Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre
Vi kan alle motta usigelig fred og nærhet til vår Frelser, når vi uten å nøle lærer å tilgi dem som har syndet mot oss.
“På den første dag i uken, tidlig i dagningen, kom de til graven. De hadde med seg de velluktende urter som de hadde gjort i stand.
Men de fant steinen rullet fra graven.
Og da de gikk inn, fant de ikke Herren Jesu legeme.
Og det skjedde, mens de stod der i villrede om dette, se, da stod to menn hos dem, kledd i skinnende klær.
Kvinnene ble forferdet og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Da sa mennene til dem: Hvorfor søker dere den levende blant de døde?
Han er ikke her, han er oppstått.”
I morgen, første påskedag, vil vi på en spesiell måte minnes det Jesus Kristus har gjort for oss: “For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.” Til slutt vil vi oppstå slik han gjorde, for å leve evig.
På grunn av det mirakel som Jesu Kristi hellige forsoning er, kan vi også motta den gave som tilgivelse for våre synder og misgjerninger er, så sant vi godtar anledningen til, og ansvaret for, å omvende oss. Og ved å motta nødvendige ordinanser, holde pakter og adlyde budene, kan vi få evig liv og opphøyelse.
I dag vil jeg konsentrere meg om tilgivelse, en nødvendig og dyrebar gave gitt oss av vår Frelser og Forløser, Jesus Kristus.
En desembernatt i 1982 ble min hustru Terry og jeg vekket av at telefonen ringte i vårt hjem i Pocatello, Idaho. Da jeg tok telefonen, hørte jeg bare hulking. Til slutt klarte min søster å kjempe frem ordene: “Tommy er død.”
En 20 år gammel beruset sjåfør som kjørte i mer enn 135 km i timen, kjørte hensynsløst på rødt lys i en forstad til Denver i Colorado. Han braste med voldsom kraft inn i bilen som min yngste bror Tommy kjørte, og drepte ham og hans hustru Joan umiddelbart. De var på vei hjem til en liten datter etter et juleselskap.
Min hustru og jeg fløy umiddelbart til Denver og fant veien til likhuset. Vi møtte mine foreldre og søsken og sørget over tapet av vår kjære Tommy og Joan. Vi hadde mistet dem på grunn av en meningsløs kriminell handling. Vi var sønderknust, og jeg begynte å føle sinne overfor den unge forbryteren.
Tommy hadde arbeidet som advokat i Justisdepartementet, og lå an til å bli en sterk talsmann for beskyttelse av landområder og naturressurser tilhørende den amerikanske urbefolkningen i årene fremover.
Etter hvert kom tiden for domsavsigelse for den unge mannen, som var funnet skyldig i uaktsomt bildrap. Midt i sorgen var mine foreldre og min eldste søster Katy tilstede under høringen. Fyllekjørerens foreldre var også der, og etter høringen satt de på en benk og gråt. Mine foreldre og min søster satt i nærheten mens de forsøkte å få kontroll over sine egne følelser. Etter en stund reiste mine foreldre og min søster seg og gikk bort til sjåførens foreldre for å gi dem trøst og tilgivelse. Mennene håndhilste, og kvinnene holdt hverandre i hånden. Det var dyp sorg og tårer for alle, og anerkjennelse av at begge familiene hadde lidd enormt. Mor, far og Katy ledet an med stillferdig styrke og mot, og viste familien vår hvordan tilgivelse ser ut.
Denne tilgivelsens utstrakte hånd i disse stundene bløtgjorde mitt eget hjerte og åpnet en vei til helbredelse. Med tiden har jeg lært hvordan jeg kan ha et tilgivende hjerte. Bare ved Fredsfyrstens hjelp ble min smertefulle byrde lettet. Jeg vil alltid savne Tommy og Joan, men tilgivelse gjør det nå mulig for meg å huske dem med ubegrenset glede. Jeg vet også at vi kommer til å være sammen som familie igjen.
Jeg mener ikke at vi skal godta ulovlige handlinger. Vi vet utmerket godt at enhver må holdes ansvarlig for sine kriminelle handlinger og sivilrettslige forseelser. Vi vet imidlertid også at vi, som sønner og døtre av Gud, følger Jesu Kristi læresetninger. Vi skal tilgi selv om det virker som om andre ikke nødvendigvis fortjener vår tilgivelse.
Frelseren sa:
“For dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, da skal også deres himmelske Far tilgi dere.
Men om dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi det dere har forbrutt.”
Vi kan alle motta usigelig fred og nærhet til vår Frelser, når vi uten å nøle lærer å tilgi dem som har syndet mot oss. Denne nærheten bringer Frelserens kraft inn i vårt liv på en umiskjennelig og uforglemmelig måte.
Apostelen Paulus ga følgende råd:
“Dere er Guds utvalgte… Ikle dere da inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og tålmodighet,
så dere tåler hverandre og tilgir hverandre… Likesom Kristus har tilgitt dere, skal også dere tilgi hverandre.”
Herren selv erklærte:
“Derfor sier jeg dere at dere skulle tilgi hverandre, for den som ikke tilgir sin bror hans overtredelser, står fordømt for Herren, for på ham hviler en større synd.
Jeg, Herren, tilgir den jeg vil tilgi, men av dere fordres det at dere tilgir alle mennesker.”
Vår Frelser og Forløser Jesu Kristi læresetninger er tydelige: Synderen må være villig til å tilgi andre hvis han eller hun håper å få tilgivelse selv.
Brødre og søstre, er det noen i vårt liv som har såret oss? Bærer vi på det som synes som fullt berettigede følelser av uvilje og sinne? Lar vi stolthet hindre oss i å tilgi og slippe taket? Jeg oppfordrer oss alle til å tilgi fullstendig og la helbredelsen komme innenfra. Og selv om tilgivelse ikke kommer i dag, skal dere vite at når vi ønsker den og arbeider for den, vil den komme – akkurat slik den til slutt gjorde for meg etter min brors død.
Husk også at en vesentlig del av tilgivelsen er å tilgi oss selv.
“Den som har omvendt seg fra sine synder,” sa Herren, “er tilgitt, for jeg Herren, kommer dem ikke mer i hu.”
Jeg ber i dag om at vi alle må minnes og følge Jesu Kristi eksempel. På korset på Golgata, i sine kvaler, uttalte han disse ordene: “Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør.”
Ved å ha en tilgivende ånd og handle ifølge den, slik mine foreldre og min eldste søster gjorde, kan vi oppnå Frelserens løfte: “Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke.”
Jeg vitner om at denne freden vil komme til oss når vi gir akt på Jesu Kristi læresetninger og følger hans eksempel ved å tilgi andre. Når vi tilgir, lover jeg at Frelseren vil styrke oss, og hans kraft og glede vil strømme inn i vårt liv.
Graven er tom. Kristus lever. Jeg kjenner ham. Jeg elsker ham. Jeg er takknemlig for hans nåde, som er den styrkende kraft som er tilstrekkelig til å helbrede alt. I Jesu Kristi hellige navn. Amen.