Ungdomsstemmer
Spiseforstyrrelsen min kontra min sanne identitet
I lang tid kjempet jeg med en spiseforstyrrelse som kalles anoreksi, hvor man spiser mindre og mindre, og er redd for å gå opp i vekt. Det påvirker en mentalt – man begynner å føle dårlig samvittighet for å spise og forstår ikke kroppens behov. Det hjalp ikke at jeg stadig så urealistiske krav på nettet eller på skolen, og at jeg sammenlignet meg med familien min og andre rundt meg.
Spiseforstyrrelsen min var definitivt noe jeg skjulte. Men mamma la merke til endringene i spisevanene mine. Hun satte seg ned med meg og ga meg så mye tid jeg trengte til å fortelle henne hva som foregikk. Det ble mange tårer, men jeg tror at Ånden hjalp henne å forstå at jeg trengte hjelp. Sammen la vi en plan og begynte forsiktig å jobbe oss gjennom den.
I samme tidsrom bestemte jeg meg også for å få min patriarkalske velsignelse. Jeg ønsket å vite hvordan livet mitt kunne være utenfor mørket jeg opplevde. Det begynte med at jeg spurte Gud: “Hvem er jeg?”, “Elsker du meg?” og “Hvorfor er jeg her?” Det første patriarken sa, var et svar på disse spørsmålene. Velsignelsen min hjelper meg å lære om min sanne identitet og hva Gud har i vente for meg. Hver gang jeg leser den, føler jeg Frelserens kjærlighet til meg og husker hva jeg kan bli med ham.
Selv med støtte fra min patriarkalske velsignelse, min familie, min himmelske Fader og min Frelser, tok det meg lang tid å bearbeide følelsene jeg hadde om kroppen min. Det er fortsatt vanskelig noen ganger å godta meg selv for den jeg er og hvordan jeg ser ut. Men på grunn av mine mørke stunder, begynner jeg å verdsette den vekst og det lys som kommer av å gjenkjenne min sanne identitet. Jeg er en datter av min himmelske Fader. Jeg er en Jesu Kristi disippel. De ser på meg med kjærlighet og oppmuntring, og det betyr mer enn noen annens mening.
Annalise B., 17 år, Georgia i USA
Liker å arbeide på sin praksisplass på sykehuset og skape kunst og musikk for å hedre Gud og hans skaperverk.