Bli gode foreldre
Det er mange muligheter for gode foreldre til å få tilgang til den hjelp og støtte de trenger for å lære sine barn Jesu Kristi evangelium.
Jeg nådde en spesiell milepæl i sommer – jeg feiret min 90-årsdag. Når man når visse milepæler i livet, er det nyttig og lærerikt å reflektere over hendelser og erfaringer fra fortiden. Dere unge mennesker som hører på eller leser denne talen, er kanskje ikke altfor imponert over mine 90 år, men da jeg ble født, ble det å leve så lenge som dette betraktet som en stor prestasjon. Hver dag er jeg takknemlig til vår himmelske Fader for at han velsigner meg med et langt liv.
Så mye har endret seg i løpet av min levetid. Jeg har sett utviklingen av den industrielle tidsalder og informasjonsalderen. Masseproduserte biler, telefoner og fly var de store nyvinningene i mine unge år. I dag skjer nesten daglige forandringer i måten vi finner, deler og bruker informasjon på. I min alder undrer jeg meg over den hurtige utviklingen i den verden vi alle lever i. Så mange av dagens gjennombrudd setter fantasien i sving med sitt potensial til å forbedre vårt liv.
Gjennom alle de raske endringene som skjer rundt oss, ber vi oppriktig om og arbeider for å sikre at verdiene i Jesu Kristi evangelium består. Noen av dem står allerede i fare for å gå tapt. Øverst på listen over disse verdiene, og dermed djevelens primære mål, står ekteskapets hellighet og den sentrale betydningen av familier. De danner et anker og den trygge havn i et hjem der hvert barn av en kjærlig himmelsk Fader kan bli påvirket til det gode og tilegne seg evige verdier.
Min egen familie begynte, i påvente av feiringen av denne 90-årsmilepælen i mitt liv, å hjelpe meg å huske og sette pris på opplevelsene i mitt lange liv. Min niese samlet og delte for eksempel med meg flere brev jeg hadde skrevet til mine foreldre for nesten 70 år siden fra min utpost på øya Saipan i Stillehavet under andre verdenskrig.
Et av disse brevene gjorde meg spesielt nysgjerrig. Det var et brev jeg skrev til min mor som hun skulle åpne og lese på morsdagen i 1945. Jeg ønsker å dele noen utdrag med dere i håp om at dere vil forstå hvorfor jeg alltid vil være takknemlig til min kjærlige far og mor for det jeg lærte av deres undervisning i hjemmet. Mine foreldre er det fremste eksempel jeg har på gode foreldre som hadde sitt ekteskap og riktig barneoppdragelse som sin høyeste prioritet.
Mitt brev til morsdagen 1945 begynte:
“Kjære mamma,
de siste fire årene har jeg vært så uheldig å tilbringe morsdagen borte fra deg. Hvert år har jeg ønsket å være sammen med deg og fortelle deg hvor høyt jeg elsker deg og hvor mye jeg tenker på deg, men siden det nok en gang er umulig, vil jeg gjøre det nest beste og sende mine tanker i posten.
I år, mer enn noen av de andre årene, kan jeg forstå akkurat hva det å ha en flott mor har betydd for meg. For det første savner jeg de små tingene du pleide å gjøre for meg. Når jeg sto opp om morgenen, behøvde jeg aldri å bekymre meg for om jeg ville finne en ren skjorte og rene sokker. Alt jeg måtte gjøre, var å åpne en skuff, og jeg fant dem. Til måltidene visste jeg alltid at jeg ville finne noe jeg likte, tilberedt på best mulig måte. Om kvelden visste jeg alltid at jeg ville finne rene laken på sengen og akkurat nok tepper til å holde meg riktig komfortabel. Å bo hjemme var virkelig en stor glede.”
Da jeg leste disse to første avsnittene av brevet, ble jeg sjokkert over hvor sentimentale de hørtes ut. Kanskje det å bo i et telt og sove under et myggnett på en feltseng fikk meg til å tenke på å komme hjem til mitt svært spesielle hjem.
Brevet til min mor fortsatte:
“Men dypere er følelsen for deg på grunn av det eksempel du satte for meg. Livet ble gjort så koselig for oss som familie at vi ønsket å følge i dine fotspor, for å fortsette å oppleve den samme gleden som hadde vært vår i våre yngre dager. Du har alltid funnet tid til å ta familien med til dalen, og vi kunne regne med at du ville gjøre alt fra å klatre i fjell til å spille ball med oss. Du og pappa reiste aldri på ferier alene. Familien var alltid sammen med dere. Nå som jeg er borte fra hjemmet, liker jeg alltid å snakke om mitt liv hjemme fordi det var så godt. Jeg kan ikke gå bort fra det dere lærte meg nå, fordi mine handlinger ville gjenspeile deres karakter. Livet er en stor utfordring for meg for å være verdig til å kalles sønn av Nora Sonne Perry. Jeg er svært stolt av denne tittelen, og jeg håper at jeg alltid vil være verdig til den.
Jeg håper at jeg neste år får være sammen med deg for å gjennomføre alt det fine jeg har planlagt for deg på morsdagen de siste fire årene.
