Unge voksne

Pakter kan forandre vår relasjon til andre

Av Emily Abel

Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.

Pakter kan gi oss styrke til å elske oss selv, tjene andre og vende tilbake til vår himmelske Fader og Frelseren.

Som barn var jeg stolt over å kunne definere et stort ord som pakt. Hver gang emnet kom opp i kirken, utbrøt jeg stolt: “En pakt er et løfte mellom meg og Gud!”

I oppveksten inngikk jeg pakter ved dåpen og i tempelet, og definisjonen min forble for det meste uendret. Jeg så på pakter som et knippe regler jeg skulle følge, og så ville Gud holde sin del av avtalen ved å gi lovede velsignelser.

For meg syntes pakter å være noe å krysse av på en liste over gjøremål i livet. Jeg kunne se hvordan andre evangelievaner, som bønn og faste, handlet om å utvikle en relasjon til vår himmelske Fader, men pakter syntes å handle om vår himmelske Faders regler.

Det viser seg at min definisjon fra barndommen var en god start, men den trengte noen flere linjer hvis pakter skulle forandre livet mitt slik Gud ønsket at de skulle.

Jeg fylte ut det som manglet

Disse ordene fra eldste Gerrit W. Gong i De tolv apostlers quorum var et nyttig utgangspunkt for min voksende definisjon av pakt:

“Ved guddommelig pakt tilhører vi Gud og hverandre. Paktstilhørighet er et mirakel …

Det er ikke å gi opp overfor oss selv, hverandre eller Gud.”¹

Siden jeg fant dette sitatet, har jeg innsett at pakter har en daglig innflytelse på vårt liv. Når vi virkelig etterlever paktene vi har inngått, gir vi ikke opp med hensyn til oss selv, menneskene rundt oss eller Gud. Våre pakter hjelper oss virkelig å forstå våre relasjoner og gir oss styrken vi trenger til å utvikle dem.

Pakter handler om mer enn å følge regler. De handler om å styrke relasjoner!²

La oss se på tre viktige relasjoner i vårt liv og hvordan våre pakter kan forvandle dem: vår relasjon til oss selv, til andre og til vår himmelske Fader og Frelseren.

Vi må anerkjenne vår evige identitet

Alle trenger en identitetsfølelse. Da jeg gikk på videregående, forbandt jeg mye av min identitet med min kjærlighet til dans. Ettersom jeg jevnlig tok dansetimer og gjorde opptredener, var “danser” en sentral del av den jeg var.

Men så ble jeg uteksaminert fra videregående skole, og livet førte meg bort fra dansen. Uten dans manglet jeg en daglig drivkraft, og jeg lengtet intenst etter å føle at jeg var en del av en gruppe igjen. Jeg strevde med fortvilelse og mismot i ukevis mens jeg prøvde å gjenoppdage hvem jeg var og hvor jeg hørte hjemme. Denne vanskelige opplevelsen lærte meg at selv om noen identiteter er flyktige, kan andre berike livet for evig.

Eldste Gong underviste:

“Med uendelig kjærlighet kaller [Gud] på oss til å komme til troen og tilhørighet gjennom pakt …

Dette eldgamle paradokset er fremdeles sant. Ved å gi slipp på vårt verdslige jeg gjennom paktstilhørighet, finner vi og blir vi vårt beste, evige jeg – fri, levende, virkelig.”³

Det var en meningsfylt og lærerik opplevelse å være medlem av en dansegruppe, men å fokusere for mye på min merkelapp som danser distraherte meg fra min evige identitet.

Det som hjalp meg å fokusere på min evige identitet, var å minne meg selv på mine dåpspakter. Ved å bestemme meg for først og fremst å forme min identitet rundt det å være en Jesu Kristi disippel, fant jeg den tilhørigheten jeg lengtet etter.

Jeg innså også at det å inngå og holde hellige pakter med Gud hjelper oss å holde fokus på Kristus, noe som vil hjelpe oss å utmerke oss på alle områder i livet. Jeg tror Kristus bryr seg om min kjærlighet til dans og har hjulpet meg å lykkes med det. Jeg måtte bare lære å ikke la dans være grunnlaget for min identitet.

