En fargestift-feil
“Hei, Valerie!” sa Lucy. Hun løp over gymsalen for å møte venninnen sin. Hun og Valerie fikk leke mens mødrene deres møttes i kirken.
Lucy fant noen fargestifter. Hun valgte en rosa. Men hun hadde ikke noe papir å tegne på. Så hun tegnet en rosa strek på en stol i stedet. Streken så lys og pen ut på metallet. Lucy så på Valerie og fniste.
Valerie valgte en lilla fargestift. Hun tegnet en snirklete figur på en annen stol. Lucy og Valerie dekket begge stolene med lyse merker.
Snart kom mamma bort og så skribleriene. “Lucy!” sa mamma. “Du vet at vi bare tegner på papir!”
Lucy så ned i gulvet. Hun visste at fargestifter bare var til papir. Men da hun begynte å fargelegge, var det bare at hun … glemte det.
Hun så på stolen nå. For noen uker siden hadde familien hjulpet til med å gjøre rent i kirken. Hun likte å ta vare på Jesus sitt hus. Hun var lei seg for at hun skitnet til i dag.
“Kom igjen, jenter. La oss vaske det bort,” sa mamma. Hun hentet noen papirhåndklær. De var våte og såpete.
Valerie og Lucy skrubbet på fargestiftmerkene. Langsomt begynte de å forsvinne.
“Dette er vanskelig,” stønnet Lucy.
Mamma klappet henne på ryggen. “Ja, men vi klarer det!”
Sammen skrubbet de stolene. Til slutt var metallet rent og blankt.
Lucy så på de rene stolene og smilte. Hun var lei seg for at hun hadde skitnet det til. Men hun var glad for at hun kunne ordne opp i det.