Bønner, takkekort og naturkatastrofer

Av Marissa Widdison

Kirkens tidsskrifter

Selv om disse to pikene snakker forskjellig språk og bor mer enn 9 600 kilometer fra hverandre, har de noe spesielt felles: Begge fant ut hvordan de kunne beholde en positiv innstilling da naturkatastrofer skjedde i deres hjembyer. Ta en titt på de sanne historiene til Honoka O. fra Japan og Maggie W. fra Missouri, USA. Hva hjalp dem å være trofaste og optimistiske i triste og skremmende tider?

Honoka

Jeg heter Honoka, og jeg bor i Chiba Prefecture, Japan. Jeg liker å leke, hoppe tau og tegne. Min drøm er å bli illustratør en dag.

Min favoritthistorie i Skriftene er Lehis drøm (se 1 Nephi 8). Jeg synes Primær er veldig viktig, for jeg kan lære mye om Gud og Jesus. Jeg liker nadverdsmøtet, for jeg kan føle at jeg blir ren når jeg tar nadverden, og det gjør meg så glad.

Jeg var på skolen da det kom et kraftig jordskjelv. Min første tanke var: “Dette er skremmende!” og “Jeg lurer på om familien min klarer seg bra”. Jeg ba inni meg om at de måtte være i sikkerhet og at folks liv måtte bli spart. Senere fant jeg ut at ingen av mine venner var blitt skadet. Den gangen følte jeg at Gud hadde beskyttet oss. Jeg vet at Gud og Jesus lever.

Maggie

Hallo! Jeg er Maggie fra Joplin, Missouri. En kveld så mor på nyhetene at et uvær var underveis, og vi gikk alle ned i kjelleren. Den kraftige, pipende vinden skremte meg. Jeg var redd for vennene mine og dyrene våre. Etter uværet var jeg takknemlig for at det gikk bra med familien min og at huset vårt ikke ble mye skadet.

Mange andre boliger og forretninger ble ødelagt av tornadoen som rammet byen. Jeg syntes synd på dem som mistet sine kjære. Mine foreldre og min eldre bror og søster bestemte seg for å hjelpe til med å rydde i byen. Det fikk meg til å tenke på skriftstedet “Når dere er i deres medmenneskers tjeneste, er dere jo i deres Guds tjeneste” (Mosiah 2:17).

Jeg ønsket også å hjelpe til med å rydde, men mor sa at det ikke var trygt for et barn. Da følte jeg at Den hellige ånd ga meg en god idé til å gjøre folk glade. Jeg laget 20 takkekort til frivillige. Jeg brukte mye tid på å gjøre hvert kort spesielt, slik at folk kunne føle Ånden og vite at de var svært viktige for byen vår.

Jeg lærte at selv om det er noen ting du ikke kan gjøre for å hjelpe til, kan du alltid finne på andre måter å hjelpe på. Vår himmelske Fader vil velsigne deg når du tjener ham og dine medmennesker.

Maggies hjem

Honokas hjem