KOM, LYTT TIL EN PROFETs RØST
Plassert på et fjell
Jeg kommer aldri til å glemme alt det enestående jeg opplevde ved innvielsen av Washington D.C. tempel. I nesten en hel uke sto jeg i inngangen til templet som vert for spesielle gjester. Blant gjestene var hustruen til USAs president, høyesterettsdommere, senatorer og kongressmenn, ambassadører fra forskjellige nasjoner, prester, pedagoger og ledere i forretningslivet.
Nesten uten unntak var de positive og fulle av respekt. Mange var dypt rørt. Hustruen til USAs president sa da hun kom ut av templet: «Dette har virkelig vært en enestående opplevelse for meg… Det er inspirerende for alle.»
En dag da jeg kjørte i trafikken i Washington, D.C., så jeg med forundring på de blinkende spirene på Herrens hus som strekker seg mot himmelen fra en høyde i skogen. Jeg mintes ord fra Skriften som Herren uttalte mens han sto på fjellet og underviste folket. Han sa:
«En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules.
Heller ikke tenner noen et lys og setter det under en skjeppe, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset.
Slik skal dere la deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør og prise deres Far i himmelen» (Matteus 5:14-16, uthevelse tilføyd).
Hele dette folk er blitt som en by som ligger på et fjell og ikke kan skjules. Verden venter seg noe bedre av oss. Det er ikke alltid lett å leve i verden uten å være en del av den. Vi har et ansvar for å finne vår plass i verden. Vi kan være vennlige. Vi kan unngå å vekke forargelse. Vi kan unngå en selvrettferdig ånd eller holdning. Men vi kan holde fast ved våre normer.
Når vi retter oss etter normene som Kirken lærer oss, vil mange i verden respektere oss og få styrke til å følge det som de også vet er riktig.
Fra «En by som ligger på et fjell», Lys over Norge, nov. 1990, 2-8.