Tim klarer vanskelige ting!
Tim var en god turgåer. Men denne turen virket veldig lang. Han og familien hadde gått helt til en innsjø. Tim likte å se de små fiskene i vannet. Han likte å kaste stein i vannet. Men nå var han trett og sulten. Det var slitsomt å gå tur!
“Vil du bære meg?” spurte han pappa.
“Beklager”, sa pappa. “Jeg må bære lillebroren din.”
Tim begynte å gråte. Han var så sliten. Han ville ikke gå mer.
“Vil du bære meg?” spurte han mamma.
“Jeg må bære lille Mia”, sa mamma. “Men jeg kan holde deg i hånden. Vi kan gå sammen.”
Mor holdt Tim i hånden. “Du klarer det, Tim. Vi kan klare vanskelige ting.”
Når Tim ble sliten, pekte mamma på de fargerike blomstene. De stoppet for å drikke litt vann.
Så gikk de litt til. “Vi kan klare vanskelige ting”, sa mamma til Tim. “Du er kjempeflink.”
Snart kunne Tim se bilen. “Se! Vi er nesten tilbake!”
Da de kom tilbake til bilen, ga mamma Tim en god klem. “Du klarte det!” sa hun. “Du klarer virkelig å gjøre vanskelige ting.”
Tim smilte. Han var så stolt. Han hadde gått hele veien!
Senere den uken måtte Tim gjøre en annen vanskelig ting. Han holdt på å lære å sykle. Han måtte trene og trene. Han falt til og med av sykkelen.
“Vil du fortsette å prøve?” spurte pappa.
Tim tenkte på turen. Den var også vanskelig. Men han klarte det.
“Ja!” svarte Tim. “Jeg kan klare vanskelige ting!”
Tim satte seg på sykkelen igjen. Han ville prøve igjen!
Illustrasjoner: Rachael og Philippa Corcutt