Festproblemet
Artikkelforfatteren bor i Corrientes i Argentina.
En del av Luz ønsket bare å gå på festen. Men hun følte seg fremdeles urolig.
“Du må tenke det ut i ditt sinn, så må du adspørre meg om det er riktig” (Lære og pakter 9:8). Denne historien finner sted i Corrientes i Argentina.
Luz følte seg lykkelig. Skoleåret nærmet seg slutten, og det skjedde så mange spennende ting. Snart ville hun ha fullført sjetteklasse. Neste år ville hun gå på ungdomsskolen!
Det overrasket henne hvor mye hun hadde vokst. Hun var høyere, og hun var ikke et lite barn lenger. Disse forandringene var spennende, men hun var også litt nervøs.
Hun bestemte seg for å snakke med foreldrene sine om det.
“Dette er en fantastisk tid i livet ditt, Luz”, sa pappa. “Det er en tid da du kan lære, gjøre ditt beste og nå mål som vil hjelpe deg å bli den personen Gud vet at du kan være.”
“Men livet kommer bare én dag om gangen”, sa mamma. “Du vil vokse og bli den personen for hvert lille, gode valg du tar.”
Det hjalp Luz å føle seg bedre. Hun var glad hun slapp å bli voksen med en gang.
En dag på skolen fortalte vennene til Luz henne at de skulle ha en avslutningsfest. De gledet seg sånn. Det ville være middag, musikk, lys og til og med dans!
Men da Luz hørte vennene sine snakke om festen, begynte hun å føle seg utilpass. Det hørtes ikke ut som en fest der hun kunne føle Den hellige ånd.
“Du kommer vel, Luz?” spurte en av vennene hennes.
“Du må komme!” sa en annen venn. “Jeg skal be foreldrene mine snakke med foreldrene dine. Da lar de deg komme.”
“Kanskje.” Magen til Liz vrengte seg. “Jeg … jeg sier ifra.”
Resten av helgen tenkte Luz på festen. Hun tenkte på den mens hun øvde på pianoet. Hun tenkte på den mens hun lekte med lillebroren. Uansett hva hun gjorde, tenkte hun på den.
En del av henne ønsket bare å gå på festen. Men hun følte seg fremdeles urolig. Den nervøse følelsen i magen ble ikke borte.
“Går det bra, hija?” spurte mamma søndag ettermiddag. Hun lot fingrene gli gjennom det lange, mørke håret til Liz.
“Tja …” sa Luz.
“Tenker du fremdeles på festen?”
“Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre”, sa Luz. “Jeg har lyst til å gå. Men jeg vet jeg ikke vil ha en god følelse der.”
Mamma smilte. “Jeg vet at du vil gjøre et godt valg”, sa hun. “Tenk over det, ta valget ditt, og fortell vår himmelske Fader hva du har bestemt deg for. Han vil hjelpe deg å vite om det er riktig. Du vil føle det i hjertet.”
Luz nikket. Hun trakk pusten dypt og gikk inn på rommet sitt for å be.
“Himmelske Fader”, hvisket Luz. “Vennene mine har invitert meg på fest, men det føles ikke bra. Jeg skal si at jeg ikke kan komme. Er dette det rette å gjøre?”
En bølge av varme kom over Luz. Hun følte seg ikke forvirret lenger. Hun følte som om hun var full av lys! Hun visste at hun tok det rette valget.
Da Luz kom ut av rommet, ga hun mamma en god klem.
“Jeg bestemte meg for ikke å gå”, sa Luz til henne.
“Jeg er stolt av deg”, sa mamma.
Pappa ga også Luz en klem. “Jeg har en idé”, sa han. “La oss ha vår egen avslutningsfest. Vi kan spise iskrem og feire som familie!”
Luz smilte. Hun elsket iskrem! Og hun elsket å vite at hun kunne gjøre det rette, selv om det var vanskelig. For hvert lille, gode valg hun tok, kunne hun vokse og bli den personen Gud visste hun kunne bli.
Illustrasjoner: Tammie Lyon