Vi kan finne fred
“Vær så snill å hjelpe meg så jeg ikke føler meg så ensom.”
Molly prøvde å ikke gråte da hun sa farvel til sin søster, Macy. “Jeg er glad i deg!” sa Molly. Hun ga Macy en stor klem.
“Jeg ser deg om noen måneder,” sa Macy. Macy skulle dra hjemmefra for å gå på universitetet nå. En av Mollys brødre gikk allerede på universitetet. Hennes andre bror var på misjon. Molly kom til å savne dem alle så mye!
Mamma holdt godt i Mollys hånd. De så Macy kjøre av sted. “Vi kommer til å savne henne,” sa mamma. Hun hadde tårer i øynene.
Molly gikk inn i huset igjen. Hun gikk til Macys tomme soverom og lukket døren. Så satte hun seg på Macys seng og begynte å gråte.
Noen banket på døren. Mamma og pappa kom inn. De klemte Molly. Alle satt på Macys seng sammen til Molly hadde sluttet å gråte.
“Jeg vet at du er lei deg for at Macy er dratt,” sa pappa. “Kan vi ikke holde en familiebønn? Vi kan be vår himmelske Fader om å hjelpe oss så vi kan føle oss bedre. Vil du være så snill å be, Molly?”
“Greit.” Molly bøyde hodet. “Himmelske Fader, vi takker deg for alle i vår familie – for Will, Parker, Macy, meg og mamma og pappa. Vi takker deg for at vi kan være en familie for bestandig. Vær så snill å hjelpe oss å føle trøst. Og hjelp meg å ikke føle meg så ensom.”
Molly savnet å snakke med Macy ved leggetid. Men hun visste at vår himmelske Fader hørte bønnene hennes. Hun visste at han ville hjelpe henne å føle seg bedre.
Neste morgen var det så stille i Mollys hus! Hun savnet å le sammen med Macy idet de gjorde seg klar til skolen. Hun savnet å spise frokost sammen og snakke. Noen ganger fortalte Macy henne om det hun lærte i Seminar. Molly følte alltid fred når de snakket om evangeliet.
Akkurat! Molly fikk en idé.
Molly gjorde seg klar til skolen. Så fant hun mamma.
“Hei, vennen min.” Mamma klemte henne. “Er du klar for skolen?”
“Kan vi lese en konferansetale sammen før jeg drar?” spurte Molly. “Jeg tror det vil hjelpe meg å føle meg bedre.”
Mamma smilte. “Det er en god idé.”
De byttet på å lese en generalkonferansetale om trøst. Molly likte å være sammen med mamma. Det føltes godt å lese talen sammen med henne.
Da de var ferdig, smilte Molly. “La oss gjøre dette igjen!”
Hun savnet fortsatt Macy, Will og Parker. Men hun følte seg litt mindre ensom. Bønnen hennes var besvart! Hun kunne tilbringe tid sammen med mamma og pappa. Og profetenes ord kunne hjelpe henne å finne fred.
Illustrasjoner: Liz Brizzi