Se det menneske!
De som finner en måte å virkelig “se det menneske” på, finner døråpningen til livets største gleder, og lindring til livets mest største fortvilelser.
Mine kjære brødre og søstre, kjære venner, jeg er takknemlig for å være sammen med dere denne herlige generalkonferansehelgen. Harriet og jeg gleder oss sammen med dere over å oppholde eldste Gong og eldste Soares og de mange brødre og søstre som har mottatt viktige nye kall under denne generalkonferansen.
Selv om jeg savner min kjære venn president Thomas S. Monson, er jeg glad i, støtter og oppholder vår profet og president, Russell M. Nelson, og hans edle rådgivere.
Jeg er også takknemlig og beæret over å igjen samarbeide tettere med mine kjære medbrødre i De tolv apostlers quorum.
Mest av alt føler jeg stor ydmykhet og er svært glad for å være et medlem av Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, der millioner av menn, kvinner og barn er villige til å løfte der de står – uansett stilling eller kall – og strever av hele sitt hjerte for å tjene Gud og hans barn i oppbyggingen av Guds rike.
Dette er en hellig dag. Det er første påskedag, og vi minnes den strålende morgen da vår Frelser brøt dødens bånd og stod seirende opp av graven.
Den største dagen i historien
Nylig spurte jeg Internett: “Hvilken dag har forandret historiens gang mest?”
Svarene varierte fra overraskende og rare til innsiktsfulle og tankevekkende. Blant dem var dagen da en forhistorisk asteroide slo ned på Yucatán-halvøya, eller i 1440, da Johannes Gutenberg ferdigstilte trykkpressen, og, selvfølgelig, dagen i 1903 da brødrene Wright viste verden at mennesket virkelig kan fly.
Hvis du ble stilt det samme spørsmålet, hva ville du svare?
For meg er svaret innlysende.
For å finne den viktigste dagen i historien, må vi gå tilbake til den kvelden for nesten 2000 år siden i Getsemane der Jesus Kristus knelte ned i intens bønn og tilbød seg selv som løsepenger for våre synder. Det var under dette store og evige offer av lidelse uten sidestykke på både legeme og ånd at Jesus Kristus, ja Gud selv, blødde fra hver pore. Fordi han hadde fullkommen kjærlighet, ga han alt slik at vi kan motta alt. Hans himmelske offer, som er vanskelig å forstå, kan bare føles med hele vårt hjerte og sinn, og minner oss om den universelle takknemlighetsgjeld vi skylder Kristus for hans guddommelige gave.
Senere den kvelden, ble Jesus bragt frem foran religiøse og politiske myndigheter som gjorde narr av ham, slo ham og dømte ham til en vanærende død. Han hang på korset i lidelse til “det [endelig var] fullbragt.” Hans livløse legeme ble lagt i en lånt grav. Og så, på morgenen den tredje dag, kom Jesus Kristus, den allmektige Guds sønn ut fra graven som et strålende oppstandent vesen i prakt, lys og majestet.
Ja, det er mange begivenheter opp gjennom historien som i stor grad har påvirket nasjoner og folks skjebne. Men legg dem alle sammen, og de er ikke i nærheten av den betydning som det som skjedde den første påskemorgenen hadde.
Hva er det som gjør det evige offer og Jesu Kristi oppstandelse til den viktigste begivenheten i historien – med større innflytelse enn verdenskriger, voldsomme katastrofer og livsendrende vitenskapelige oppdagelser?
På grunn av Jesus Kristus, kan vi leve igjen
Svaret ligger i to uoverstigelige utfordringer som hver og en av oss står overfor.
For det første skal vi alle dø. Uansett hvor ung, vakker, sunn eller forsiktig du er, skal kroppen din en dag bli livløs. Venner og familie vil sørge over deg. Men de kan ikke bringe deg tilbake.
