Jesus Kristus er din styrke
Hvilken “attitude” har du?
Din innstilling til prinsippene i veiledningen Til styrke for ungdom kan hjelpe deg å stige enda høyere.
På engelsk omtaler piloter et flys posisjon i luften som dets attitude (norsk: flyvestilling). Har flyet nesen opp eller nesen ned? Gjør det en sving, eller flyr det rett og jevnt? På engelsk kan en attitude også bety en innstilling til hvordan man takler livets opp- og nedturer. Et gammelt ordtak om både flyvende og livet er dette: “Innstillingen vår bestemmer høyden vår.”
Hvilken innstilling får vi når vi leser Til styrke for ungdom: En veiledning i å ta valg? Vår innstilling til prinsippene i veiledningen kan være livsendrende og kan påvirke om vi vil stige til nye høyder eller synke til et lavere nivå.
Frelseren ga oss et godt utgangspunkt. Han sa: “Salige er de nedbøyde” (Matteus 5:5). Vi kan øve på å ha en saktmodig innstilling ved å være rettferdige, ydmyke og villige til å følge evangeliets læresetninger. Her er tre spørsmål som uttrykker forskjellige innstillinger vi kan ha om prinsippene vi har fått.
Innstilling 1: Hvor dårlig kan jeg oppføre meg?
De som har denne innstillingen sier: “Hvor går grensen? Jeg ønsker å leve så nær den som mulig uten å krysse den.” Det er like farlig som en fallskjermhopper som spør: “Hvor nær bakken kan jeg komme før jeg åpner fallskjermen?”
Innstilling 2: Hvor god må jeg være?
Denne innstillingen ser etter det som krever minst mulig anstrengelse. Dette er som å spørre en lærer: “Hvor lite kan jeg gjøre og likevel bestå faget?” Det er som om fallskjermhopperen sier: “Jeg vil være ganske flink med å pakke fallskjermen min, men ikke kjempeflink.”
Innstilling 3: Hvor tapper kan jeg være?
En gutt fortalte meg en gang at han dro til Seminar klokken 05:00. Jeg sa: “Det er jo veldig tidlig. Hvorfor gjør du det?” Han svarte ganske enkelt: “Fordi jeg ønsker det. Jeg elsker det. Seminar er den beste delen av dagen min.” Hans innstilling var: “Jeg ønsker å være tapper!” For ham var lydighet noe han strebet etter, ikke et irritasjonsmoment.
Det er som fallskjermhopperen som sier: “Jeg pakker fallskjermen nøye, og åpner den lenge før jeg når bakken fordi jeg elsker å hoppe i fallskjerm og ønsker å fortsette med det.” Den slags innstilling vil hjelpe oss å stige.
I Mormons bok holdt kong Lamonis far en vakker bønn som uttrykker denne tredje innstillingen på en fullkommen måte:
“O Gud … vil du gi deg til kjenne for meg, og jeg vil forsake alle mine synder for å kjenne deg” (Alma 22:18).
Kongen sa ikke: “Hvor dårlig kan jeg oppføre meg og kjenne deg?” eller “Nøyaktig hvor god må jeg være for å kjenne deg?” Nei, innstillingen hans var: “Jeg vil forsake alle mine synder for å kjenne deg”.
Høyere og helligere vaner
Herren setter sin lit til at vi ikke leter etter smutthull, men at vi heller ser etter høyere og helligere vaner. Hvis noe ikke er så tydelig beskrevet i veiledningen som vi hadde forventet, så la oss ikke spørre: “Hva vil Gud tillate?” men “Hva foretrekke Gud?” Det andre spørsmålet viser det villige hjertet som Herren ønsker at hver og en av oss skal utvikle når han lærer oss å være saktmodige.
Hvis jeg går om bord i et fly, vil jeg ikke at piloten skal spørre “Hvor dårlig kan jeg være?”, ikke engang “Hvor god må jeg være?” Jeg vil at han eller hun skal spørre: “Hvor tapper kan jeg være?” I flyvning, og i livet for øvrig, er det innstillingen som avgjør hvor høyt vi flyr. Veiledningen Til styrke for ungdom ble ikke skrevet for å forklare minimumskrav til oppførsel, men læren om disippelskap. Det er virkelig det neste nivået.