Når gode planer ikke lykkes
Det er viktig å planlegge for fremtiden, ikke minst for unge voksne. Men hva skjer når de beste planer ikke går slik vi hadde håpet?
Jung Sung Eun fra Korea besto ikke opptaksprøven for å bli lærer. Tina Roper fra Utah i USA mistet en jobb hun hadde regnet med å gjøre karrière i. Todd Schlensker fra Ohio i USA fikk en åndelig bekreftelse på at han skulle gifte seg, men så sin forlovelse gå i vasken. Alessia Mazzolari (navnet er endret) fra Italia avsluttet det som hadde virket som det perfekte forhold.
Ingen liker å måtte ty til “plan B”. Men selv om våre planer mislykkes, lar ikke vår himmelske Fader sine barn i stikken. Livet kan ordne seg på mange måter. Med tiden ser vi også at veisperringene som forandret våre planer, ga oss nødvendig innsikt og erfaring (se L&p 122:7) og førte til noe bedre.
Bygg opp karakter, ikke CV-er
Sung Eun hadde arbeidet hardt for å oppfylle sin livslange drøm om å bli lærer. Hun forklarer: “Ettersom jeg alltid har prøvd å gjøre mitt beste i alt jeg gjør, har jeg nesten alltid klart å oppnå det jeg har håpet på og bedt om.” Slik ble det imidlertid ikke da hun tok opptaksprøven for å bli lærer. “Da jeg strøk,” sier hun, “følte jeg at jeg hadde mistet alle mine drømmer på én dag.”
Til å begynne med var ikke Tina bekymret da et annet firma kjøpte opp firmaet hun jobbet for. Den nye organisasjonen lovet henne fast ansettelse, så hun flyttet nærmere arbeidsplassen med høye forhåpninger om en spennende ny jobb. Da firmaet sa henne opp bare noen måneder senere, følte hun seg “hjelpeløs, forvirret, trist og ganske redd”.
Istedenfor bare å fokusere på å bygge opp CV-en, innså Sung Eun og Tina at de også kunne fokusere på å bygge opp sin karakter. Begge fant trøst i evangeliestudium og bønn.
“Apostelen Paulus var en fantastisk venn som hjalp meg å være tålmodig og fortsette å møte mine utfordringer,” sier Sung Eun. “Han hadde alltid en positiv innstilling og ventet villig på hva enn Gud hadde i vente for ham, istedenfor å håpe på sin egen timeplan.
Jeg lærte noe av hans eksempel – nemlig at ventetiden ikke bare er den prosessen vi må gjennom for å få det vi ønsker oss. Det er snarere en prosess som hjelper oss å bli den som vår himmelske Fader ønsker at vi skal være, ved hjelp av forandringer vi gjør.”
Tina fant ut at den forandring hun trengte aller mest, var et nytt perspektiv. “Jeg ble overrasket da jeg skjønte at jeg hadde målt mitt egenverd i henhold til verdslige oppfatninger om verdi,” forteller hun. “Jeg følte meg verdifull på grunn av mitt arbeid, som ble fratatt meg. Jeg finner nå mitt egenverd i de evige sannheter at jeg er en datter av min himmelske Fader og har guddommelige muligheter. Disse sannhetene kan aldri bli fratatt meg.”
Både Tina og Sung Eun innrømmer at det ikke alltid er behagelig å utvikle karakter, men fruktene av personlig utvikling er velsmakende. Sung Eun sier: “Året etter at jeg strøk på opptaksprøven for å bli lærer, var ikke bare den mest smertefulle og deprimerende tiden, det var også den mest verdifulle. Jeg ble bedre i stand til virkelig å forstå andre menneskers vanskeligheter, og hadde et ønske om å hjelpe dem med ærlig hensikt og omsorg.
Eksemplene med Ammon og hans brødre i Mormons bok viste Tina hvordan Herren tøyde hennes tro for å hjelpe henne å oppnå sitt fulle potensial. “Herrens plan var at nephittene skulle frelse sine lamanittiske brødre istedenfor å bruke et sverd til å løse problemet,” forklarer hun. “Mosiahs sønner ble gitt en oppgave som krevde større tro, men de fikk også et løfte om at hvis de ville tåle sine lidelser med tålmodighet, ville de lykkes (se Alma 26:27). Å være tålmodig er en av mine største prøvelser, for jeg ønsker å forstå hele planen min – men jeg har innsett at vår himmelske Faders plan og timeplan for oss alltid vil være den beste.”
Hold budene uansett hva som skjer
Todd så ut til å ha en lysende fremtid da han kom hjem fra misjon. Som student møtte han en fantastisk ung kvinne. Etter flere måneder med stevnemøter og en åndelig bekreftelse, fridde Todd, og hun sa ja. De planla bryllupet til sensommeren, og begge dro hjem fra skolen for å forberede seg.
“Tre uker etter at vi sa farvel på skolen, brøt hun forlovelsen,” forteller Todd. “Sønderknust kan ikke uttrykke mine følelser sterkt nok. Jeg hadde så mange ubesvarte spørsmål. Det var helt meningsløst. Jeg hadde mottatt en bekreftelse i Herrens hus, og nå var forholdet vårt over. Mitt vitnesbyrd hadde aldri blitt satt på en så stor prøve.
Dessverre gikk det mange år etter bruddet før jeg kom over det. Jeg skjønte ikke hvordan jeg noensinne skulle kunne stole på en følelse av bekreftelse igjen. Jeg hadde alltid stolt på Herren og gjort mitt beste for å holde budene,” fortsetter han. “Alt virket bortkastet.”
