Omsorgstjeneste på Frelserens måte
Måtte vi vise vår takknemlighet og kjærlighet til Gud ved å yte omsorgstjeneste med kjærlighet til våre evige brødre og søstre.
For en vidunderlig velsignelse det er å leve i en tid med stadig åpenbaring fra Gud! Når vi ser fremover og tar imot “alt det [som] blir gjenopprettet”, som har og vil komme gjennom de profeterte hendelsene for vår tid, blir vi forberedt til Frelserens annet komme.
Og hvilken bedre måte finnes for å forberede seg til å møte Ham enn å strebe etter å bli som Ham gjennom kjærlig tjeneste for hverandre! Som Jesus lærte sine etterfølgere i begynnelsen av denne evangelieutdelingen, “Dersom du elsker meg, skal du tjene meg.” Vår tjeneste til andre er et uttrykk for disippelskap og vår takknemlighet og kjærlighet til Gud og hans sønn, Jesus Kristus.
Noen ganger tror vi at vi må gjøre noe stort og heroisk for at det skal “telle” som å tjene vår neste. Men enkle tjenestegjerninger kan ha dyptgripende innflytelse på andre – så vel som oss selv. Hva gjorde Frelseren? Gjennom hans himmelske gave forsoningen og oppstandelsen – som vi feirer på denne vakre påskesøndagen – “[har] ingen annen har hatt så dyptgripende innflytelse på alle som har levet, og kommer til å leve på jorden.” Men han smilte også til, snakket med, gikk sammen med, lyttet til, tok seg tid til, oppmuntret, underviste, næret og tilga. Han tjente familie og venner, naboer og fremmede på samme måte, og han innbød bekjente og kjære til å nyte de rike velsignelsene i hans evangelium. Disse “enkle” gjerninger av kjærlighet og tjeneste gir en mal for vår omsorgstjeneste idag.
Når du har privilegiet å representere Frelseren i din omsorgstjeneste, spør deg selv, “Hvordan kan jeg dele evangeliets lys med denne enkeltpersonen eller familien? Hva inspirerer Ånden meg til å gjøre?
Omsorgstjeneste kan utføres på mange forskjellige individuelt tilpassede måter. Hva er omsorgstjeneste?
Omsorgstjeneste er at presidentskapene i eldstenes quorum og Hjelpeforeningen med bønnens hjelp rådslår om oppdragene. Istedenfor at ledere bare deler ut papirlapper, skal det rådslås om enkeltpersonene og familiene, når oppdrag gis til omsorgsbrødre og -søstre. Det kan være å gå en tur, komme sammen til en spillkveld, tilby tjeneste eller til og med yte tjeneste sammen. Det kan være å besøke en person eller ta en telefon eller chatte eller tekste. Det kan være å levere et bursdagskort og heie på en fotballkamp. Det kan være å dele et skriftsted eller et sitat fra en konferansetale som vil være meningsfylt for den personen. Det kan være å drøfte et spørsmål i evangeliet og dele vitnesbyrd for å bringe klarhet og fred. Det kan være å bli en del av noens liv og vise omsorg for ham eller henne. Det er også et omsorgsintervju der styrker og behov drøftes med omtanke og på en passende måte. Det er menighetsrådet som organiserer hjelp til å dekke et større behov.
Denne slags omsorgstjeneste styrket en søster som flyttet langt hjemmefra da mannen hennes begynte på utdanning. Uten en telefon som virket og med en liten baby å ta vare på, følte hun seg desorientert på det nye stedet, helt fortapt og alene. Uten å ha sagt fra på forhånd, kom en søster fra Hjelpeforeningen på døren med et par små sko til babyen, tok begge to med seg i bilen og dro for å finne matbutikken. Den takknemlige søsteren fortalte, “Hun var min livline!”
Sann omsorgstjeneste blir illustrert av en eldre søster i Afrika som hadde fått i oppdrag å oppsøke en søster som ikke hadde vært i Kirken på lang tid. Da hun kom til søsterens hjem, fant hun ut at kvinnen hadde blitt slått og ranet, hadde svært lite å spise og hadde ingen klær som hun følte var passende for søndagens kirkemøter. Den kvinnen som hadde fått i oppdrag å yte omsorgstjeneste til henne tok med seg et lyttende øre, mat fra sin egen hage, Skriftene til å lese i og vennskap. Den “tapte” søsteren kom snart tilbake til Kirken og har nå et kall, fordi hun vet at hun er elsket og verdsatt.
