Kirken mottar George A. og Bathsheba Smiths eiendeler
Spredt ut over et bord, ligger George A. og Bathsheba Wilson (Bigler) Smiths eiendeler og knytter sammen et århundre av Kirkens historie.
Gjenstandene – som omfatter alt fra den nærsynte apostelens briller til fotografier som billedliggjør Kirkens historie – forteller om menneskeligheten til et av Kirkens mest innflytelsesrike ektepar.
En Mormons bok, kvinnelige hodeplagg, et paisleysjal, et håndlaget flagg, en rekke fotoalbum, brev og en utklippsbok fra en reise til Det hellige land, er noen av gjenstandene som fyller flere kasser mottatt av Richard Oman, kurator ved Museet for Kirkens historie og kunst.
George A., som han var kjent som, var svært engasjert i Kirkens arbeid helt fra sin dåp i 1832 til sin død i 1875. Som søskenbarn til profeten Joseph Smith og en glødende konvertitt, sa han: «Jeg var alltid Josephs venn. Hans fiender er mine fiender» (Preston Nibley: «Youngest Modern Apostle», Church News, 1950-51, en biografi om George A. Smith utgitt som en ukentlig serie). Han marsjerte med Sions leir i 1834, ble sammen med sine syke foreldre drevet ut fra Missouri i 1838, og i 1840 reiste han, så syk at han knapt kunne gå, på misjon til England.
Han ble senere den fremtredende kolonisator som St. George, Utah, ble oppkalt etter. Han var også Kirkens historiker og førsterådgiver i Det første presidentskap.
Hans hustru Bathsheba var Hjelpeforeningens fjerde generalpresident. Hun sørget for å få utgitt tidsskriftet Woman’s Exponent og var en ivrig forkjemper for at kvinner skulle få stemmerett. Hennes særdeles godt bevarte albumer med pionerfotografier og hennes esker med krøllete røde, hvite og blå bånd som hun tok vare på etter territoriale feiringer, forteller om hennes trofaste engasjement for aktuelle begivenheter og hennes kjærlighet til familien.
Hun klarte å overføre til fem påfølgende generasjoner viktigheten av å føre opptegnelser, sa arkivar Christy Best. «Bathsheba har spilt en viktig rolle for å bevare sin slektshistorie og Kirkens historie.»
Bathshebas Mormons bok var den samme som Hyrum Smith leste i kort tid før martyriet, og hjørnet på siden i Ether er fremdeles brettet, slik det er nevnt i Lære og pakter 135:4. Eldste Smith kjøpte opprinnelig boken i England, hvor den ble trykt, og den er preget med Bathshebas pikenavn. Han hadde truffet Bathsheba og bodd i hennes hjem under en tidligere misjon i 1837. Han var til stede da hun ble døpt som 15-åring, og 20-åringen «ordnet det slik at … om Den allmektige ville bevare oss, kunne vi gifte oss tre år senere». Det var på samme sted han preket i to og en halv time bare for å holde ut lenger enn møteplagerne. (Se «Youngest Modern Apostle», Church News, 1950-51.)
Tre år senere hadde Den allmektige så absolutt bevart dem, men på hver sin side av Atlanteren. I et brev til en slektning skrev den nykalte apostelen: «Fortell søster Bathsheba at jeg ikke har glemt henne… Hvis hun er gift, så ønsk henne lykke til fra meg. Er hun enslig, så ønsk henne lykke til med meg.»
Han reiste tilbake til De forente stater i 1841, besøkte sine foreldre og dro så rett til familien Biglers hjem. Han og Bathsheba giftet seg 10 dager senere, 25. juli.
I 1844 var han i Michigan for å spre evangeliet. Blant gjenstandene finnes et lite flygeblad fra denne tiden og dette stedet, som fremmer Joseph Smiths kandidatur til presidentembetet i USA og lover «jeffersonsk demokrati». Da han fikk høre om martyriet, skyndte eldste Smith seg hjem. Han sto sammen med Willard Richards mot dem som søkte hevn for Carthage.
Til tross for kvalene og anstrengelsene som fulgte Carthage og den påfølgende forflytningen vestover, beholdt George A. Smith sitt gode humør, bemerket bror Oman. «Livet ved koloniseringsgrensen og i det rådende politiske klima, var ikke enkelt, men han var alltid ved godt mot. Hans navn på Paiute-indianernes språk betydde “Mann som kan dele seg i biter”. Det var herlig at han kunne tale på stavskonferanser når det var varmt og ta av seg tupeen og tørke seg i pannen med den. Det fantes ikke snev av pompøsitet i ham.»
Etter et liv preget av handling, døde George A. Smith i 1875, 58 år gammel, og Bathsheba levde som enke de neste 35 årene. Hans død kom som et sjokk på hans hustru, som satt ved siden av ham da han lente seg mot henne og tok sitt siste åndedrag.
I årene som fulgte holdt Bathsheba seg aktiv. Hun satt i styret ved Deseret sykehus og utførte arbeid i Endowment House og templene etter hvert som de ble ferdige. Hun hadde vært medlem av den første Hjelpeforeningen da den ble organisert i Nauvoo i 1842, og hun ble kalt til annenrådgiver for Zina D. H. Young da hun var Hjelpeforeningens generalpresident. Da søster Young døde virket søster Smith som Hjelpeforeningens generalpresident fra 1901 til hun døde i 1910.
Tilpasset fra Church News 5. mai 2007.