En bønn om brød
Artikkelforfatteren bor i Utah i USA.
Hvordan vet du om Den hellige ånd snakker til deg?
“Sett din lit til den Ånd som leder til å gjøre godt” (Lære og pakter 11:12).
“Hvordan vet du når Den hellige ånd snakker til deg?” Carver så opp fra Skriftene.
Pappa smilte og la fra seg Kom, følg med meg-boken sin. “Den hellige ånd kan snakke til deg på mange måter. Noen ganger er det en følelse eller en idé som dukker opp i hodet ditt.”
Carver rynket pannen. “Men hvordan vet du at det er Den hellige ånd?”
“Kanskje vi kan holde en bønn for å finne svaret”, sa mamma.
En av Carvers søstre holdt bønnen. Så dro de av gårde til skolen. Carver tenkte på spørsmålet sitt hele dagen.
Da han kom hjem, luktet det deilig i huset. “Brød!” ropte Carver.
“Akkurat”, sa mamma. “Jeg har bakt litt brød som vi kan dele med andre.”
Carver så på søstrene sine. Eva rynket nesen. Jane hevet øyenbrynene. “Mener du at vi ikke får spise det?” spurte Jane.
“Vi ønsket å øve på å lytte til Den hellige ånd”, sa pappa. “Så mamma fikk en idé.”
Hver av dem ba for å spørre vår himmelske Fader hvem som kunne trenge å føle seg elsket i dag. Så ga de vedkommende litt brød.
Carver knelte ved sengen sin. Han ønsket å høre Den hellige ånd, men hvordan hørtes Den hellige ånd ut? Han trakk pusten dypt og lukket øynene.
“Himmelske Fader, hvem trenger brød i dag?”
Carver prøvde å lytte etter Den hellige ånd, men han hørte ingenting. Så husket han at han gikk forbi søster Smiths hus på vei hjem fra skolen. Hun vinket alltid til ham. Kanskje hun likte brød. Perfekt!
Mor delte ut kort for å skrive noen ord til dem de skulle besøke. Carver skrev: “Kjære søster Smith, jeg holdt en bønn for å finne ut hvem jeg skulle gi dette brødet til. Jeg ventet på en tilskyndelse, og POP! – der dukket du opp i tankene mine. Vennlig hilsen, Carver.”
Da mamma stoppet ved søster Smiths hus, tok Carver brødet sitt og gikk bort til døren. Han var nervøs. Hva om søster Smith ikke likte brød? Hva om det å besøke henne bare var hjernens idé og ikke Den hellige ånds?
Så husket Carver noe annet mamma hadde sagt. Hun sa at hvis det er en god eller vennlig idé, trenger du ikke å bekymre deg for om det bare er din egen tanke. Hyggelige ting er alltid bra å gjøre! Carver trakk pusten dypt og ringte på.
Søster Smith åpnet døren. “Hei, Carver! Hva bringer deg hit?”
Carver ga henne brødet sitt. Han så på skoene sine, og så på søster Smith igjen. “Liker du hjemmebakt brød?”
“Det er det beste jeg vet!” Hun smilte. “Tusen takk.”
Carver smilte også. “Bare hyggelig!” Så dukket flere ord opp i hodet hans. Han fulgte tilskyndelsen med en gang. “Vår himmelske Fader vet at det er det beste du vet. Han er veldig glad i deg!”
Søster Smith begynte å bli blank i øynene. “Jeg er glad for at han kan stole på at du vil høre ham.”
Carver følte seg lett som en ballong. Han vinket til søster Smith og gikk tilbake til bilen. Nå visste han at å gi søster Smith brødet var en tilskyndelse fra Den hellige ånd. Han gledet seg til å lytte til Den hellige ånd igjen!
Illustrasjoner: Hollie Hibbert