Vær tapre i mot, styrke og virkelyst
Kvalifiser dere, i likhet med de 2000 unge soldatene, ved å være tapre og modige som verdige prestedømsbærere.
I kveld føler jeg meg spesielt velsignet som kan tale som biskop til de unge mennene, bærere av Det aronske prestedømme, som er samlet fra hele verden til generalkonferansens prestedømsmøte. Jeg vil dele med dere en fortelling fra Mormons bok som beskriver Helaman og hans 2000 unge soldater. Dette skriftstedet vil gi innsikt i karakteren til disse oldtidens unge menn – og inspirasjon for dere, siste dagers unge menn. Jeg siterer et favorittskriftsted: “Og de var alle unge menn, og de var overmåte tapre og modige og også fulle av styrke og virkelyst. Men se, dette var ikke alt, for de var menn som alltid var pålitelige i hva som helst de ble betrodd.”1 Mot, styrke, virkelyst og pålitelighet – beundringsverdige egenskaper!
Jeg ønsker å fokusere på den første egenskapen som beskriver dem: “Tapre og modige.” For meg beskriver dette disse unge mennenes overbevisning om tappert å gjøre det som er rett, eller som Alma sier det: “å stå som Guds vitner til alle tider … og på alle steder”.2 De 2000 unge soldatene hadde utallige anledninger til å vise sitt mot. Hver av dere vil også ha avgjørende øyeblikk i livet som krever mot. En venn av meg, John, fortalte meg om et av disse øyeblikkene i sitt liv.
For noen år siden kom John inn på et prestisjefylt japansk universitet. Han var en del av det internasjonale studentprogrammet sammen med mange andre toppstudenter fra hele verden. Noen søkte seg inn i håp om å utdype sin forståelse av kulturen og språket, mens andre så det som et springbrett til et yrke og ansettelse i Japan, men alle hadde reist hjemmefra for å studere i et fremmed land.
Kort tid etter Johns ankomst, gikk det rykter blant de utenlandske studentene om en fest på taket av en privatbolig. Den kvelden dro John og to venner til den oppgitte adressen.
Etter å ha tatt heisen til øverste etasje av bygningen, gikk John og hans venner opp den smale trappen til taket og begynte å omgås med de andre. Utover kvelden begynte stemningen å forandre seg. Støyen, volumet på musikken og alkoholen ble sterkere, og det samme ble Johns uro. Så plutselig begynte noen å organisere studentene i en stor sirkel i den hensikt å dele marihuanasigaretter. John gjorde en grimase og informerte raskt sine to venner om at det var på tide å dra. Nesten spottende svarte en av dem: “John dette er lett – vi bare står i sirkelen, og når det er vår tur, sender vi den bare videre istedenfor å røyke den. Da slipper vi å dumme oss ut foran alle ved å dra.” Dette hørtes lett ut for John, men det hørtes ikke riktig ut. Han visste at han måtte tilkjennegi sin hensikt og handle. Han mannet seg opp og fortalte dem at de kunne gjøre som de ville, men han ville dra. Én venn bestemte seg for å bli og sluttet seg til sirkelen. Den andre fulgte motvillig John ned trappen og inn i heisen. Til deres store forbauselse strømmet japansk politi ut da heisdørene åpnet seg, og hastet opp trappen til taket. John og vennen hans gikk inn i heisen og dro.
Da politiet kom til toppen av trappen, kastet studentene raskt narkotikaen utfor taket for ikke å bli tatt. Etter å ha sikret trappen, stilte imidlertid politifolkene alle på taket opp på linje og ba hver student rekke frem begge hender. De gikk så nedover linjen og luktet omhyggelig på hver av studentenes tommel og pekefinger. Alle som hadde holdt marihuana, enten de hadde røkt den eller ikke, ble antatt skyldige, og det fikk store konsekvenser. Nesten uten unntak ble studentene som hadde blitt igjen på taket, utvist fra sine respektive universiteter, og de som ble dømt for en forbrytelse, ble trolig deportert fra Japan. Drømmer om en utdannelse, år med forberedelser og muligheten for fremtidig arbeid i Japan ble knust på et øyeblikk.
