Bare digitalt: Unge voksne
Verdige arvinger
Hvis vi virkelig forstår at hver og en av oss er under opplæring for bli mer som vår himmelske Fader, er forandring mulig.
Da jeg vokste opp, husker jeg at jeg ble lært at jeg er et Guds barn – enten det var ved å synge salmen i Primær, høre det fra foreldrene mine hjemme, eller lytte til Kirkens ledere forkynne det fra talerstolen. Det er en del av læren som vi aldri slutter å høre om. Som president Russell M. Nelson underviste Kirkens unge voksne: “Mine kjære venner, dere er bokstavelig talt Guds åndebarn.”1
Selv om jeg alltid har trodd på denne læren, tror jeg ikke jeg alltid har forstått den. Som president Boyd K. Packer (1924–2015) fastslo: “Sann lære som forstås, forandrer ens holdninger og adferd.”2
Med læren om guddommelig identitet forsto jeg at jeg var et barn av himmelske foreldre, men mine holdninger og min atferd ble ikke forandret på grunn av denne kunnskapen. For meg var betydde det å være et Guds barn at det var en som elsket meg og brydde seg om mitt velbefinnende. Og selv om dette er sant, hadde jeg ikke internalisert aspektet ved denne identiteten som kunne føre til endring.
Men en dag hjalp Gud meg med å utdype min forståelse. Mens jeg studerte Skriftene tidlig en morgen, ledet Ånden meg til noen få vers som jeg fant i Romerne 8. Vers 16–17 erklærer: “Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn.” Jeg hadde hørt dette før. Men jeg fortsatte og leste det neste verset som forklarer: “Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger.” Så snart jeg leste disse ordene, vitnet Ånden til meg om at jeg er et Guds barn med en guddommelig hensikt her på jorden. Det sank dypere inn enn det noen gang hadde gjort før. I det øyeblikket føltes det som om jeg bar en fakkel som nettopp hadde blitt tent. Jeg kunne tydelig se at som Guds barn er vi på en sti som ikke bare leder oss tilbake til vår himmelske Fader, men også hjelper oss til å bli mer som ham. Denne nye forståelsen begynte å varme meg så vel som å opplyste min vei.
Å vite jeg er en Guds sønn og at jeg er bestemt til å bli mer som ham, har hatt sterk innflytelse på mitt liv. Det har forandret måten jeg tenker og handler på i hverdagslige situasjoner. Gjennom hele livet blir det stilt utallige krav til oss – fra å måtte tjene til livets opphold til å få gode karakterer på skolen, til å hjelpe syke familiemedlemmer og til og med å forberede vanlige måltider. Livet kan være svært stressende. Men fordi jeg forstår min identitet som en Guds sønn, kan jeg se mine utfordringer som en mulighet til å vokse. Gud prøver ikke å straffe meg eller gjøre ting vanskeligere ved å legge for mange krav på tallerkenen min. Snarere hjelper han meg med å øve på å bli en verdig arving.
Da jeg utdypet min forståelse av denne læren begynte jeg på en naturlig måte å endre mine holdninger og atferd med hensyn til enkle ting i mitt liv. For eksempel begynte jeg å re opp sengen min og rydde rommet mitt hver morgen, ikke fordi noen kom for å se om jeg hadde gjort oppgavene mine, men fordi jeg visste at Gud er ren og velorganisert. Jeg innså at hvis jeg skal være i stand til å bli som Ham en dag, må jeg også være ren og velorganisert. Jeg begynte å se på disse oppgavene som muligheter til å omvende meg og vokse og bli mer lik Gud.
Å forstå denne grunnleggende læren har forandret meg til det bedre. Det har ledet mine tanker og handlinger når jeg setter mål og forbereder meg på fremtiden. Det har hjulpet meg å unngå ondskap, når jeg innser at synd og fristelser hindrer meg i å nå mitt fulle potensial. Viktigst av alt, kunnskapen om denne sannheten har motivert meg til endring. Jeg arbeider bevisst og kontinuerlig for å endre min atferd til å være passende for en potensiell arving i Guds rike.