Går du glipp av evangeliets mirakel?

Av Enkhchimeg (Enku) Zorigt

Jeg forlot Kirken og forsto ikke hva jeg manglet.

Har du noen gang tatt noe for gitt, uvitende om hvordan det gavnet deg før det var borte?

Det gjorde jeg en gang – med Jesu Kristi evangelium.

Da jeg vokste opp i Mongolia, var familien og jeg medlemmer av Kirken. Men etter hvert dro foreldrene mine stadig sjeldnere i kirken. Sakte, men sikkert begynte jeg å føle meg likegyldig til evangeliet jeg også.

Jeg tok aldri det jeg lærte, på alvor og etter hvert sluttet jeg helt å lære. Jeg trodde ikke jeg ville savne evangeliet, for det hadde aldri virket som om det hjalp meg uansett.

Illustrasjoner: David Green

Se lyset

Da jeg var ung voksen, traff storesøsteren min på noen misjonærer. De stoppet henne for å spørre om hun kunne oversette noe til dem på mongolsk. De hadde en rask samtale. Da hun kom hjem, skjønte hun hvem de var.

Hun kunne tenke seg å gå i kirken den uken, og inviterte meg til å bli med henne.

Jeg var helt imot tanken til å begynne med. Jeg syntes livet mitt var helt fint uten Kirken! Men hun overtalte meg til å bli med henne bare én gang.

Da jeg kom til nadverdsmøtet for første gang på mange år, var jeg ikke særlig glad for å være der. Men da jeg så meg litt rundt, så jeg noen venner jeg hadde vokst opp med. Lyset de utstrålte, var nesten til å ta og føle på. Mens jeg så på dem, husket jeg små antydninger til åndelige opplevelser jeg hadde følt i kirken i oppveksten.

Mange sannheter jeg hadde ignorert, strømmet tilbake og jeg følte meg plutselig tom og trist. “Jeg er ikke som dem,” tenkte jeg. “Hvorfor la jeg alt dette bak meg?”

Jeg innså at jeg hadde blitt en annen person de siste årene. Det var en følelse av mørke i livet mitt, som jeg hadde ignorert. Men mens jeg satt der, hørte jeg en fredelig røst i mitt sinn som virket som om den sa: “Du kan også skinne. Det er ikke for sent.”

Jeg tenkte på lignelsen om den bortkomne sauen. Den ene sauen som Frelseren hentet tilbake til hjorden (se Lukas 15:4–7).

Jeg var den sauen. Og Frelseren kom kjærlig etter meg, fordi han elsket meg like høyt som sine andre får.

Han ville ha meg tilbake.

Dette ga meg så mye takknemlighet overfor min Frelser. Jeg følte Ånden for første gang på mange år, og bestemte meg for å komme tilbake til Kirken og å ta det alvorlig denne gangen.

Eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum vitnet nylig: “I samme øyeblikk som du bestemmer deg for å vende tilbake og vandre på vår Frelser og Forløsers vei, vil hans kraft komme inn i ditt liv og forvandle det [se Alma 34:31].”

Jeg følte denne sannheten og visste at hvis jeg la mitt hjerte i evangeliet, ville livet mitt forandre seg.

Ikke se lenger enn til Jesus Kristus

Da jeg begynte å etterleve evangeliet, fant jeg mening i livet mitt igjen. Endelig trodde jeg at vår himmelske Fader elsker alle sine barn, og at Jesu Kristi evangelium er nøkkelen til å vende tilbake til vårt himmelske hjem.

Dette betyr alt for meg nå.

Eldste Dale G. Renlund i De tolv apostlers quorum underviste:

“Vi kan også være tilbøyelige til å se forbi målet. Vi må vokte oss mot denne tendensen så vi ikke går glipp av Jesus Kristus i vårt liv og unnlater å gjenkjenne de mange velsignelsene han tilbyr oss. Vi trenger ham …

Han er vårt mål. Hvis vi feilaktig forestiller oss at det er behov for noe utover det han tilbyr, fornekter eller reduserer vi omfanget og kraften han kan ha i vårt liv.”

Jeg hadde sett forbi det Jesus Kristus tilbyr meg, og nå kan jeg ikke forestille meg å gi slipp på gleden jeg føler på grunn av ham.

Hvis du føler at du er uverdig, strever med ubesvarte spørsmål eller tror at det å være en Kristi disippel vil kreve for mye av deg, kan du se nærmere på miraklene Frelseren gir oss. Jeg vet at vår himmelske Fader er oppmerksom på deg. Han vil hjelpe deg med å holde fast ved din tro når du vender deg til ham.

Ikke gi avkall på Frelserens største gave og mirakel til fordel for noe som er mindre verdig. Du er verdt alt for ham.

Jeg har personlig sett hvor mye Jesu Kristi evangelium beriker livet til dem som følger ham.

Det fortsetter å berike mitt liv.

Artikkelforfatteren bor i Ulaanbaatar i Mongolia.