Å kombinere slik innsats fra Hjelpeforeningen med det nå omstrukturerte eldstenes quorum vil føre til en enhet som kan gi forbløffende resultater. Omsorgstjeneste blir én koordinert innsats for å oppfylle prestedømsplikten om å “besøke hvert enkelt medlems hjem” og å alltid “våke over kirken, være til hjelp for medlemmene og styrke dem”, så vel som å oppfylle Hjelpeforeningens formål om å hjelpe hverandre å forberede seg til det evige livs velsignelser. Når de samarbeider under biskopens ledelse, kan presidentskapene i eldstenes quorum og Hjelpeforeningen bli inspirert når de søker etter de beste måter å vise omsorg for hver enkeltperson og familie på.
La meg gi dere et eksempel. En mor fikk diagnosen kreft. Snart begynte hun med behandling, og umiddelbart gikk søstrene i Hjelpeforeningen i gang med arbeidet. De planla hvordan de best kunne hjelpe til med måltider, transport til legeavtaler, og annen støtte. De besøkte henne regelmessig, og ga oppmuntrende selskap. Samtidig begynte Det melkisedekske prestedømmes quorum å handle. De skaffet arbeidskraft for å bygge på et soverom og bad for å gjøre det lettere å ta vare på den syke søsteren. Unge menn bidro med sine hender og sin rygg for å hjelpe til i det store arbeidet. Unge kvinner ble også involvert: De organiserte gladelig lufteturer med hunden hver eneste dag. Ettersom tiden gikk, fortsatte menigheten sin tjeneste, supplerte og tilpasset der det var behov for det. Det var helt tydelig en kjærlighetsgjerning, hvert medlem ga av seg selv, og viste samlet omsorg på individuelle måter som velsignet ikke bare den lidende søsteren, men også hvert medlem av hennes familie.
Etter en tapper innsats, ga søsteren til slutt etter for kreften og ble stedt til hvile. Trakk menigheten et lettelsens sukk og betraktet jobben som ferdig og utført? Nei, de unge kvinnene fortsatte å gå tur med hunden hver dag, prestedømsquorumene fortsatte å yte tjeneste til faren og hans familie, og hjelpeforeningssøstrene fortsatte å rekke ut en hjelpende hånd i kjærlighet for å avdekke styrker og behov. Brødre og søstre, dette er omsorgstjeneste – dette er å ha kjærlighet slik som Frelseren har!
En annen velsignelse ved disse bekjentgjørelsene er muligheten for unge kvinner i alderen 14 til 18 år til å yte omsorgstjeneste som ledsagere til hjelpeforeningssøstre, akkurat som unge menn på deres alder yter tjeneste som ledsagere til brødrene i Det melkisedekske prestedømme. Ungdom kan dele sine unike gaver og vokse åndelig når de tjener sammen med voksne i frelsesarbeidet. Å involvere ungdom i omsorgstjenesten kan også øke rekkevidden av Hjelpeforeningens og eldstenes quorums omsorg for andre ved at antall medlemmer som deltar øker.
Når jeg tenker på de fantastiske unge kvinnene jeg har kjent, blir jeg begeistret på vegne av de hjelpeforeningssøstre som vil få privilegiet å bli velsignet av en ung kvinnes entusiasme, talenter og åndelige følsomhet når de tjener side om side eller mottar omsorgstjeneste av dem. Og jeg er like glad for den muligheten unge kvinner vil få til å bli veiledet og opplært og styrket av sine søstre i Hjelpeforeningen. Denne muligheten til å delta i å bygge opp Guds rike vil bli en enorm styrke for unge kvinner, og hjelpe dem til å bedre oppfylle sine roller som ledere i Kirken og i samfunnet og som bidragsytere i sine familier. Som søster Bonnie L. Oscarson sa i går, unge kvinner “ønsker å tjene. De trenger å vite at de er verdsatte og viktige i frelsesarbeidet.”.
Unge kvinner yter faktisk allerede omsorgstjeneste til andre, uten fanfarer og uten at de er bedt om det. En familie jeg kjenner flyttet hundrevis av kilometer til et nytt sted der de ikke kjente noen. Innen første uke var gått, kom en 14 år gammel pike fra deres nye menighet på døren med småkaker, og ønsket dem velkommen til området. Moren hennes sto smilende bak henne som en villig sjåfør, og støttet opp om datterens ønske om å tjene.
