Av uendelig verdi
Vi kan ofte oppleve Åndens milde hvisken som bekrefter sannheten om vår åndelige verdi.
Under et besøk i Sierra Leone i Vest-Afrika, var jeg tilstede på et møte som ble ledet av en av stavens Primær-ledere. Mariama ledet med så mye kjærlighet, ynde og selvsikkerhet at det var lett å anta at hun hadde vært medlem av Kirken i lang tid. Mariama var imidlertid en ganske ny konvertitt.
Hennes yngre søster ble medlem av Kirken og inviterte Mariama til å komme til en klasse i kirken sammen med henne. Mariama ble dypt imponert over budskapet. Leksjonen handlet om kyskhetsloven. Hun spurte om misjonærene kunne undervise henne mer og fikk snart et vitnesbyrd om profeten Joseph Smith. Hun ble døpt i 2014, og hennes datter ble døpt i forrige måned. De to grunnleggende læresetninger som ledet til Mariamas omvendelse var kyskhetsloven og profeten Joseph Smith, to punkter som verden ofte ser på som irrelevante, gammeldagse eller brysomme. Men Mariama vitnet om at hun var som en møll tiltrukket av lyset. Hun sa, “Da jeg fant evangeliet, fant jeg meg selv.” Hun oppdaget sin verdi gjennom guddommelige prinsipper. Hennes verdi som en Guds datter ble åpenbart til henne gjennom Den hellige ånd.
La oss nå møte søstrene Singh fra India. Renu, lengst til høyre, og den første av fem søstre som ble medlem av Kirken, delte disse tankene:
“Før jeg begynte å undersøke Kirken, følte jeg meg ikke så veldig spesiell. Jeg var bare en av mange, og mitt samfunn og min kultur lærte meg egentlig ikke om at jeg hadde noen verdi som enkeltperson. Da jeg lærte om evangeliet og forsto at jeg var en datter av vår himmelske Fader, forandret det meg. Plutselig følte jeg meg veldig spesiell – Gud hadde faktisk skapt meg og hadde skapt min sjel og mitt liv med verdi og mening.
Før jeg fikk evangeliet i mitt liv, prøvde jeg alltid av bevise for andre at jeg var en spesiell person. Men da jeg lærte sannheten, at jeg er en Guds datter, måtte jeg ikke bevise noe for noen. Jeg visste at jeg var spesiell… Tro aldri at du ikke er noe.”
President Thomas S. Monson sa det på en utmerket måte da han siterte disse ordene: “En sjels verdi er dens evne til å bli som Gud.”
Jeg ble nylig velsignet ved at jeg møtte en annen ung kvinne som forstår denne samme sannheten. Hun heter Taiana. Jeg møtte henne på Primary Children’s Hospital i Salt Lake City. Taiana gikk første året på videregående skole da hun fikk diagnosen kreft. Hun kjempet en tapper kamp i 18 måneder før hun gikk bort for noen få uker siden. Taiana var full av lys og kjærlighet. Hun var kjent for sitt smittsomme smil og sitt varemerke “dobbel tommel opp.” Når andre spurte, “Hvorfor deg, Taiana?” var svaret hennes, “Hvorfor ikke meg?” Taiana søkte å bli lik sin Frelser, som hun hadde så kjær. Under våre besøk lærte jeg at Taiana forsto sin guddommelige verdi. Vissheten om at hun var en Guds datter ga henne fred og mot til å takle sin overveldende prøvelse på den positive måten som hun gjorde.
Mariama, Renu og Taiana lærer oss at Ånden vil bekrefte vår guddommelige verdi for hver enkelt av oss. Å virkelig vite at du er en Guds datter vil påvirke alle deler av livet ditt og veilede deg i den tjeneste du bidrar med hver dag. President Spencer W. Kimball forklarte med disse strålende ord:
“Gud er din far, og han elsker deg. Han og din moder i himmelen verdsetter deg høyere enn alt annet… Du er unik. Den eneste av sitt slag, skapt av den evige intelligens som gir deg krav på evig liv.
La det ikke herske noen tvil i din sjel om din verdi som et individ. Selve hensikten med evangeliets plan er å gi hver og en av dere en anledning til å utvikle iboende muligheter fullt ut, hvilket betyr evig fremgang og muligheten til å bli en Gud.”
La meg påpeke nødvendigheten av å skille mellom to kritiske ord: verdi og verdighet.De betyr ikke det samme. Åndelig verdi betyr å verdsette oss selv på den måten vår himmelske Fader verdsetter oss, ikke slik verden verdsetter oss. Vår verdi ble bestemt før vi kom hit til jorden. “Guds kjærlighet er uendelig og vil vare evig.”
På den annen side, oppnås verdighet gjennom lydighet. Om vi synder, blir vi mindre verdige, men vi mister aldri vår verdi! Vi fortsetter å omvende oss og streve etter å bli som Jesus med vår verdi intakt. Som president Brigham Young sa: “Den minste, den mest ubetydelige ånd som nå er på jorden… er verdt verdener.” Uansett har vi alltid verdi i vår himmelske Faders øyne.