La meg så fortelle dere hva som skjedde med disse tre vennene. Den vennen som ble igjen på taket, ble utvist fra universitetet i Japan som han hadde arbeidet så hardt for å komme inn på, og ble pålagt å reise hjem. Den vennen som forlot festen sammen med John den kvelden, fullførte studiene i Japan og fortsatte så studiene ved to av de beste universitetene i USA. Hans karriere bragte ham tilbake til Asia, hvor han har hatt enorm faglig suksess. Han er fortsatt takknemlig for Johns modige eksempel. Når det gjelder John, har konsekvensene i hans liv vært umåtelige. Hans opphold i Japan dette året ga ham et lykkelig ekteskap og senere to sønner. Han har vært en meget vellykket forretningsmann, og nylig ble han professor ved et japansk universitet. Tenk hvor annerledes livet ville vært om han ikke hadde hatt mot til å forlate festen denne viktige kvelden i Japan.3
Unge menn, det vil være tilfeller da dere, i likhet med John, vil måtte vise deres rettskafne mot i påsyn av deres jevnaldrende, og konsekvensen kan være latterliggjøring og forlegenhet. I deres verden vil dessuten trefninger med motstanderen bli utkjempet på en stille, ensom slagmark foran en skjerm. Teknologien med dens betydelige fordeler bringer også utfordringer som generasjoner før dere ikke hadde. En fersk nasjonal undersøkelse avdekket at dagens tenåringer blir fristet i foruroligende grad hver dag, ikke bare på skolen, men også i cyberspace. Den viste at tenåringer som ble eksponert for bilder av drikking eller narkotikabruk på nettsamfunn, hadde tre til fire ganger større sannsynlighet for å bruke alkohol eller narkotika. I en kommentar til undersøkelsen uttalte en tidligere amerikansk statssekretær: “Årets undersøkelse avdekker en ny type mektig gruppepress – digitalt gruppepress. Digitalt gruppepress går utover barnets venner og barna de vanker sammen med. Det invaderer hjemmet og et barns soverom via Internett.”4 Å utvise rettskaffent mot vil ofte være noe så subtilt som å klikke eller ikke klikke. Misjonærer lærer i Forkynn mitt evangelium: “Det du velger å tenke og gjøre når du er alene og tror at ingen ser deg, er et godt mål på din dyd.”5 Vær tapre! Vær sterke! “Stå på hellige steder og vær urokkelige.”6
Unge menn, jeg lover at Herren vil styrke dere. “For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts [ånd].”7 Han vil belønne dere for deres mot og rettferdige adferd – med lykke og glede. Slikt mot vil være et biprodukt av deres tro på Jesus Kristus og hans forsoning, deres bønner og deres lydighet mot budene.
President N. Eldon Tanner sa: “Én ung gutt i skolegården kan utøve en mektig innflytelse til det gode. Én ung mann på fotballaget, på universitetsområdet eller blant sine medarbeidere kan, ved å etterleve evangeliet, hedre sitt prestedømme, og ved å stå for det rette, gjøre umåtelig mye godt. Ofte vil dere oppleve mye kritikk og latterliggjøring også av dem som tror som dere gjør, selv om de kan respektere dere for å gjøre det rette. Men husk at Frelseren selv ble plaget, latterliggjort, spyttet på og til slutt korsfestet fordi han ikke ville vakle i sin overbevisning. Har dere noen gang tenkt over hva som ville ha skjedd om han hadde gitt etter og sagt: ‘Å, hva er vitsen?’ og oppgitt sin misjon? Ønsker vi å være tapere, eller ønsker vi å være tapre tjenere til tross for all motstand og ondskap i verden? La oss ha mot til å stå frem og bli regnet som sanne, hengivne tilhengere av Kristus.”8
Jeg oppfordrer dere til å kvalifisere dere, i likhet med de 2000 unge soldatene, ved å være tapre og modige som verdige prestedømsbærere. Husk at det dere gjør, hvor dere går og hva dere ser, vil forme hvem dere blir. Hvem ønsker dere å bli? Bli en verdig diakon, en verdig lærer, en verdig prest. Sett dere som mål å være verdige til å komme inn i templet nå og å være verdige til å motta deres neste ordinans ved riktig alder og til slutt å motta Det melkisedekske prestedømme. Dette er en rettferdighetens vei som inviterer guddommelig hjelp. Herren sa: “I dets ordinanser blir guddommelighetens kraft tilkjennegitt.”9
Foreldre, prestedømsledere og profetiske prioriteringer som finnes i Plikt overfor Gud og Til styrke for ungdom, vil veilede dere underveis.
President Thomas S. Monson ga nylig følgende råd:
“For å ta kloke [avgjørelser] trenger vi mot – mot til å si nei og mot til å si ja…
Jeg ber dere innstendig om å bestemme dere nå for ikke å avvike fra den vei som vil føre dere til vårt mål, evig liv sammen med vår Fader i himmelen.”10
Akkurat som de 2000 soldatene lystret sin leder Helamans kamprop og mønstret sin tapperhet og sitt mot, kan dere gjøre det samme ved å følge deres profet og leder, president Thomas S. Monson.
Mine unge bærere av Det aronske prestedømme, til slutt vil jeg bære mitt vitnesbyrd om Gud Faderen og Jesus Kristus og Joseph Smiths ord: “Brødre, skal vi ikke gå fremad i en så stor sak? Gå fremover og ikke tilbake! Friskt mot, brødre, og fremad til seier!”11 I Jesu Kristi navn. Amen.