Hva er et rent vitnesbyrd?

Av Elyse Alexandria Holmes

Ditt vitnesbyrd er sannsynligvis sterkere enn du er klar over.

Du sitter på vitnesbyrdsmøtet. Mens du ser forsamlingens medlemmer reise seg og bære sitt vitnesbyrd, føler du at du burde gjøre det samme. Men hva skal du si? Og hva om du begynner å gråte mens du er der oppe? Eller hva om du ikke begynner å gråte? Kanskje begynner du å tvile på om du i det hele tatt har et vitnesbyrd. Eller kanskje du er usikker på hva ditt vitnesbyrd er. Her er noen retningslinjer som kan hjelpe deg å vite hva et vitnesbyrd er og hva det ikke er.

Et vitnesbyrd er overbevisning om, kunnskap om eller tro på en sannhet

Et rent vitnesbyrd (se Alma 4:19) begynner med ren tro. Ditt vitnesbyrd er en åndelig bekreftelse på det du tror eller vet er sant (se L&p 80:4). Når du bærer vitnesbyrd, vil de reneste og sterkeste delene komme av ord som vet, tror og vitner. Hvis du kan si med oppriktighet: “Jeg vet at Mormons bok er sann,” kan du ha evnen til å forandre liv og innby Ånden til å røre ved andre.

Tenk deg at du har en stor eske full av puslespillbiter som er laget spesielt til deg. Ved hjelp av bildet på forsiden av esken prøver du å sette sammen puslespillet. Når to biter av puslespillet passer sammen, vet du at de hører sammen. Vitnesbyrd fungerer på lignende vis. Etter hvert som du har åndelige opplevelser, vil forskjellige deler av ditt vitnesbyrd begynne å passe sammen, og du vil utvikle tro på eller kunnskap om evangeliets sannheter.

Selv om du akkurat nå ikke vet om alt ved Kirken er sant, vil vår himmelske Fader velsigne deg og hjelpe deg å lære så lenge du har et rettferdig ønske om å vite og du oppriktig prøver å lære.

Et vitnesbyrd er personlig

Mens du arbeider med puslespillet, kan familie og venner fra tid til annen hjelpe deg å sette det sammen. Men til syvende og sist er det ditt unike puslespill som det er opp til deg selv å bygge og beskytte. Noen ganger kan du sette din lit til foreldre eller venners tro, men etter hvert som du får flere åndelige opplevelser, kan du opprettholde ditt eget vitnesbyrd.

Etter hvert som du vokser i evangeliet, er det viktig å utvikle ditt eget vitnesbyrd. Akkurat som to personer kan ha forskjellige måter å sette sammen et puslespill på – kanskje én begynner å sette sammen kantbitene mens en annen begynner å sette sammen farger – utvikler vi alle et vitnesbyrd gjennom trosoppfatninger og opplevelser i en rekkefølge som er unik for oss.

Hvis du er usikker på noe, må du be oppriktig om veiledning og sannhet. Bønner blir ofte ikke besvart på den måten vi forventer, så hold øyne og ører åpne for svar.

Et vitnesbyrd er i stadig vekst

Akkurat som du ikke kan ta et ferdig puslespill ut av esken uten å gjøre noe arbeid, kan du heller ikke forvente at ditt vitnesbyrd skal komme alt på en gang. Du lærer evangeliets sannhet bit for bit.

Å opprettholde et sterkt vitnesbyrd krever kontinuerlig innsats. Så lenge du fortsetter å arbeide for å øke din kunnskap om evangeliet, vil Den hellige ånd velsigne deg i dine anstrengelser, og ditt vitnesbyrd vil fortsette å vokse.

Se det store bildet

“Sannheten er at de som flittig prøver å lære om Kristus, til slutt vil bli kjent med ham. De vil personlig motta et guddommelig portrett av Mesteren, selv om det som regel kommer i form av et puslespill – én bit om gangen. Den enkelte bit er kanskje ikke lett gjenkjennelig alene, det er kanskje ikke klart hvordan den passer inn i helheten. Hver bit hjelper oss å se det store bildet litt klarere. Til slutt, når nok biter er satt sammen, gjenkjenner vi helhetens storslagne skjønnhet. Når vi så tenker tilbake, forstår vi at Frelseren virkelig kom for å være hos oss – ikke i én hendelse, men stille, mildt og nesten ubemerket.”

President Dieter F. Uchtdorf, annenrådgiver i Det første presidentskap, “Å vente på veien til Damaskus”, Liahona, mai 2011, 70.

Her er ungdommers tanker om et rent vitnesbyrd

“Noen ganger er de sterkeste vitnesbyrdene de mest barnlige vitnesbyrdene. De sterkeste vitnesbyrdene er når man vitner om at Jesus Kristus lever, at vår himmelske Fader lever og at han elsker oss.”– Matias C., Argentina

“Jeg tror det er viktig å ha et rent vitnesbyrd fordi man kan bruke dette vitnesbyrdet til å bringe andre til evangeliet.”– Quaid H., Australia

“Et vitnesbyrd er det største ankeret man har. Uansett hva som skjer rundt oss, kan vi møte problemer med en bedre innstilling hvis vi har et sterkt vitnesbyrd.”– Zane V., California, USA

“Jeg tror et rent vitnesbyrd må være noe man selv har funnet ut av og som man virkelig tror på, og når man bærer vitnesbyrd, kan man røre ved andre, og det kan styrke deres vitnesbyrd også.”– Zamagomane M., Syd-Afrika

Må jeg … ?

