Pionerer i alle land
Sam Beazley
Arbeidsmisjonær på New Zealand
Artikkelforfatterne bor i Waikato på New Zealand og i Utah i USA.
Sam visste at han gjorde Guds verk.
Sam bar planker til byggetomten og la dem ned. Akkurat da var det bare trebjelker som sto oppreist. Men snart ville plankene og bjelkene bli en bygning. Sam kunne ikke komme på noen bedre måte å tilbringe sin lørdag på enn å bidra til å bygge et helt nytt kirkebygg!
Sam likte å bygge ting. Men noen ganger var det vanskelig for ham. Da han var gutt, ble hendene hans hardt skadet i en ulykke. Selv nå, etter at Sam var blitt voksen, var fingrene fremdeles stive. Noen ganger var det vanskelig å plukke opp ting eller holde verktøy.
Omhyggelig tok Sam opp hammeren sin. Han måtte anstrenge seg mer enn noen av de andre arbeiderne, men han hadde ikke noe imot det. Han ønsket bare å hjelpe. Han visste at han gjorde Guds verk. Og hvis han gjorde Guds verk, ville Gud sikkert hjelpe ham!
Sam var opptatt med å arbeide da han hørte noen komme bak ham. “Du gjør godt arbeid,” sa personen.
Sam snudde seg. Det var eldste Biesinger! Han var en av Kirkens ledere som hjalp til med å organisere byggeprosjekter på New Zealand.
“Takk,” sa Sam.
Eldste Biesinger smilte. “Hva ville du synes om å være en arbeidsmisjonær? Akkurat nå arbeider misjonærer for å hjelpe til med å bygge en kirke-skole for tenåringer. Vi trenger flere hjelpere, og jeg tror du vil gjøre en god jobb.”
“Det vil jeg gjerne,” sa Sam. Han gledet seg til å tjene Herren som misjonær!
Før det ble mandag morgen var Sam en offisiell arbeidsmisjonær. Han hjalp til med å helle sement ved en fabrikk for å lage tunge blokker. Blokkene ble brukt i byggingen av skolen. Noen av dem ble til og med brukt til å bygge Hamilton New Zealand tempel!
Dag etter dag, år etter år, arbeidet Sam hardt. Han gjorde alltid sitt beste. Til slutt ble Sam bedt om å lede mursteinsfabrikken. Han ledet de andre arbeidsmisjonærene i deres plikter, og sørget for at arbeidet ble godt utført.
Sam hadde det gøy også! Han og de andre misjonærene sang sanger sammen. Noen ganger fremførte de musikken sin for å oppmuntre andre til å komme og hjelpe til. Enten Sam skulle bygge, synge eller bli kjent med noen nye, hjalp Gud ham å gjøre godt arbeid.
Mange år senere ble Sam kalt på en annen misjon. Men denne var annerledes. Han skulle ikke bruke hendene til å bygge ting. Isteden skulle han bruke dem til å hjelpe folk i tempelet – det samme tempelet som han hadde hjulpet til med å bygge!
Da Sam sto i tempelet i sine hvite klær, følte han fred. Han var takknemlig for alle de gode tingene Gud hadde hjulpet hendene hans å gjøre.