Skrevet av deg
Min første faste
Av Alice A., 9 år, Indiana i USA
Min familie og jeg så på president Nelson på TV da han sa noe som fanget min oppmerksomhet. Han sa at det skulle være en verdensomspennende faste!
Jeg ville gjerne faste, men jeg hadde aldri gjort det før. Nylig hadde covid-19-pandemien begynt, og vi kunne ikke forlate hjemmet. Jeg visste at jeg måtte gjøre min del. Moren min kunne ikke faste fordi hun hadde fått en baby for noen måneder siden. Min lillesøster og mine brødre var for små til å faste. Det ville bare bli meg og faren min.
Jeg bestemte meg for at jeg bare skulle hoppe over frokosten, for dette var første gang jeg fastet, og jeg visste ikke hvor lenge jeg kunne klare det. På lørdag kveld spiste jeg en god middag, og så holdt familien en bønn slik at far og jeg kunne begynne med fasten.
Neste dag hadde vi kirke hjemme, som vi hadde hatt siden pandemien begynte. Jeg prøvde å avlede oppmerksomheten min fra det faktum at min søster spiste og at jeg var veldig sulten. Etter kirken, spilte jeg salmer på pianoet. Senere så jeg på klokken, og det var nesten tid for lunsj! Jeg ante ikke hvor tiden var blitt av. Jeg hadde fullstendig glemt at jeg fastet!
Jeg bestemte meg for å holde en bønn for å avslutte fasten. Under bønnen følte jeg Ånden sterkere enn jeg noen gang hadde gjort før. Jeg følte at alt ville gå bra. Det var en fin opplevelse.
Helt siden denne første fasten, har jeg gjennomført hver faste som profeten har bedt oss om å gjøre, og jeg har følt Ånden sterkt hver gang.