Jeg valgte den gode del
Jeanette Mahaffey, Missouri, USA
Mens jeg gjorde forberedelser til min datters bryllup, var jeg så opptatt av bryllupsplaner at jeg sjelden tenkte på noe annet enn oppfølgnings-listen min. En morgen tittet jeg på den lange listen med ting som skulle gjøres. Det gikk fremover, men fremdeles måtte jeg foreta noe grundig rengjøring. Jeg hadde utsatt å vaske persiennene på kjøkkenet, så jeg besluttet å ta meg av dette nå.
Jeg klatret opp på benken med kluter, børster og vaskemiddel, og så at det ville bli en møysommelig jobb. Mens jeg arbeidet, gikk mine tanker til historien om Marta og Maria, søstrene som hadde ønsket Frelseren velkommen hjem til seg. Mens Marta “var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand”, satte Maria “seg ved Jesu føtter og lyttet til hans ord”. Marta ba Jesus si til hennes søster at hun skulle hjelpe til, men Frelseren svarte at “Maria har valgt den gode del” (se Lukas 10:38–42).“
I dag må jeg bare være Marta,” tenkte jeg. Sannheten var at jeg hadde vært Marta i flere uker, og gjort meg “strev og uro” med materielle ting og bryllupsforberedelser.
Tankene vandret igjen, og jeg prøvde å huske når persiennene sist var blitt vasket så grundig. Jeg tenkte på de to pikene som var kommet for å hjelpe meg å bli klar til en samling hjemme hos meg to år tidligere. Sammen hadde de vasket kjøkkenet mitt fra gulv til tak, inkludert persiennene. Dette fikk meg til å tenke på deres mor, en gammel venn jeg ikke hadde snakket med på mange år.
I samme øyeblikk grep jeg telefonen og slo hennes nummer for å fortelle henne om min datters bryllup. Jeg ventet ikke at hun ville ta telefonen, for hun underviste på skolen, men tilfeldigvis kom jeg til å ringe i hennes planleggingstime. Vi brukte den neste timen til å le, gråte og prate. Hun hadde nylig vært gjennom en vanskelig skilsmisse og hadde følt seg alene og forlatt. Mens vi snakket sammen, ble vi oppløftet og trøstet.
Jeg forundret meg over hvordan Herren kunne arbeide gjennom meg selv mens jeg gjorde noe så hverdagslig som å vaske persienner. Det forundret meg enda mer at han kjenner og elsker hver enkelt så godt at han sender hjelp i samme time og stund vi trenger den.
Den kvelden smilte jeg da jeg satte en hake på listen min ved siden av “vaske kjøkkenpersiennene”. Selv om jeg følte meg tilfreds ved å ha gjort jobben, følte jeg enda større takknemlighet ved å vite at jeg hadde vært et redskap i Herrens hender. Han hadde vist meg hvordan jeg kunne være en Maria som valgte “den gode del” også mens jeg var en Marta som hadde gjort meg “strev og uro” med mine gjøremål.