Temaet og meg

Ungdom forteller hvordan de etterlever ordene i temaene for Unge kvinner og quorumer i Det aronske prestedømme

Stå som et vitne i klassen

“Jeg vil stå som et vitne for Gud til alle tider og i alle ting og på alle steder.”

Av Naomi Kharrl

I engelskklassen ga læreren alle en artikkel som kritiserte Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og sa at vi skulle snakke om den dagen etter. Mens jeg leste den, ble jeg redd og sint. Den kvelden skrev jeg en ganske uvennlig “ta-igjen-liste” som svar på artikkelen.

Mamma hørte meg skvaldre løs om planene jeg hadde for drøftingen. Jeg ble litt sjokkert da hun sa: “Du må be angående det.”

Den kvelden ba jeg om hjelp og tilgivelse. Da dukket et vers opp i hodet mitt: “Den som har stridighetens ånd, er ikke av meg, men av djevelen … og han oppegger menneskenes hjerter til å stride i vrede mot hverandre” (3 Nephi 11:29).

Neste morgen følte jeg fred. Jeg visste at vår himmelske Fader ønsket at jeg skulle være snill. Men da jeg kom til klassen, begynte jeg å bli nervøs.

Klassekamerater talte til fordel for artikkelen. Jeg følte at jeg burde si ifra, men jeg var bekymret for å mislykkes eller ødelegge mitt sosiale liv. Så husket jeg et sitat jeg så på sosiale medier den morgenen av eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum: “Forsvar deres tro med høflighet og medfølelse, men forsvar den” (generalkonferansen i april 2014 [Ensign eller Liahona, mai 2014, 9]).

Så jeg rakte opp hånden og fortalte dem at jeg var medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige og klargjorde punkter i artikkelen som var uklare eller usanne. Hendene mine skalv, men ordene mine gjorde det ikke. Klassen stirret på meg, men jeg visste at jeg gjorde det rette.

Jeg lærte at å forsvare evangeliet med medfølelse er en velsignelse, ikke en byrde. Ånden var med meg, og jeg fikk en overveldende følelse av kjærlighet fra vår himmelske Fader. Jeg visste at han var stolt av meg, og jeg var stolt av meg selv også.

Artikkelforfatteren bor i Arizona i USA.