Denne teksten er hebraisk
Derk Palfreyman, Utah, USA
Etter å ha lest Det gamle testamente for mange år siden, ble jeg interessert i dets læresetninger, særlig Jesajas skrifter, og fortsatte å studere det. I 2010 satt jeg ved siden av en jødisk rabbiner på et fly. Jeg innledet en samtale ved å spørre ham om noen skriftsteder i Jesaja. I løpet av vår samtale snakket vi om viktigheten av prestedømsmyndighet slik det er forklart i Det gamle testamente.
Rabbineren spurte meg hvor medlemmer av min kirke får sin prestedømsmyndighet fra. Jeg benyttet anledningen til å fortelle ham om Joseph Smiths første syn og gjengivelsen av Det aronske og Det melkisedekske prestedømme. Vi snakket om oversettelsen av Mormons bok og dens hensikt som “Et annet testamente om Jesus Kristus”.
Rabbineren ble nysgjerrig. Han spurte hvor gammel Joseph var da han mottok det første syn. Da jeg fortalte ham at Joseph var 14, omtrent like gammel som Samuel i Det gamle testamente, svarte han at mange profeter ble kalt i sin ungdom. Han sa det var logisk at Gud ville kalle Joseph Smith i tenårene.
Jeg åpnet Skriftene mine, og sammen leste vi vitnesbyrdene til de tre og de åtte vitner. Jeg fortalte ham at flere av vitnene hadde forlatt Kirken, men at ingen noensinne nektet for at de hadde sett gullplatene.
“Hvordan kunne de forlate Kirken etter å ha sett en engel og platene? spurte han.
“Jeg husker at Israels barn laget en gullkalv ikke lenge etter at de så Rødehavet skille seg,” svarte jeg.
Han slo opp i 1 Nephi og begynte å lese. Han stoppet og sa: “Denne teksten er hebraisk.”
Han forklarte deretter hvorfor teksten så ut til å være en engelsk oversettelse av hebraisk. Jeg fortalte ham at boken ble skrevet av en av Israels stammer. Jeg henviste til Esekiel 37:15–20, som forteller som Judas stav og Josefs stav. Vi var enige om at Judas stav symboliserer Bibelen, og jeg forklarte at Josefs stav er Mormons bok.
Etter vår tre timer lange samtale uttrykte rabbineren interesse for å skaffe seg en Mormons bok. Da jeg kom hjem, sendte jeg ham et eksemplar som var personliggjort med mitt skriftlige vitnesbyrd. Jeg er takknemlig for at min innsats for å studere Det gamle testamente hadde forberedt meg til å snakke om Skriftene og bære mitt vitnesbyrd for min nye venn, en rabbiner.