Braden viser vei
Artikkelforfatteren bor i California i USA.
Denne historien fant sted i Louisiana i USA.
Livet på alligatorfarmen var herlig. Men én ting manglet.
“Vær et forbilde for de troende” (1 Timoteus 4:12).
Braden og pappa bar tunge bøtter med alligatorfôr til fôringsbryggen. Toppen av alligatorenes hoder kom til overflaten og gled mot dem. Da Braden og pappa kom til fôringsstedet, hadde noen av alligatorene åpen munn.
Men Braden var ikke redd. Å jobbe sammen med pappa på alligatorfarmen var det beste.
“Fôringstid!” sa Braden. Han tok en skje med fôr og kastet det ut i vannet.
Knask. Knask. Plask.
Noen av alligatorene fanget fôret i luften. Andre glefset det i seg når det traff vannet. Braden og pappa fortsatte å kaste ut mat til bøttene deres var tomme.
“Takk for at du hjalp meg”, sa pappa. “Kom, så går vi. Misjonærene kommer snart.”
Braden og familien hans hadde begynt å snakke med misjonærene for noen måneder siden. Han likte misjonærene! Han likte å lære om Kirken. Pappa var medlem av Kirken, men han hadde ikke gått så mye på møtene. Mamma og Braden hadde aldri blitt døpt.
“I forrige uke satte dere dere som mål å lese Mosiah 18”, sa søster Cox den kvelden. “Hvordan gikk det?”
Mamma og pappa så på hverandre og var stille en stund. “Vi har hatt det travelt denne uken”, sa mamma.
“Jeg leste det!” sa Braden.
“Godt jobbet!” sa søster Blood og strakte seg over for å gi en high five. “Hvordan følte du deg da du hadde lest det?”
Braden smilte bredt. “Veldig bra. Og jeg ba angående å bli døpt. Jeg har veldig lyst.”
“Så flott! Jeg vet at det gjør vår himmelske Fader veldig glad”, sa søster Cox. Hun snudde seg mot Bradens mor. “Hva syns du om det?”
“Jeg er fortsatt ikke sikker. Jeg tror jeg trenger litt mer tid”, sa mamma.
Braden var litt lei seg under resten av leksjonen. Han skulle ønske at begge foreldrene var medlem av Kirken. Og han ønsket også å bli medlem av Kirken!
Da misjonærene dro, fortalte han foreldrene sine at han mente det han sa tidligere. “Jeg ønsker virkelig å bli døpt. Og … ,” Braden pustet dypt. “Jeg ønsker virkelig at pappa skal døpe meg.”
Etter et øyeblikk svarte pappa. “Det ønsker virkelig jeg også.”
Mamma var stille. “La oss be angående det.”
Braden knelte ned sammen med familien og spurte vår himmelske Fader om han og mamma skulle bli døpt. Han følte seg varm og elsket.
De neste ukene leste Braden i Skriftene og ba hver dag. Til å begynne med var det alltid han som spurte foreldrene om de ville be og lese sammen med ham. Men snart begynte de å spørre ham. Når han og far ga alligatorene mat, snakket de om Skriftene eller hva de hadde lært i kirken. Han og mamma snakket om misjonærleksjonene. For hver dag virket mamma og pappa litt lykkeligere.
En dag under en leksjon med misjonærene sa mamma følgende ord som Braden hadde ventet på: “Jeg ønsker å bli døpt.”
De neste ukene følte Braden at han svevde på skyer.
Endelig kom dagen da mamma og Braden skulle bli døpt. Da Braden kom opp av vannet, følte han vår himmelske Faders kjærlighet til ham og hans familie. Han ga pappa en god klem.
Far holdt Braden tett inntil seg og hvisket: “Takk for at du var et godt eksempel og hjalp oss. Jeg er glad i deg.”
Illustrasjoner: C.B. Canga