En annen mor var en dag bekymret for at hennes 16 år gamle datter ikke var kommet hjem til vanlig tid. Da piken endelig kom hjem, stilte moren hennes litt frustrert flere spørsmål om hvor hun hadde vært. 16-åringen svarte nesten litt forlegen at hun hadde vært innom med en blomst til en enke som bodde i nærheten. Hun hadde lagt merke til at den eldre søsteren så veldig ensom ut og hadde følt seg tilskyndet til å besøke henne. Med sin mors fullstendige godkjennelse, fortsatte den unge kvinnen å besøke den eldre kvinnen. De ble gode venner, og deres hyggelige bekjentskap fortsatte i flere år.
Hver av disse unge kvinnene, og mange flere som dem, legger merke til noens behov og gjør noe for å dekke det. Unge kvinner har et naturlig ønske om å dele og vise omsorg, som kan bli riktig ledet gjennom omsorgstjeneste i partnerskap med en voksen søster.
Uansett hvor gamle vi er, når vi overveier hvordan vi kan yte omsorgstjeneste mest effektivt, spør vi, “Hva trenger hun [eller han]?” Når vi kobler det spørsmålet sammen med et oppriktig ønske om å tjene, blir vi ledet av Ånden til å gjøre det som vil løfte og styrke den personen. Jeg har hørt utallige historier om brødre og søstre som ble velsignet ved en enkel inkluderende velkomst-gest i kirken, en omtenksom e-post eller tekstmelding, en personlig henvendelse i en vanskelig tid, en innbydelse til å delta på en gruppeaktivitet eller et tilbud om hjelp i en utfordrende situasjon. Enslige foreldre, nye konvertitter, mindre aktive medlemmer, enker eller enkemenn eller unge som har det vanskelig, kan alle trenge ekstra oppmerksomhet og prioritert hjelp fra omsorgsbrødre og søstre. Koordinasjon mellom eldstenes quorum og Hjelpeforeningens presidentskaper gir mulighet for at akkurat de rette oppdragene blir gitt.
Når alt kommer til alt, oppnås sann omsorgstjeneste en etter en med kjærlighet som motivasjon. Verdien og bragden og underet ved oppriktig omsorgstjeneste er det som i sannhet endrer liv! Når vårt hjerte er åpent og villig til å elske og inkludere, oppmuntre og trøste, vil kraften i vår omsorgstjeneste være uimotståelig. Med kjærlighet som motivasjon vil mirakler skje, og vi vil finne måter å bringe våre “tapte” søstre og brødre inn i Jesu Kristi evangeliums altinkluderende omfavnelse.
Frelseren er vårt eksempel i alle ting – ikke bare hva vi burde gjøre men hvorfor vi burde gjøre det. “Hans liv på jorden var en innbydelse til oss – til å heve vårt blikk litt høyere, til å glemme våre egne problemer og til å nå ut til andre.” Når vi tar imot muligheten til å helhjertet yte omsorgstjeneste til våre søstre og brødre, blir vi velsignet med å bli mer åndelig foredlet, mer i tråd med Guds vilje, og mer i stand til å forstå hans plan for å hjelpe hver og en å komme tilbake til ham. Vi vil tydeligere gjenkjenne hans velsignelser og være ivrige etter å dele disse velsignelsene med andre. Vårt hjerte vil synge sammen med vår stemme:
Måtte vi vise vår takknemlighet og kjærlighet til Gud ved å tjene våre evige brødre og søstre med kjærlighet. Resultatet vil bli en enhetsfølelse slik folket i fordums Amerika hadde 100 år etter at Frelseren hadde vist seg i deres land.
“Og det skjedde at det ikke var noen stridigheter… på grunn av Guds kjærlighet som bodde i menneskenes hjerter.
… Det var ingen misunnelse eller strid, … og det kunne sikkert ikke være noe lykkeligere folk blant alle mennesker skapt ved Guds hånd.”
Jeg bærer gladelig mitt personlige vitnesbyrd om at disse åpenbarte endringene er inspirert av Gud, og at når vi tar imot dem med et villig hjerte, vil bli bedre forberedt til å møte hans Sønn, Jesus Kristus når han kommer igjen. Vi vil bli mer likt et Sions folk og vil føle større glede sammen med dem som vi har hjulpet langs disippelens vei. At vi gjør det er min inderlige og ydmyke bønn i Jesu Kristi navn. Amen.