Bare digitalt
3 prinsipper for å bygge opp enhet i din menighet eller gren
Frelseren befalte oss å være ett med hverandre, men hvordan ser det ut i praksis?
Har du noen gang sett deg rundt i menigheten eller grenen og lagt merke til et bredt spekter av talenter, bakgrunner og interesser? Eldste D. Todd Christofferson i De tolv apostlers quorum forklarte at forsamlinger i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er unike fordi de er basert på geografi. Han sa: “Vi velger ikke en menighet basert på hvem vi liker eller ønsker å være sammen med. Menigheter er valgt for oss … og vi lærer å leve med, tjene og ha kjærlighet til mennesker som godt kan ha forskjellig bakgrunn, preferanser og meninger.” Disse forskjellene gjør oss ofte sterkere.
Frelseren befalte oss å “være ett” (Lære og pakter 38:27), selv med alle våre forskjeller. Hvordan ser det så ut å “være ett” i våre menigheter og grener? Her er tre prinsipper for å hjelpe oss å arbeide mot større enhet.
Vær ett med Kristus gjennom pakter
Etter at den oppstandne Frelseren viste seg for nephittene, levde de i fred og harmoni i 200 år. Det var ingen forbrytelse, folket utførte mirakler, og “det kunne sikkert ikke være noe lykkeligere folk” (4 Nephi 1:16). Hvordan kan noen oppnå et så harmonisk samfunn? Skriftstedet sier at “det ikke var noen stridigheter i landet på grunn av Guds kjærlighet som bodde i menneskenes hjerter” (4 Nephi 1:15).
Hvis du prøver å oppnå mer enhet med menneskene rundt deg, er et godt sted å begynne ved å evaluere ditt forhold til Gud. Eldste Quentin L. Cook i De tolv apostlers quorum har sagt: “Vi er forenet ved vår kjærlighet til og tro på Jesus Kristus, og som barn av en kjærlig himmelsk Fader. Kjernen i virkelig tilhørighet er å være ett med Kristus.”
Hvordan blir vi ett med Gud? Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum sa: “Vi blir trygt knyttet til Frelseren når vi verdig mottar ordinanser og inngår pakter, trofast minnes og overholder disse hellige forpliktelsene og gjør vårt beste for å leve i henhold til de forpliktelser vi har påtatt oss.” Å inngå og holde pakter er et av de første trinnene for å bli ett med Gud og vår neste.
Fokus på evig identitet
I Mormons bok er forskjellige folkegrupper kjennetegnet ved forskjellige navn, blant annet nephittene, lamanittene, zoramittene, ismaelittene, ammonittene og andre. Men etter den oppstandne Frelserens tjenestegjerning blant folket, var det ingen “slags -itter; Men de var alle ett, Kristi barn” (4 Nephi 1:17).
Vi skulle være forsiktige så vi ikke lager merkelapper eller splittelser oss imellom. President Russell M. Nelson rådet oss til ikke å glemme våre viktigste identiteter: “Jeg sier ikke at andre betegnelser og identifikatorer ikke er betydningsfulle. Jeg sier ganske enkelt at ingen identifikator skulle fortrenge, erstatte eller få høyere prioritet enn disse tre varige betegnelsene: “Guds barn”, “paktens barn” og “Jesu Kristi disippel”.
Jesus var et eksempel på å se forbi verdslige merkelapper eller skiller da han underviste den samaritanske kvinnen ved brønnen. Han vitnet for henne om sin guddommelighet, og hun var i stand til å undervise andre om ham (se Johannes 4:9–29). Når vi streber etter å se på oss selv og vår neste som Guds barn, alle som del av samme familie, kan forskjeller vike for kjærlighet og enhet.
Omfavn din unike rolle
Å sammenligne oss med andre kan hindre oss i å bli ett med dem. Den gode nyheten for oss alle er at Gud bruker alle slags talenter og personligheter for å bygge opp sitt rike.
Da Paulus skrev til de hellige i Korint, sammenlignet han Kristi kirke med et legeme (se 1 Korinter 12:12–17). Han fortalte dem at hver kroppsdel spiller en avgjørende rolle for at kroppen skal fungere skikkelig, selv om hver del er unik. Han spurte: “Dersom hele legemet var øye, hvor ble det da av hørselen?” (1 Korinter 12:17).
På samme måte har vi alle en viktig rolle å spille – en som sannsynligvis vil være forskjellig fra naboens. Eldste Dieter F. Uchtdorf i De tolv apostlers quorum sa: “Dere føler kanskje at det er andre som er dyktigere eller mer erfarne, som kunne ha utført kallene og oppgavene deres bedre enn dere kan, men Herren har gitt dere disse ansvarsoppgavene av en grunn. Det kan finnes mennesker og hjerter bare dere kan strekke dere ut til og påvirke.” Når hver av oss tar imot og oppfyller våre unike roller, kan våre menigheter, grener og familier bli forenet og fungere som en sunn kropp.
Et Sion-samfunn
Eldste Gerrit W. Gong i De tolv apostlers quorum har sagt: “Herrens gjenopprettede kirke kan være et veksthus for et Sion-samfunn. Når vi tilber, tjener, nyter og lærer hans kjærlighet sammen, forankrer vi hverandre i hans evangelium.” Herren vil velsigne deg når du gjør ditt beste for å holde hans bud og bli ett med ham – og du vil kanskje oppdage at du har mer til felles med menighetens og grenens medlemmer enn du tror!