Hvis du noensinne har stilt deg selv disse spørsmålene, finner du noen svar her.

Må jeg dele en historie eller erfaring når jeg bærer vitnesbyrd?

Det er vanlig å dele historier eller personlige opplevelser når man bærer vitnesbyrd, og dette kan være en god måte å forklare hvordan et vitnesbyrd vokste. Men en historie er ikke et vitnesbyrd. En kort, relevant historie kan hjelpe deg å illustrere et poeng, men vær nøye med å ta med hvordan denne historien forstørret ditt vitnesbyrd og hvilke sannheter i evangeliet du lærte av denne opplevelsen. Et vitnesbyrd handler om hva du vet om evangeliet, ikke om hvor du har vært eller hva du har gjort.

Eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum har sagt: “Et vitnesbyrd er noe vi vet i vårt sinn og hjerte er sant ved Den hellige ånds vitnesbyrd (se L&p 8:2). Når vi gir uttrykk for sannhet istedenfor å formane, eller ganske enkelt forteller om interessante erfaringer, innbyr vi Den hellige ånd til å bekrefte sannheten av det vi sier.”¹

Vær også forsiktig med hvilke opplevelser du forteller om. Noen er dypt personlige for deg selv eller andre, herunder historier om synd, omvendelse og hellige åndelige opplevelser. Historier som disse, skulle ikke fortelles offentlig med mindre du føler deg tilskyndet til det. Når du føler deg tilskyndet til det, så hold dem generelle, og fokuser på det du lærte av opplevelsen istedenfor de konkrete detaljene i det som hendte.

Må jeg uttrykke takknemlighet eller kjærlighet i mitt vitnesbyrd?

Det er ikke upassende å uttrykke kjærlighet eller takknemlighet når man bærer vitnesbyrd, men disse uttrykkene regnes ikke som et vitnesbyrd. Vitnesbyrd fokuserer på det du har lært åndelig om evangeliet. Uttrykk for kjærlighet eller takknemlighet skulle ikke erstatte et vitnesbyrd.

Eldste M. Russell Ballard i De tolv apostlers quorum har sagt: “[Jeg er] bekymret for at for mange av våre medlemmers vitnesbyrd bygger på ‘Jeg er takknemlig’ og ‘Jeg er glad i’, og altfor få medlemmer kan si med ydmyk, men oppriktig klarhet: ‘Jeg vet.’”²

Må jeg gråte eller vise følelser for å ha et ekte vitnesbyrd?

Mange gråter eller viser følelser når de bærer vitnesbyrd eller føler Ånden sterkt, men ikke alle får den samme reaksjonen når de føler Ånden. Du behøver ikke uttrykke følelser på samme måte som andre når du bærer vitnesbyrd.

President Howard W. Hunter (1907–95) sa: “Jeg blir bekymret når det viser seg at sterke følelser eller tårer som strømmer fritt, blir betraktet som ensbetydende med at Ånden er tilstede. Herrens ånd kan visselig frembringe sterke følelser, også tårer, men denne ytre tilkjennegivelsen bør ikke forveksles med selve Åndens nærvær.”³

Hvis jeg ikke er sikker på om jeg har et vitnesbyrd, må jeg likevel prøve å bære det?

Det er lett å føle at vitnesbyrdet ditt ikke er sterkt nok eller verdt å dele med andre, men når du bærer vitnesbyrd, vil du oppdage hvor sterkt ditt vitnesbyrd egentlig er! Ikke vær redd for å bære ditt vitnesbyrd. Du vil se at jo mer du bærer ditt vitnesbyrd, jo mer vokser det.

President Boyd K. Packer, president for De tolv apostlers quorum, har sagt:

“Det er ikke uvanlig at misjonærer sier: ‘Hvordan kan jeg bære vitnesbyrd før jeg får et? Hvordan kan jeg vitne om at Gud lever, at Jesus er Kristus og at evangeliet er sant? Hvis jeg ikke har et slikt vitnesbyrd, ville det da ikke være uærlig av meg?’

Om jeg bare kunne få deg til å forstå dette ene prinsippet. Du finner et vitnesbyrd når du bærer det! Et eller annet sted i din søken etter åndelig kunnskap vil det skje et ‘troens sprang’ som filosofer kaller det. Det skjer i det øyeblikk du har beveget deg til utkanten av lyset og trått inn i mørket – for å oppdage at veien er opplyst et skritt eller to videre fremover.”⁴

Puslespillillustrasjon: Eric P. Johnsen; fotografier: Welden C. Andersen

Vitnesbyrd