Men på grunn av Jesus Kristus vil døden bare være midlertidig. Ånden din vil en dag bli gjenforent med kroppen din. Denne oppstandne kroppen vil ikke kunne dø, og du vil leve for evig, fri fra smerte og fysisk lidelse.
Dette vil skje på grunn av Jesus Kristus, som la ned sitt liv og tok det opp igjen.
Han gjorde dette for alle som tror på ham.
Han gjorde dette for alle som ikke tror på ham.
Han gjorde dette til og med for dem som håner, spotter og forbanner hans navn.
På grunn av Jesus Kristus, kan vi leve sammen med Gud
For det annet har vi alle syndet. Våre synder vil for alltid hindre oss i å leve sammen med Gud, fordi “intet urent kan komme inn i hans rike.”
Som et resultat av dette er alle menn, kvinner og barn utestengt fra Hans nærhet – det er før Jesus Kristus, lammet uten lyte, tilbød sitt liv som løsepenger for våre synder. Fordi Jesus ikke skyldte rettferdigheten noe, kunne han betale vår gjeld og dekke rettferdighetens krav for hver sjel. Og det inkluderer deg og meg.
Jesus Kristus betalte prisen for våre synder.
Alle sammen.
På den viktigste dagen i historien, åpnet Jesus Kristus dødens porter og fjernet barrierene som hindret oss fra å komme inn i det evige livs hellige haller. På grunn av vår Herre og Frelser, er du og jeg gitt en dyrebar og uvurderlig gave – og uavhengig av vår fortid kan vi omvende oss og følge den veien som leder til celestialt lys og herlighet, omgitt av vår himmelske Faders trofaste barn.
Hvorfor vi gleder oss
Dette er hva vi feirer på første påskedag – vi feirer livet!
På grunn av Jesus Kristus, vil vi stå opp fra dødens fortvilelse og omfavne dem vi elsker, med tårer av overveldende glede og overstrømmende takknemlighet. På grunn av Jesus Kristus, vil vi leve som evige vesener, i verdener uten ende.
På grunn av Jesus Kristus, kan våre synder ikke bare bli visket ut, de kan bli glemt.
Vi kan bli renset og opphøyet.
Hellige.
På grunn av vår kjære Frelser, kan vi for alltid drikke av kilden med vann som veller frem til evig liv. Vi kan bo for alltid i vår evige Konges herregård, i herlighet vi ikke kan forestille oss og fullkommen glede.
“Ser [vi] det menneske?”
Til tross for alt dette, er det mange i dagens verden som enten ikke er klar over eller ikke tror på den dyrebare gaven Jesus Kristus har gitt oss. De har kanskje hørt om Jesus Kristus og kjenner til ham som en historisk person, men de ser ham ikke for den han virkelig er.
Når jeg tenker på dette, bli jeg minnet om Frelseren som står foran den romerske prefekten i Judea, Pontius Pilatus, bare noen få timer før Frelserens død.
Pilatus betraktet Jesus fra et strengt verdslig perspektiv. Pilatus hadde en jobb å gjøre, og den innbefattet to store oppgaver: å samle inn skatter til Roma og å opprettholde fred. Nå hadde det jødiske Sanhedrin bragt frem for ham en mann som de hevdet var til hinder for begge.
Etter å ha forhørt fangen, sa Pilatus “Jeg finner ingen skyld hos ham.” Men Pilatus følte at han måtte komme dem som anklaget Jesus i møte, så han benyttet seg av en lokal skikk som tillot at én fange ble løslatt under påskefeiringen. Hvorfor skulle de ikke be ham om å løslate Jesus istedenfor den notoriske raneren og morderen Barabbas?
Men den urolige mengden krevde at Pilatus skulle løslate Barabbas og korsfeste Jesus.
“Hvorfor?” spurte Pilatus. “Hva ondt har han da gjort?”
Men de ropte bare enda høyere. “Korsfest ham!”
