Pionerer i alle land
Julia Mavimbela
Samfunnsleder i Sør-Afrika
“Kjærlighet kommer bare ved å tilgi andre.”
Julia tørket pannen. Så tok hun spaden og begynte å grave. Akkurat nå var bakken rundt henne en jordhaug. Men snart skulle det bli en vakker hage.
Det var en vanskelig tid for svarte i Sør-Afrika. Lovene der holdt svarte og hvite adskilt. Mange svarte hadde blitt tvunget til å forlate hjemmene sine og bo i bestemte områder borte fra de hvite, og de kunne ikke stemme. Det hadde vært vold i bydistriktet der Julia bodde, og skolene var stengt på grunn av det. Noen ganger var det farlig å være ute.
Men det hindret ikke Julia. Hun ønsket å gjøre noe for å bringe godhet til lokalsamfunnet sitt. Det var derfor hun ville anlegge en hage.
Noen barn så Julia arbeide. “Kan vi hjelpe?” spurte de.
“Selvfølgelig”, svarte Julia. Hun ga dem hver sin spade. Hun viste dem hvordan de kunne løsne jorden og grave opp ugress.
“La oss grave i den bitre jorden, kaste i et frø av kjærlighet og se hvilke frukter det kan gi oss”, sa hun. “Kjærlighet kommer bare ved å tilgi andre.”
Ukene gikk, og det vokste flere planter. Andre kom for å arbeide i hagen. De luket høyt ugress. De sådde flere frø. De vannet plantene. Det gjorde Julia glad å se så mange som hjalp til.
En dag møtte Julia to unge menn. Julia ble forbauset fordi hvite sjelden kom til nabolaget hennes. De sa de var misjonærer. Hun inviterte dem til å dele et budskap hjemme hos seg.
Da Julias sønn hørte at de skulle komme, ble han sjokkert. “Hvorfor inviterte du dem?” sa han. “De er hvite. Det er ikke trygt.”
Men Julia stolte på misjonærene. “Disse mennene er annerledes”, sa Julia. “De forkynner fred.”
Da misjonærene kom, ønsket Julia dem velkommen. En av dem la merke til et bilde på peishyllen. Det var fra Julias bryllup.
“Hvem er det?” spurte misjonæren og pekte på fotografiet.
“Mannen min, John.” Julia så ned. “Han døde i en bilulykke.”
Misjonæren nikket. “Vi tror at familier kan være sammen for evig, også etter at de dør.”
En følelse av fred strømmet gjennom Julia. Hun var glad for å kunne lære om Guds plan og fortsatte å møte misjonærene. Kjærligheten til evangeliet vokste i Julias hjerte, akkurat som plantene i hagen hennes. Snart bestemte hun seg for å bli døpt.
I kirken møtte Julia mange nye mennesker. Noen var svarte. Noen var hvite. Men alle tjente og lærte sammen.
Julia viste barna i kirken hvordan de kunne hjelpe til i hagen hennes. “Vi må være myke i hjertet, som denne jorden”, sa hun. “Vi må gjøre plass til evangeliet i oss. Vi må gi rom for kjærlighet.”
Tretten år etter Julias dåp opphørte lovene som skilte svarte og hvite mennesker i Sør-Afrika.
Det er nesten 70 000 medlemmer av Kirken i Sør-Afrika i dag.
Sør-Afrika har 11 offisielle språk.
Julia hjalp til med å starte Women for Peace [Kvinner for fred], en gruppe som fremmer enhet og fred i Sør-Afrika.
Hun var en av de første tempelarbeiderne i Johannesburg Sør-Afrika tempel.
Julia var lærer. Hun lærte barna å lese mens de arbeidet i hagen hennes.
Illustrasjoner: Tracy Bishop