Sikre grunnvoller

Min utfordring med angstanfall i kirken

Illustrasjon: Melissa Manwill

Jeg har alltid hatt angstanfall. Da jeg var 17 år, la jeg merke til at de fleste av mine angstanfall fant sted i kirken.

Jeg ble alltid fortalt at hvis jeg ville lese i Skriftene, holde mine bønner og gå i kirken, ville jeg være lykkelig. Vel, dette var ikke tilfelle for meg. Jeg kunne ha glede av de første minuttene i kirken og så ville et panikkanfall begynne.

Biskopen hjalp meg å innse at de åndelige forventningene jeg hadde satt for meg selv, kunne være årsaken. Jeg trodde jeg måtte ha de samme mirakuløse åndelige opplevelsene jeg hørte om. Det lød fornuftig at dette presset kunne forårsake gjentatte anfall.

En dag spurte noen meg: “Hvorfor går du fortsatt i kirken?” Jeg ble overrasket. Hvorfor gikk jeg fortsatt i kirken? Jeg ble ikke tvunget til å dra. Jeg fikk ingen mirakuløse velsignelser. Men jeg innså at jeg fortsatte fordi jeg visste at Kirken var sann og at vår himmelske Fader ønsket at jeg skulle være der. Min kjærlighet til ham overgikk mitt ønske om å være fri for angstanfall.

Noen ganger ønsket jeg umiddelbare velsignelser fra vår himmelske Fader. Jeg trodde han ville velsigne meg med færre panikkanfall bare fordi jeg gikk i kirken. Men jeg har lært at det ikke fungerer slik. Ofte må jeg gjennomgå anfallene og gå i kirken før jeg kan se hans velsignelser.

Nå har jeg innsett at jeg også kan be om hjelp fra mine foreldre og helsepersonell. Jeg har fortsatt dårlige dager, men de kontrollerer meg ikke. I stedet hjelper de meg å bevise for min himmelske Fader at jeg elsker ham og at jeg vil kjempe meg gjennom denne utfordringen med hans hjelp.

I Getsemane spurte Jesus Kristus om hans prøvelse kunne bli gjort lettere, men i fullkommen lydighet mot vår himmelske Fader, gjennomgikk han den største prøvelsen av alle. På grunn av dette vet jeg at han vil gi meg styrke til å utholde også mine prøvelser.

Heidi L., Hawaii i USA