I en siste anstrengelse for å tilfredsstille folkemengden, beordret Pilatus sine menn til å piske Jesus. Det gjorde de, og etterlot ham blodig og forslått. De hånte ham, plasserte en tornekrone på hans hode, og hang en purpurkappe om ham.
Kanskje Pilatus trodde dette ville tilfredsstille folkemengdens blodtørst. Kanskje de ville synes synd på mannen. “Se, jeg fører ham ut til dere”, sa Pilatus, “for at dere skal vite at jeg ikke finner noen skyld hos ham… Se det menneske!”
Guds sønn stod i kjødet foran folket i Jerusalem.
De kunne se Jesus, men de så ham ikke for den han virkelig er.
De hadde ikke øyne som kunne se.
I overført betydning blir vi også innbudt til å “se det menneske.” Meninger om ham varierer i verden. Fordums og moderne profeter vitner om at han er Guds sønn. Det gjør jeg også. Det er avgjørende og viktig at hver og én av oss kommer til kunnskap om det selv. Så, når du grunner på Jesu Kristi liv og tjenestegjerning, hva ser du?
De som finner en måte å virkelig “se det menneske” på, finner døråpningen til livets største gleder, og lindring til livets mest største fortvilelser.
Så, når du er omsluttet av sorger og bekymringer, se det menneske.
Når du føler deg fortapt eller glemt, se det menneske.
Når du er fortvilet, forlatt, i tvil, skadet eller nedkjempet, se det menneske.
Han vil trøste deg.
Han vil helbrede deg og gi reisen din betydning. Han vil utøse sin Ånd og fylle ditt hjerte med større glede.
Han gir “den trette kraft, og den som ingen krefter har, gir han stor styrke”.
Når vi virkelig ser det menneske, lærer vi om ham og søker å innrette vårt liv etter ham. Vi omvender oss og strever etter å foredle vår natur og kommer daglig litt nærmere ham. Vi stoler på ham. Vi viser vår kjærlighet til ham ved å holde hans bud og ved å leve opp til våre hellige pakter.
Vi blir med andre ord hans disipler.
Hans foredlende lys metter vår sjel. Hans nåde oppløfter oss. Våre byrder blir lettet, og vi får større fred. Når vi virkelig ser det menneske, har vi løftet om en velsignet fremtid som inspirerer og holder oss oppe gjennom svingene og humpene på livets reise. Når vi ser tilbake, vil vi gjenkjenne at der er et guddommelig mønster, og at prikkene virkelig henger sammen.
Når du tar imot hans offer, blir hans disippel, og til sist når slutten av din jordiske reise, hva vil det bli av de sorger du har utholdt i dette livet?
De vil være borte.
Skuffelsene, svikene, de forfølgelsene du har opplevd?
Borte.
Lidelsen, hjertesorgen, skylden, skammen og de kvaler du har gjennomgått?
Borte.
Glemt.
Er det rart at “vi taler om Kristus, vi gleder oss i Kristus, vi forkynner om Kristus, vi profeterer om Kristus… så våre barn kan vite hvilken kilde de kan se hen til for å få forlatelse for sine synder”?
Er det til å undres over at vi strever med hele vårt hjerte for å virkelig se det menneske?
Mine kjære brødre og søstre, jeg vitner om at den viktigste dagen i menneskehetens historie var den dagen da Jesus Kristus, Guds levende sønn, seiret over død og synd for alle Guds barn. Og den viktigste dagen i ditt og mitt liv er den dagen vi lærer å “se det menneske”, når vi ser ham for den han virkelig er, når vi tar del med hele vårt hjerte og sinn av hans forsonings kraft, når vi med fornyet entusiasme og styrke forplikter oss til å følge ham. Måtte det bli en dag som finner sted om og om igjen gjennom hele vårt liv.
Jeg gir dere mitt vitnesbyrd og velsignelse om at når vi “ser det menneske,” vil vi finne mening, glede og fred i dette jordelivet og evig liv i den kommende verden. I Jesu Kristi hellige navn. Amen.