Vi taler om Kristus
En elv av fred
Til tross for min sorg, går jeg fremover med hevet blikk i tro og håp på vår himmelske Fader og Jesus Kristus.
Den dagen vår eldste sønn døde i en ulykke, åpnet tapet et gapende sår i min sjel. Jeg visste imidlertid at jeg kunne stole på at Frelserens forsonende kraft ville hjelpe meg å bære min tunge byrde av sorg og smerte. Min mann og jeg ba våre hjemmelærere om å gi hver av oss en velsignelse. Vi visste at vi ville få styrke utover vår egen. Vår Frelser har lovet at han ikke vil overlate oss til oss selv (se Johannes 14:18). Jeg har klamret meg til dette løftet med jerngrep, og jeg vitner om at Han har gjort det samme.
Jesaja forteller at Frelseren var “en smertens mann, vel kjent med sykdom” (Jesaja 53:3). Om noen kunne hjelpe oss, så visste jeg at han kunne, på et svært personlig plan. Men jeg visste også at dersom han øyeblikkelig fjernet vår sorg, ville vi ikke få noen vekst eller ny forståelse.
Til tross for hjertesorgen, har jeg hele tiden opplevd en underliggende elv av fred som strømmer fra Frelseren (se 1 Nephi 20:18). I spesielt vanskelige øyeblikk, dager eller til og med uker, har Hans fred alltid tatt bort min tristhet. Jeg må bare be om det. Vår himmelske Fader ønsker ikke at vi skal gå gjennom jordelivet alene.
Når jeg tenker på ulykken som tok min sønns liv, kommer en beretning i Det gamle testamente til meg:
“Vår Gud, som vi tjener, han er mektig til å frelse oss. Av den brennende ildovnen og fra din hånd, konge, vil han frelse.
Men hvis ikke, skal du vite, konge, at vi ikke vil dyrke dine guder” (Daniel 3:17–18; uthevelse tilføyd).
Den viktige delen er “Men hvis ikke”. Vi må bevare troen samme hva som skjer. Vår himmelske Fader kunne ha sendt engler for å bære min sønn bort fra fare, men det gjorde han ikke. Han vet hva som skal til for å helliggjøre oss slik at vi kan bli forberedt til å komme hjem til ham. Alt vil ordne seg. Men det betyr ikke at vi aldri vil sørge eller gråte igjen. Vår sorg er en følge av vår kjærlighet, men vi behøver ikke å være urolige.
Den største gaven vi kan gi til personer på begge sider av sløret, er å gå fremover med hevet blikk i tro og håp på vår himmelske Fader og Jesus Kristus, selv om vi tar hvert eneste skritt med tårer strømmende nedover kinnene. Vi har blitt lovet at “graven [ikke har] noen seier, og dødens brodd er oppslukt i Kristus” (Mosiah 16:8). En dag vil “Herren … tørke tårene av alle ansikter” (Jesaja 25:8).
Foto © Getty Images