“Jonalins håp for tempelet”, Til styrke for ungdom, apr. 2023.
Jonalins håp for tempelet
Jonalin var ikke like begeistret som andre for at det skulle bygges et tempel på Amerikansk Samoa – før hun ble bedt om å tale under spadestikkseremonien.
Fotografier: Sam Solaita
En dag fikk Jonalin Y. en uventet telefon.
Spadestikkseremonien for Pago Pago American Samoa tempel nærmet seg, og områdelederne ba 16 år gamle Jonalin om å bære sitt vitnesbyrd om tempelet under spadestikkseremonien. Det var bare ett problem. Jonalin hadde aldri vært i et tempel. Hun hadde alltid ønsket å være der for å bli beseglet til familien sin, men hun visste ikke om det ville skje i nærmeste fremtid.
“Da de bekjentgjorde at tempelet skulle bygges her, var jeg ikke like begeistret eller entusiastisk som alle andre,” sier Jonalin. “Jeg tenkte at det ikke var noe poeng å være begeistret, siden pappa ikke er medlem og ikke kan bli med oss inn i tempelet. Et tempel ville ikke forandre det faktum at familien min ikke er beseglet.”
Jonalins mors familie har tilhørt Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i flere generasjoner. Hennes mor underviste henne og hennes fire søsken i Jesu Kristi evangelium, og de ble døpt da de fylte åtte år. Men faren hennes har valgt å ikke bli medlem.
Så lenge Jonalin kan huske, har familien hennes prøvd å hjelpe faren hennes å bli omvendt til Jesu Kristi evangelium. Hun og hennes mor, tre søstre og bror inviterer ham til kirken, og han blir ofte med når han ikke arbeider. De har også hjemmeaften og inviterer ham til Kirkens aktiviteter. Utallige misjonærer har vært hos dem, men Jonalins far har ikke bestemt seg for å gå videre i evangeliet.
På grunn av dette var Jonalin forvirret med hensyn til å bli bedt om å snakke om tempelet. Det virket som om alle vennene hennes var mer begeistret for tempelet enn henne, og gledet seg så til å dra dit sammen med hele familien. “Jeg husker bare at jeg tenkte: ‘Jeg er jenta med en pappa som ikke er medlem. Hvorfor meg?’” sier Jonalin.
En forandring i hjertet
Snart begynte Jonalins følelser med hensyn til tempelet å forandre seg. “Det som forandret mitt hjerte, var å bli valgt til å bære vitnesbyrd,” sier hun. “Det var liksom Guds måte å hjelpe meg å vite at tempelet er en velsignelse på. Jeg visste at det var hans måte å roe mitt tvilende hjerte.”
“Jeg har hørt at tempelet er fint, det er fredelig,” sier hun. “Jeg vil gjerne få føle det selv. Å forberede meg til å bære vitnesbyrdet mitt, ga meg anledning til å tenke på hvor fantastisk det vil være å få et tempel bygget så nær oss. Og det ga meg håp om at min familie en dag, ifølge Guds tidsplan, vil bli beseglet i tempelet.”
Jonalin gjør sitt beste for å stole på Guds tidsplan istedenfor sin egen. “Gud arbeider på mystiske måter,” sier hun. “Han kjente det riktige tidspunktet for å bygge et tempel på Amerikansk Samoa, en tid da alle er fortvilet på grunn av pandemien, en tid da så mange har behov for tempelet, og en tid da han visste at jeg lengtet etter at familien min skulle bli beseglet. Hans tidsplan er det perfekte tidspunktet.”
Glede i evangeliet
Én grunn til at Jonalin ønsker at faren hennes skal bli døpt, er at evangeliet har vært til stor velsignelse i hennes eget liv. “Jeg elsker å anvende evangeliets læresetninger på skolen, og faktisk hjelper det veldig,” sier Jonalin. “Jeg er svært takknemlig for å være medlem, og gleder meg over å være en del av dette store og vidunderlige verk.”
Jonalin prøver også å dele evangeliets glede med sine venner, hvorav de fleste er medlem av Kirken. “Hver gang jeg engster meg over noe, våkner jeg tidlig om morgenen og går og ser på himmelen. Det er veldig terapeutisk,” sier hun. “Noen ganger når jeg gjør dette, føler jeg at jeg bør ta noen notater, som for eksempel lærdommer jeg har lært i kirken. Så sender jeg disse notatene til vennene mine i en gruppesamtale. Jeg har én venn som ikke er medlem, og å se henne respondere med et så stort hjerte – det er veldig hyggelig, og jeg elsker det så høyt.”
Håp for fremtiden
Når Jonalin deler sin tro med vennene sine, er hun fremdeles sterk i håpet om at faren hennes en dag vil bli omvendt til Jesu Kristi evangelium. “Gud ser mitt hjerte og vet hvor sterkt jeg vil at pappa skal bli døpt,” sier hun. Men hun forstår også at faren hennes har frihet til å velge. “Det var tider da jeg spurte Gud hvorfor det tok så lang tid for pappa. Men vår himmelske Faders svar forblir det samme: Vær tålmodig. Så jeg vil være tålmodig.”
“Jeg ber om at familien min en dag vil bli beseglet for evigheten,” sier Jonalin. “Jeg vet at evangeliet er sant. Det har velsignet familien min på så mange måter. Jeg vitner om at Gud hører våre bønner. Jeg er velsignet ved å få være en del av hans verk og vil fortsette å leve ifølge hans vilje.”