg for himmelens luker og latt vår himmelske Fader øse ut sine velsignelser over meg.
Noen måneder etter min forandring i hjertet, kom min fremtidige kone Malaina inn i livet mitt, og vi startet vår reise sammen. Jeg var takknemlig for å være klar for vår felles fremtid. Å date Malaina var som en eventyrlig drøm som ble til virkelighet! Vi hadde begge blitt såret i tidligere forhold, og fant kjærlighet og forståelse hos hverandre. Vi ønsket begge av hele vårt hjerte å være verdige til et tempelekteskap. Seks måneder etter at vi begynte å date, ble vi beseglet i Seattle Washington Temple.
Vår himmelske Fader velsignet meg med en kjærlig hustru som forstår kraften i Jesu Kristi forsoning og hva det betyr å bli renset gjennom omvendelse. Malaina elsker meg for den mannen jeg er i dag, og ikke for de feil jeg har begått i fortiden. Hennes personlige vitnesbyrd og Frelserens kjærlighet gir meg stadig styrke og et ønske om å oppfylle mitt skapelses mål. Hun er virkelig den ledsager jeg alltid har drømt om å ha, og sammen har vi blitt velsignet med to barn.
Jeg synes det er fantastisk hvor mye livet mitt har endret seg til det bedre i løpet av noen få korte år. Jeg føler at å har blitt løftet ut av det hullet jeg befant meg i, er et sant mirakel. Det er mitt personlige vitnesbyrd at gjennom oppriktig omvendelse og tro på Jesus Kristus, er alt mulig! Jeg er et levende bevis på det.