Denne jordiske reisen vil se forskjellig ut for alle, men å holde pakter og holde oss på paktens sti kan gi oss alle styrken vi trenger for å få frem det beste i oss.⁴

Større kjærlighet til andre

Kjærlige relasjoner er en av de mest tilfredsstillende delene av livet, men de kan også være vanskelige å bygge opp og vedlikeholde. På grunn av våre pakter vil vi bedre forstå hvordan vi kan ha kjærlighet til menneskene rundt oss. Eldste Gong sa: “Når vi oppdager vårt sanne, guddommelige jeg ved hjelp av våre pakter med Gud, lærer vi å forstå og elske våre brødre og søstre slik han gjør.”⁵

Pakter kan forandre vårt perspektiv på jordiske relasjoner. Etter at en venn av meg ble døpt i 40-årene, sa hun for eksempel at hun hadde en annen forståelse av sin rolle som mor. Å vite at vår himmelske Fader ville veilede henne gjennom Den hellige ånds gave, ga henne forsikring om at hun kunne hjelpe barna å overvinne sine individuelle utfordringer.

Å holde pakter kan velsigne våre jordiske relasjoner på mange måter, blant annet slik:

Når vi husker paktenes evige natur, kan vi finne større håp, styrke og tålmodighet i vanskelige relasjoner.
Etter hvert som vi blir bedre til å holde løfter, kan vi utvikle større tillit til hverandre.⁶
“Å sørge med dem som sørger” (Mosiah 18:9) kan hjelpe oss å utvikle nærhet og kjærlighet.
Når vi erkjenner at vi alle er vår himmelske Faders barn, kan vårt hjerte bli fylt med kjærlighet til alle, selv om de er vilt fremmede (se Lære og pakter 18:10–11).

Dette er bare noen få eksempler. Men jeg er takknemlig for at når vi holder våre pakter, kan vår himmelske Fader gi oss styrke til å utvikle de egenskaper og perspektiver som trengs for å ha gode relasjoner.

Vi kan styrke vår relasjon til vår himmelske Fader og Jesus Kristus

Selv om det er sant at de samme ordene brukes når enkeltpersoner inngår bestemte pakter (for eksempel dåp og tempelbegavelse), var det to ord som ble uttalt da jeg inngikk disse paktene, som gjorde dem unike: Emily Abel. Disse to ordene gjorde universelle pakter til min personlige oppfordring til å la Kristus være tilstede i mitt liv. På grunn av disse paktene er jeg nå, ved prestedømskraft, knyttet til Kristus “i evig pakt”⁷, og han er nå knyttet til meg. Det samme gjelder alle som inngår pakter.

Dr. Ellie L. Young, førsteamanuensis i klinisk psykologi og spesialpedagogikk ved Brigham Young University, sa: “Å være knyttet til Kristus betyr at vi kjenner ham. Vi føler hans trøstende kjærlighet. Vi føler hans veiledende hånd i vårt liv.”⁸

Våre pakter handler i det minste delvis om å lære å elske vår himmelske Fader og Frelser og kjenne deres røst (se Alma 5:60). Og å se våre pakter som en del av en personlig, voksende relasjon til dem er avgjørende for å vende tilbake til paktens sti når vi kommer på avveier. Når vi går feil mens vi prøver å følge paktens sti, roper de ut og oppfordrer oss til å vende tilbake. Vår himmelske Fader og Jesus Kristus er alltid villige til å tilgi når vi oppriktig ønsker å komme nærmere dem.

Nå vet jeg at å overholde mine pakter innebærer å ha en sterk relasjon til vår himmelske Fader og Jesus Kristus. Selv etter at vi har begått en stor synd, blir ikke våre pakter opphevet for alltid hvis vi omvender oss. Vår himmelske Fader og Frelseren oppfordrer oss til å komme og begynne å gjøre reparasjoner. Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum har sagt: “Det er ikke mulig for dere å synke lavere enn det uendelige lys av Kristi forsoning skinner.”⁹

I en verden med så mye konkurranse er jeg takknemlig for pakter som hjelper meg å huske min uendelige verdi. I en verden som er full av komplekse relasjoner, er jeg takknemlig for at pakter kan veilede min omgang med andre. Og i en verden full av utfordringer er jeg takknemlig for min himmelske Fader og Frelseren, som vil hjelpe meg og lose meg trygt hjem.