Når åndelige opplevelser er annerledes enn du forventet

Av Abby Larkins

Kirkens tidsskrifter

Råd fra mine tempelforberedelseslærere endret måten jeg tenkte på hvordan jeg burde føle Ånden.

Min yngre søster og jeg mottok vår begavelse sammen, bare noen dager før hun reiste på misjon. Jeg gledet meg til å gå i tempelet sammen med henne, og jeg var klar til å ta neste skritt på paktens sti.

Men den dagen var følelsene mine i opprør. Det var på slutten av sommeren. Et skremmende skolesemester lå foran meg. I påvente av å flytte tilbake til universitetet, forlate familien og si farvel til søsteren min, følte jeg meg plutselig utrøstelig.

Og selv om begavelsesseremonien var vakker, var det mye å ta innover seg. Jeg forsto svært lite og var klar til å dra i det øyeblikk sesjonen var over.

Søsteren min hadde en annen opplevelse. I det celestiale rom stilte hun rolig og nysgjerrig mine foreldre spørsmål om begavelsen, og syntes å ha forstått mye mer enn jeg hadde. I mellomtiden satt jeg i en sløvhetstilstand. Jeg husker at jeg holdt tilbake tårer av frustrasjon og forlegenhet over at min opplevelse var så annerledes enn hennes.

Jeg var litt fristet til å føle meg bitter fordi jeg ikke hadde fått den opplevelsen jeg hadde håpet på. Men så husket jeg to konkrete ting som mine tempelforberedelseslærere hadde fortalt meg:

Jeg ville sannsynligvis ikke forstå alt som skjedde under min første begavelsessesjon. De fortalte meg at istedenfor å prøve å forstå alt på en gang, skulle jeg prøve å fokusere på den fredelige følelsen i tempelet.
Jeg kunne forlate tempelet og føle meg åndelig sliten og overveldet. Men det var greit.

De kloke ordene deres bremset tankespiralen min og har fulgt meg gjennom årene. Jeg tror det samme rådet kan hjelpe oss når vi har forventninger om andre åndelige opplevelser, både i og utenfor tempelet.

Juster dine forventninger

Jeg er glad for å kunne si at jeg liker å dra til tempelet nå, og min forståelse av begavelsen har vokst de siste årene. Men jeg kjenner også til ønsket om å ha konkrete forventninger til åndelige hendelser, som å motta din begavelse eller reise på misjon. Jeg har til og med tatt meg selv i å forvente en betydelig “åndelig opplevelse” hver gang jeg drar til tempelet eller leser i Skriftene.

Men jeg har lært at det å alltid ha bemerkelsesverdige åndelige opplevelser ikke er realistisk. Noen av mine tempelbesøk har for eksempel vært opplysende og oppbyggende, men i andre har jeg strevd med å konsentrere meg eller holde meg våken.

Som eldste Gary E. Stevenson i De tolv apostlers quorum nylig vitnet : “Åndelige saker kan ikke påtvinges. Du kan utvikle en holdning og et miljø som innbyr Ånden, og du kan forberede deg selv, men du kan ikke diktere hvordan eller når inspirasjon kommer.”

Hvis du er frustrert om å motta åpenbaring eller føle Ånden av en eller annen grunn, er det noen påminnelser som har hjulpet meg å føle meg knyttet til vår himmelske Fader og Jesus Kristus, og gå videre med tro.

Husk at Ånden kommuniserer på mange måter

Selv om det kan være inspirerende å høre om andres åndelige opplevelser, er det noen ganger lett å bli skuffet når våre opplevelser ikke er som andres.

Å sammenligne min tempelopplevelse med min søsters, var nedslående for meg. Fordi jeg ikke ønsket at den første opplevelsen skulle komme i veien for at jeg skulle nyte velsignelsene ved tilbedelse i tempelet, måtte jeg bevisst bestemme meg for å gå forbi forskjellene i det min søster og jeg følte og forsto den dagen.

Kanskje du skulle ønske du gråt når du følte Ånden. Kanskje du skulle ønske at du ikke gjorde det! Kanskje du føler misunnelse når du hører historier om mennesker som har åpenbaringsdrømmer og syner. Kanskje du aldri har opplevd en brennende følelse i brystet (se Lære og pakter 9:8). Eller kanskje noen sa at de følte Ånden i en situasjon der du ikke gjorde det.

Den gode nyheten er at Ånden taler til oss på mange måter. Hvis dine måter er annerledes enn andres, betyr det ikke at de tar feil eller at Ånden ikke kommuniserer med deg.

