Reddet i leiren

AV MARÍA ESPINOZA ALVEAL

Vi hadde hatt mye moro, men til slutt var det nødvendig med litt hjelp.

Jeg husker et år da Unge kvinners leir hadde vært nesten perfekt. Leiren, som ble kalt Månens gjenskinn, lå ved foten av et fjell i det sentrale Chile. Det hersket en spesiell atmosfære, og vår glede og kjærlighet kastet lys over den naturlige skjønnheten på stedet. Å se på fjellene, lytte til de brusende fossene og fuglenes sang, se solen om morgenen og stjernene og månen om natten – alt fikk oss til å erkjenne at vår guddommelige Skaper virkelig var til. Mer enn noen gang verdsatte vi vår himmelske Faders store kjærlighet til oss.

Gjennom uken hadde våre vitnesbyrd blitt styrket, og det samme hadde vårt vennskap. Vi hadde lært å gjøre så mye – å bygge, lage mat og ha tro på våre egne evner. Dessuten hadde vi vært glade.

Når var det den fjerde og siste dagen, den vi hadde sett frem til. Vi skulle ha et vitnesbyrdsmøte ved soloppgang. Vi måtte stå opp svært tidlig, men vi var ivrige og forventningsfulle. Før vitnesbyrdsmøtet fikk vi brev som våre foreldre hadde skrevet. Mange av oss gråt da vi leste dem, og vi var takknemlige for denne stunden.

Da vi senere bar våre vitnesbyrd, forsvant stjernene og solen steg opp over fjellene. For en skjønn morgen! Møtet tok slutt, og vi forberedte oss til det som videre skulle gjøres den dagen, da det ble overskyet. Det begynte å regne lett.

Da regnet begynte å falle, samlet vi oss for å holde bønn og be vår himmelske Fader stanse det dårlige været så vi kunne fullføre leiraktivitetene. Vi ba naturligvis om at hans vilje måtte skje. Hvis han mente at det skulle fortsette å regne, ville vi godta det med godt humør.

Det begynte å regne kraftigere, og det ble mye kaldere. Vi begynte å legge sammen teltene og pakke sammen.

Så gikk leirlederen og jeg bort til en foss, og der i regnet knelte vi og ba vår himmelske Fader hjelpe oss så vi kunne være trygge. Da vi reiste oss, følte vi oss rolige og hadde tillit til at alt ville gå fint.

Noen minutter etter at vi var kommet tilbake til leiren, kom en mann som bodde noen kilometer unna, kjørende. Han hadde sett oss da vi dro til leiren fire dager tidligere. Nå var han kommet for å hjelpe oss. Han ba om et telefonnummer så han kunne ringe til byen og be bussen komme og hente oss tidligere enn planlagt.

Da han hadde fått opplysningene han trengte, dro han avgårde, ringte etter bussen og kom tilbake for å ta oss med hjem til seg og gi oss ly. Han måtte kjøre mange ganger, men det så ikke ut til å bekymre ham. Selv om han ikke var medlem av Kirken, var han i sannhet en engel for oss.

Vi forsto at Gud virkelig våket over oss og hadde omtanke for oss. Han dekket våre behov ved hjelp av denne gode mannen. «Gud hørte våre rop og besvarte våre bønner» (Mosiah 9:18).

Dette var en storartet måte for oss å avslutte leiren på.

María Espinoza Alveal er medlem av Antártica Chilena menighet, Chillán Chile Ñuble stav.

PLANLEGG EN FLOTT UNGE KVINNERS LEIR

En leir kan være et fantastisk sted der unge kvinner lærer om vår himmelske Fader og hans plan for dem. En god måte å gjøre leiren meningsfylt på er å velge et tema, som «kan være et skriftsted, navn på leiren, et slagord eller uttrykk som underbygger prinsipper i evangeliet, Unge kvinners verdinormer eller formål med leiren» ( Unge kvinners leirhåndbok , 81).

Her følger noen retningslinjer for å bruke sertifiseringskravene i leirhåndboken. Planlegg aktiviteter som hjelper unge kvinner å:

• • Gjøre tjeneste. Minst ni sertifiseringskrav dreier seg om tjeneste for andre. Ute i naturen kan unge kvinner «oppleve glede som vil styrke deres kjærlighet til hverandre og til evangeliet, og styrke deres beslutning om å stå sammen som “vitner til alle tider og i alle ting og på alle steder” (Mosiah 18:9)» ( Leirhåndbok, 1).

• • Få åndelig erfaring. Minst 19 sertifiseringskrav i leirhåndboken oppfordrer unge kvinner til å søke Ånden. «Et eller annet sted i naturen vil du oppleve en overraskelse, og den vil oppløfte deg og inspirere deg i dagevis» ( Leirhåndbok, 1).

• • Forberede seg til å bli hustruer, mødre, husmødre og ledere. Minst 42 sertifiseringskrav dreier seg om ferdigheter unge kvinner kan bruke i sine fremtidige roller. Tenk dere at unge kvinner kommer «hjem og [vet] hvordan [de] skal gjøre saker og ting som [de] aldri har gjort tidligere» ( Leirhåndbok, 7).

• • Forstå sin identitet som Guds døtre. Minst 12 sertifiseringskrav gir unge kvinner erfaring med arbeid og fysisk aktivitet, og 16 krav hjelper dem å oppdage hvem de er ved at de får være ledere. «Fysisk krevende aktiviteter … kan hjelpe unge kvinner å utvikle selvtillit og glede seg over personlige prestasjoner» ( Leirhåndbok, 52).