Kom, lytt til en profets røst

Hellig grunn

Av President Thomas S. Monson

Førsterådgiver i Det første presidentskap

Jeg husker da jeg ble ordinert til diakon. Biskopsrådet la vekt på vårt hellige ansvar for å dele ut nadverden. De understreket betydningen av passende antrekk, en verdig oppførsel og viktigheten av å være ren både innvendig og utvendig. Vi ble lært fremgangsmåten for å dele ut nadverden, og vi ble fortalt hvordan vi skulle hjelpe Louis McDonald, en spesiell bror i menigheten som var lam, så han kunne få anledning til å ta del i den hellige nadverd.

Jeg husker veldig godt at jeg ble bedt om å dele ut nadverden på den raden hvor bror McDonald satt. Jeg var redd og nølte litt da jeg nærmet meg denne gode broren, men jeg så smilet og hans ivrige og takknemlige uttrykk som viste at han ønsket å ta del. Mens jeg holdt brettet i venstre hånd, tok jeg et lite stykke brød og stakk det mellom leppene hans. Senere ble vannet gitt på samme måte. Jeg følte at jeg sto på hellig grunn. Og det gjorde jeg. Anledningen vi fikk til å dele ut nadverden til bror McDonald, gjorde oss alle til bedre diakoner.

Fra en generalkonferansetale som ble holdt i oktober 2005.

Noe å tenke på

1. Til å begynne med var president Monson engstelig for å gi bror McDonald nadverd. Hvorfor? Hvordan forandret hans følelse seg? Hvorfor?

2. Hvorfor tror du president Monson følte at han var på hellig grunn? Hva tror du bror McDonald følte?

3. Hva har du lært om å ta del i nadverden? Hvis du forbereder deg til å motta Det aronske prestedømme, hva har du så lært om å dele ut nadverden?

4. Hva annet tenkte du på da du leste denne artikkelen?