Når vi vender oss til vår himmelske Fader for å få hjelp, kan vi lære å gjenkjenne hvordan Ånden kommuniserer med oss og i større grad nyte våre personlige åndelige opplevelser. Eldste Ronald A. Rasband i De tolv apostlers quorum sa: “Vi har det hellige ansvar å lære å gjenkjenne [Den hellige ånds] innflytelse i vårt liv og handle deretter.”

Nedtegn dine åndelige opplevelser

Én måte å gjenkjenne Åndens innflytelse på er ved å skrive ned dine åndelige opplevelser. Enten det er i en fysisk dagbok, på et elektronisk notat eller som et talenotat, er det å nedtegne dine positive opplevelser en effektiv måte å ikke bare huske de gode tingene du har følt, men også bli flinkere til å forstå hvordan Ånden taler til deg.

Hvis du ikke vet hvor du skal begynne, kan du prøve å være oppmerksom på øyeblikk når du føler fred, takknemlighet, inspirasjon eller glede. Eldste Craig C. Christensen i De sytti sa: “Å bli fylt med Den hellige ånd betyr å bli fylt med glede. Og å bli fylt med glede betyr å bli fylt med Den hellige ånd [se Apostlenes gjerninger 13:52; Mosiah 4:3].”

Når du gjør dette, innser du kanskje at du føler Ånden mer enn du først trodde.

Prioriter oppriktig kommunikasjon med Gud

Fordi vi har blitt bedt om å søke og forvente både mirakler og personlig åpenbaring (se Matteus 7:7–8), kan det være spesielt nedslående når vi føler at vi ikke mottar det. Jeg har noen ganger lurt på hvorfor jeg skulle fortsette å stille Gud spørsmål når det ikke synes for meg som om han svarer på dem. Med denne tankegangen blir jeg engstelig og krevende i min holdning til ham.

tilhenger som rører ved den oppstandne Frelsers hender

Men Skriftene forteller oss: “Forsøk ikke å råde Herren, men ta råd fra hans hånd” (Jakobs bok 4:10). Jeg legger merke til en forandring når jeg slutter å se på åpenbaring som min eneste motivasjon til å be, og i stedet prioriterer oppriktig kommunikasjon med vår himmelske Fader. Jeg forklarer mine følelser for ham, beskriver mine bekymringer, uttrykker min takknemlighet og ber så ydmykt om det jeg mangler. Jeg føler virkelig kontakt med Gud når jeg slutter å se på ham som en “kosmisk salgsautomat”, som eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum forklarte.

Og selv om jeg ikke alltid får et umiddelbart eller tydelig svar, vet jeg at han alltid lytter til meg. Og det er nok for meg til å fortsette fremover.

Følg veiledende prinsipper

Når vi søker Ånden og personlig åpenbaring, er det viktig å gjøre det innenfor riktig rammeverk. Eldste Stevenson siterte Forkynn mitt evangelium og sa: “‘Å ha Den hellige ånds veiledning i ditt liv krever åndelig arbeid. Dette arbeidet omfatter inderlig bønn og konsekvent skriftstudium. Det innbefatter også å holde dine pakter og Guds bud … Det innbefatter verdig deltagelse i nadverden hver uke’ [Forkynn mitt evangelium, 101].”

Han ga så ytterligere fire veiledende prinsipper for å “innby og gjenkjenne Åndens tilskyndelser”:

Stå på hellige steder: “Våre templer og hjem er de helligste av disse innviede stedene.”
Hvis du håper å føle Ånden, “vær sammen med mennesker som Ånden lett kan dvele ved.”
Bær vitnesbyrd om hellige sannheter: “Trøsteren deler alltid sin røst når vi vitner med vår røst.”
Lytt til Den hellige ånd: “Han snakker i udefinerbare, stille toner … Finn et stille sted, et hellig sted hvor du kan søke å motta rettledning fra Ånden.”

Selv om det kanskje ikke er dramatisk eller skjer slik du forventer, vil Ånden ledsage og veilede deg når du gjør disse tingene.

Et nytt perspektiv

Som mine tempelforberedelseslærere minnet meg på, er det greit å ikke fullt ut forstå evangeliet eller, i mitt tilfelle, tempelet. Og noen ganger kan vår åndelige søken gjøre oss litt slitne. Det er øyeblikk som disse som kan hjelpe oss å lære tålmodighet og revurdere vårt forhold til vår himmelske Fader og Den hellige ånd.

Jeg har lagt merke til at når jeg har brukt disse følelsene til å få meg til å roe ned, handle i tro og vende meg til vår himmelske Fader for å få hjelp, har mine forventninger til åndelige opplevelser blitt trofaste istedenfor engstelige, og rolige istedenfor frustrerende. I disse øyeblikkene føler jeg vår himmelske Faders kjærlighet til meg. Og mens jeg venter på svar, er denne kjærligheten alltid nok.