Alessia trodde også at hennes forhold til en bestemt ung mann var skjebnebestemt. “Historien vår var så vakker at selv om vi hadde de normale vanskelighetene som ethvert par møter, trodde vi aldri at forholdet ville ta slutt,” forteller hun.
Da Alessias kjæreste reiste på misjon, var adskillelsen vanskelig, men av en annen grunn enn Alessia hadde regnet med. “Mens han var borte, ble jeg bedre kjent med meg selv. Jeg innså at mange ting i mitt liv ennå ikke var som de skulle, og at jeg ofte hadde gjemt meg bak tåpelige forestillinger istedenfor å ydmyke meg og innse virkeligheten,” forteller hun. “Jeg hadde levd et slags eventyr, som om det å være forelsket var nok til at alt ville ordne seg, og dette fikk meg ofte til å overse det som var aller viktigst.”
Alessia forventet likevel en lykkelig gjenforening og et fortsatt forhold etter kjærestens misjon. Men etter han kom hjem, hadde de bare stevnemøter en kort periode før de skilte lag. “Det var et av de mest smertefulle øyeblikkene jeg kan huske,” sier Alessia.
Både Todd og Alessia innså etter hvert at selv om et viktig forhold i deres liv ble forandret, kunne de ikke gi opp sin lydighet og troskap mot Herren. Han ble deres anker når alt annet forandret seg og var usikkert.
“Jeg hadde ikke alle svarene på hvorfor jeg fikk en bekreftelse om å gifte meg, og det ikke ble noe av,” forteller Todd. “Men jeg skjønte at det ikke spilte noen rolle. Det som betydde noe var at jeg fremdeles trodde på Kristus, og jeg ville bruke denne troen til å stole på hva enn Herren hadde i vente for meg.”
Alessia visste at hun ville få den styrken hun trengte ved å vie seg fullstendig til Herren. “Jeg forsto at tiden var inne for meg til å bestemme hva slags menneske jeg ønsket å være,” sier hun. “Ville jeg fortsette å leve halvveis, eller ville jeg ta fatt på veien til å bli en sann Kristi disippel? Jeg ønsket å bli bedre kjent med ham, virkelig elske ham og prøve å bli et bedre menneske ved å adlyde alle hans bud – ikke bare utvendig, men i mitt hjerte og med oppriktighet.”
Utvikle håp for fremtiden og tro på Kristus
Etter å ha stått overfor uventede tilbakeslag, kjempet alle disse fire unge voksne for å finne mot til å leve i nåtiden og igjen planlegge for fremtiden. De oppdaget imidlertid at deres tro på Herren vokste.
Sung Eun husker at det ble vanskelig å prøve nye ting etter at hun strøk på opptaksprøven. Men så lærte hun noe viktig: “Det gikk opp for meg at det virkelige nederlaget er å dvele ved fortiden og gjøre lite for å prøve å ordne opp i ting. Jeg bestemte meg for at istedenfor å fortsette å være lei meg, skulle jeg vende denne vanskelige tiden til en anledning til å lære. Min evne til å forstå livet generelt ble større og dypere, og jeg lærte at på slutten av én ting kan jeg alltid finne begynnelsen på noe annet.” Hun har siden tatt opptaksprøve på nytt og bestått den, og er nå “en lykkelig lærer som trives sammen med elevene hver dag”.
Tina valgte å stole på at noe var i vente for henne, selv om det var vanskelig å møte en usikker fremtid. “Jeg bestemte meg for å ta mer utdannelse, og jeg studerte kunst og teknologi, et område jeg hadde ønsket å komme inn på, men manglet de nødvendige ferdighetene,” forklarer hun. “Jeg er klar for å innlede et nytt eventyr, et mye bedre et, takket være min himmelske Faders visdom.”
Todd fortsatte å gå på stevnemøter i seks år og anstrengte seg for å utvikle tillit til Herren. Selv når han møtte kvinner han virkelig beundret, måtte han kjempe for å unngå at fortidens tvil fikk ødelegge hans håp for fremtiden. “Det var ikke lett å finne besluttsomheten til ikke å gi etter for seks års usikkerhet,” sier han. “Jeg ville imidlertid bevise for meg selv at jeg virkelig stolte på Herren og hans tilskyndelser, selv om jeg hadde vært sint på ham før.” Et nytt forhold førte til slutt til tempelekteskap.
“Jeg undres ofte på hvorfor Herren velsignet meg med et så fantastisk menneske som min hustru, når jeg strevde så lenge med å stole på følelsene Ånden ga meg,” forteller Todd. “Det er et vitnesbyrd for meg at Herren lengter etter å velsigne oss, men det er alltid ifølge hans timeplan.”
Alessia utviklet et dypt og personlig vitnesbyrd ved på nytt å vie seg til Herren. “Frelsesplanen ble virkelig for meg, og mine pakter ble dypere og mer bindende. Kristi forsoning var ikke lenger en teori eller noe jeg hadde lest om, kanskje altfor overfladisk. Jeg opplevde en forandring i hjertet, og jeg fikk et sikkert vitnesbyrd,” I dag føler hun seg som et nytt menneske, sier hun.
Uavhengig av hvilke vendinger livet kan ta, er bestemmelsesstedet evig liv, og det er det vår himmelske Fader planlegger for sine barn (se Moses 1:39). Noen kan til og med oppdage at “plan B” bare var et middel til å virkeliggjøre “plan A”.
Illustrasjoner: Neil Webb