Kake og vennlighet
Hvordan kunne Juli være snill mot tanten sin når hun knapt kunne snakke med henne?
Juli satt sammen med venninnen Sarah i spisesalen på skolen.
“Jeg gruer meg til dra hjem og treffe min tía,” sa Juli.
“Din tía?” spurte Sarah.
“Ja, min tante. Tía Jenny,” sa Juli. “Hun er på besøk en stund. Og jeg tror ikke hun liker meg så godt. Hun er veldig streng, og hun smiler aldri. Selv ikke når jeg smiler til henne. “Jeg vil bare ikke irritere henne.”
“Du smiler i det minste,” sa Sarah. “Det hjelper alltid å være hyggelig.”
Hele dagen fortsatte Juli å tenke på det Sarah sa.
Jeg kunne vel være vennligere mot Tía Jenny, tenkte hun. Det er det Jesus ville gjort. Men Tía Jenny snakket bare spansk. Juli kunne forstå litt spansk, men hun kunne ikke snakke så godt spansk. Hvordan kunne Juli være snill mot tanten sin når hun knapt kunne snakke med henne?
Mamma sa alltid at man skulle være tålmodig med folk man ikke forstår. Juli ba stille. Himmelske Fader, vær så snill å hjelpe meg å være tålmodig med Tía Jenny. Og hjelp meg å ha mot til å snakke spansk med henne.
Da Juli kom hjem fra skolen, så hun et kort på bordet. Hun tok det opp. Det var til mamma og pappa. Å nei! tenkte hun. I dag er deres bryllupsdag. Det hadde jeg helt glemt!
Juli ønsket å gjøre noe fint for mamma og pappa. Men hun visste ikke hva hun skulle gjøre.
Hun så Tía Jenny se seg rundt på kjøkkenet.
“Øøh … todo bien?” spurte Juli. “Er alt i orden?”
“Ja,” sa Tía Jenny. Så snakket hun raskt på spansk. Juli hørte henne spørre om hun var ocupada– opptatt.
“Nei, yo no … ocupada. Jeg har det ikke travelt,” sa Juli. Hun var flau over sin dårlige spansk. Men Tía Jenny smilte. Hun snakket saktere slik at Juli kunne forstå. Hun sa at hun ønsket å lage en kake til mamma og pappas bryllupsdag, men hun trengte hjelp.
“Jeg skal hjelpe deg!” sa Juli. “Vamos! Kom igjen.” Dette var hennes sjanse til å lage noe til mamma og pappa! Og til å bli kjent med tanten sin.
Tía Jenny og Juli gikk på kjøkkenet. De brukte håndbevegelser og snakket enkel spansk. Tía Jenny viste Juli hvordan hun skulle lage en rutet sjokolade-vaniljekake. Juli hjalp til med å måle opp melet og sukkeret. Hun skar også opp jordbærene som skulle være på toppen. Snart var kaken i ovnen. Den luktet deilig!
Det var ganske gøy, tenkte Juli. Men så, da hun ryddet opp, mistet hun tre egg på gulvet. De knuste og laget et slimete, gult søl.
Juli så nervøst på Tía Jenny. Ville hun bli sint?
Men Tía Jenny bare lo. “Qué desorden!” sa hun. (“For et søl!”)
Juli hadde aldri sett Tía Jenny le. Det fikk henne også til å le. Sammen vasket de bort sølet.
Da mamma og pappa kom hjem, var kaken klar. “Gratulerer med bryllupsdagen!” sa Juli.
“Takk! Dette ser deilig ut. Har du laget den helt alene?” spurte mamma.
“Nei, Tía Jenny og jeg laget den sammen,” sa Juli. Hun smilte til Tía Jenny. Og denne gangen smilte Tía Jenny tilbake!
En varm følelse spredte seg i Julis hjerte. Hun var så glad for at vår himmelske Fader hadde besvart bønnen hennes.
Illustrasjoner: MalgosiaTkowska