Skrevet av deg

Jeg skal få se min bror igjen

Av Isabella S., 11 år, Utah i USA

Forleden uke var det min lillebror Gabriels bursdag. Han ville ha vært syv, men han hadde cerebral parese og gikk bort for to år siden. I Primær sang vi “Getsemane”. Ordene var tydelige og meningsfylte. Den fylte rommet med Ånden.

Etter sangen bar søster Webster vitnesbyrd om Jesu Kristi forsoning. Det fylte rommet enda mer med Ånden. Så snakket hun om da broren hennes døde for flere år siden. Det fikk meg til å tenke på Gabriel, og jeg begynte nesten å gråte. Jeg tenkte på da jeg holdt Gabe for siste gang. Jeg var lei meg, men jeg følte også fred.

Søster Webster snakket om at hun var så glad for å vite at hun ville få se broren sin igjen. Hun sa hun visste at vi alle ville få se våre kjære som hadde gått bort.

Etter Primær ga jeg søster Webster en klem. Vi gråt sammen i noen minutter. Ånden var svært sterk. Hun sa at jeg ville få se lillebroren min igjen. Hun sa at Jesu Kristi forsoning ikke bare var for de ugudelige, men også for dem som hadde det vondt. Hun spurte hva jeg savnet mest ved Gabe, og jeg sa at jeg virkelig savnet latteren hans.

Jeg fortalte søster Webster at jeg hadde vært lei meg fordi det var Gabriels bursdag den uken, og jeg trengte virkelig å vite at jeg ville få se broren min igjen. Hun sa at tårene vi felte, var gledestårer. Jeg kunne føle Ånden, og jeg visste at det hun sa, var sant. Jeg er sikker på at jeg vil få se Gabriel igjen, og det gjør meg så glad. Jeg er glad i ham. Jeg vet at fordi Jesus Kristus elsker meg, ga han sitt liv slik at jeg kan få se Gabriel igjen.