Til tross for denne fantastiske sannheten – hvor mange av oss strever av og til med negative tanker eller følelser om oss selv? Jeg gjør det. Det er en enkel felle. Satan er alle løgners far, spesielt når det gjelder misforståelser om vår egen guddommelig natur og hensikt. Å tenke nedsettende om oss selv, tjener ingen. Isteden holder det oss tilbake. Som vi ofte har blitt undervist, “Ingen kan få deg til å føle deg mindreverdig uten ditt samtykke.” Vi kan slutte å sammenligne vårt verste med en annens beste. “Sammenligning stjeler gleden.”
Som en kontrast, forsikrer Herren oss om at når vi har dydige tanker, vil han velsigne oss med selvtillit, selvtillit til å forstå hvem vi virkelig er. Det har aldri vært en mer avgjørende tid for å gi akt på Hans ord. “La alltid dine tanker være prydet med dyd”, sa han. “Da skal du ha større frimodighet for Guds åsyn, og … Den Hellige Ånd skal stadig være din ledsager.”
Herren åpenbarte ytterligere en sannhet til profeten Joseph Smith: “Den som mottar av Gud, la ham gi Gud æren for det, og la ham fryde seg over at han av Gud er aktet verdig til å motta.” Når vi føler Ånden, som dette verset forklarer, gjenkjenner vi at det vi føler kommer fra vår himmelske Fader. Vi anerkjenner Ham og priser Ham for at han velsigner oss. Vi gleder oss da over at vi er funnet verdige til å motta.
Forestill deg at du leser Skriftene en morgen og at Ånden stille hvisker til deg at det du leser er sant. Kan du gjenkjenne Ånden og være glad for at du følte Hans kjærlighet og var verdig til å motta?
Mødre, kanskje dere kneler ved siden av deres fireåring mens han sier sin aftenbønn. En følelse kommer over deg mens du lytter. Du føler varme og fred. Følelsen er kortvarig, men du forstår at du, i det øyeblikket, er funnet verdig til å motta. Vi vil kanskje sjelden, om noen gang, motta store åndelige tilkjennegivelser i vårt liv, men vi kan ofte oppleve Åndens milde hvisken som bekrefter sannheten om vår åndelige verdi.
Herren forklarte forholdet mellom vår verdi og hans store sonoffer da han sa:
“Husk at sjeler er av stor verdi i Guds øyne.
For se, Herren deres Forløser led døden i kjødet, derfor led han alle menneskers smerte så alle mennesker kunne omvende seg og komme til ham.”
Søstre, på grunn av det han gjorde for oss, “[er vi] bundet til ham i evig pakt”. Han sa, “Og min Fader sendte meg så jeg kunne bli løftet opp på korset, og etter at jeg hadde blitt løftet opp på korset, så jeg kunne trekke alle mennesker til meg”.
Kong Benjamin forklarte også dette paktsforholdet til vår Frelser: “Han skal bli utsatt for fristelser og legemlig smerte, sult, tørst og utmattelse, endog mer enn et menneske kan tåle, uten at det forvolder døden. For se, det kommer blod fra hver pore, så store skal hans kvaler være for hans folks ugudelighet og avskyeligheter.” Den lidelsen og resultatet av den lidelsen fyller vårt hjerte med glede og takknemlighet. Eldste Paul E. Koelliker lærte oss: “Når vi fjerner distraksjoner som trekker oss mot verden, og utøver vår handlefrihet til å søke ham, åpner vi vårt hjerte for en himmelsk kraft som trekker oss mot ham.” Hvis den kjærlighet vi føler til Frelseren og det han gjorde for oss er større enn den energi vi gir til svakheter, mistillit til oss selv eller dårlige vaner, da vil han hjelpe oss å overvinne de ting som forårsaker lidelse i vårt liv. Han frelser oss fra oss selv.
La meg understreke på nytt: Hvis verdens tiltrekning er sterkere enn den tro og tillit vi har til Frelseren, da vil verdens tiltrekning vinne hver gang. Hvis vi velger å fokusere på våre negative tanker og tvile på vår verdi istedenfor å klynge oss til Frelseren, blir det vanskeligere å føle Den hellige ånd tilskyndelser.
Søstre, la oss ikke være forvirret med hensyn til hvem vi er! Selv om det ofte er lettere å være åndelig passiv enn det er å utøve åndelige innsats for å huske og omfavne vår guddommelige identitet, har vi ikke råd til å hengi oss til slikt i disse siste dager. Måtte vi, som søstre, “vær[e] trofast[e] i Kristus… og måtte Kristus løfte [oss] opp, og måtte hans lidelser og død… og hans barmhjertighet og langmodighet og håpet om hans herlighet og om evig liv for evig hvile i [vårt] sinn.” Når Frelseren løfter oss opp til høyere grunn, kan vi se tydeligere ikke bare hvem vi er, men også at vi er nærmere Ham enn vi noen gang hadde forestilt oss. I Jesu Kristi hellige navn. Amen.