Måtte Herren velsigne deg for alt det fantastiske du har gjort for denne urolige verden.
Kjærlig hilsen, Tom”1
Da jeg leste brevet mitt om igjen, reflekterte jeg også over kulturen i familien, menigheten, staven og samfunnet jeg ble oppdratt i.
Kultur er definert som måten et folk lever på. Vi har en unik evangeliekultur, et sett verdinormer, forventninger og en praksis som er felles for alle medlemmer i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Denne evangeliekulturen, eller levemåten, er basert på frelsesplanen, Guds bud og levende profeters læresetninger. Den kommer til uttrykk i hvordan vi oppdrar våre barn og i vår personlige livsførsel.
Den første instruksjon til Adam angående hans ansvar i jordelivet finnes i 1 Mosebok 2:24: “Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de skal være ett kjød.”
Sammenføyningen av en mann og en kvinne slik at de er juridisk og lovmessig gift, er ikke bare forberedelse til at fremtidige generasjoner skal arve jorden, men det bringer også den største glede og tilfredshet som finnes i dette jordelivet. Dette er ikke minst sant når prestedømmets myndighet erklærer at et ekteskap er for tid og all evighet. Barn som blir født innen slike ekteskap, har en trygghet som ikke finnes andre steder.
Lærdommer som gis i hjemmet av gode foreldre, blir stadig viktigere i dagens samfunn, hvor djevelens innflytelse er så utbredt. Som vi vet, forsøker han å underminere og ødelegge selve grunnlaget for vårt samfunn – familien. På finurlige og nøye kamuflerte måter angriper han engasjementet for familieliv over hele verden og undergraver trofaste siste-dagers-helliges kultur og pakter. Foreldre må beslutte at undervisning i hjemmet er et svært hellig og viktig ansvar. Selv om andre institusjoner, som kirke og skole, kan bistå foreldre i å “lær[e] den unge den vei han [eller hun] skal gå” (Ordspråkene 22:6), er dette i siste instans foreldrenes ansvar. Ifølge den store plan for lykke er det gode foreldre som er betrodd vår himmelske Faders barns omsorg og utvikling.
I vår bemerkelsesverdige foreldreforvaltning er det mange muligheter for gode foreldre til å få tilgang til den hjelp og støtte de trenger for å lære sine barn Jesu Kristi evangelium. La meg foreslå fem ting foreldre kan gjøre for å skape en sterkere familiekultur:
For det første kan foreldre be oppriktig til vår evige Fader om hjelp til å elske, forstå og veilede barna han har sendt til dem.
For det annet kan de ha familiebønn, skriftstudium og familiens hjemmeaften og spise sammen så ofte som mulig, og gjøre middagen til en tid for kommunikasjon og undervisning i verdinormer.
For det tredje kan foreldre fullt ut benytte seg av Kirkens støttenettverk, kommunisere med sine barns Primær-lærere, ungdomsledere og klasse- og quorumspresidentskaper. Ved å kommunisere med dem som er kalt og beskikket til å arbeide med deres barn, kan foreldre gi viktig forståelse av barnets spesielle og konkrete behov.
For det fjerde kan foreldrene bære sitt vitnesbyrd ofte for sine barn, forplikte dem til å holde Guds bud og love dem de velsignelser som vår himmelske Fader lover sine trofaste barn.
For det femte kan vi organisere våre familier basert på klare, enkle familieregler og forventninger, sunne familieaktiviteter, tradisjoner og ritualer, samt “familieøkonomi”, der barna har ansvarsoppgaver i hjemmet og kan tjene lommepenger slik at de kan lære å budsjettere, spare og betale tiende av pengene de tjener.
Disse forslagene for å skape sterkere familiekulturer fungerer i tospann med Kirkens kultur. Våre styrkede familiekulturer vil være en beskyttelse for våre barn mot “djevelens brennende piler” (1 Nephi 15:24), som er integrert i deres jevnaldrendes kultur, underholdning og kjendiskulturer, kreditt- og kravkulturer og Internett- og mediakulturer som de stadig blir utsatt for. Sterke familiekulturer vil hjelpe våre barn å “leve i verden”, men ikke bli “av verden” (Johannes 15:19).
President Joseph Fielding Smith sa: “Foreldre har plikt til å lære sine barn de frelsende prinsipper i Jesu Kristi evangelium, slik at de vet hvorfor de skal la seg døpe, og de kan få et ønske i sitt hjerte om å fortsette å holde Guds bud etter dåpen, slik at de kan komme tilbake til hans nærhet. Ønsker dere, mine gode brødre og søstre, deres familier, deres barn? Ønsker dere å bli beseglet til deres fedre og mødre før dere … ? I så fall må dere begynne å undervise ved vuggen. Dere må undervise både ved eksempel og ved forskrift.”2
Erklæringen om familien lyder:
“Mann og hustru har et høytidelig ansvar for å elske og ha omsorg for hverandre og for sine barn. ‘Barn er en gave fra Herren’ (Salmene 127:3). Foreldre har en hellig plikt til å oppdra sine barn i kjærlighet og rettferdighet, til å dekke deres fysiske og åndelige behov, til å lære dem å elske og tjene hverandre, til å overholde Guds bud og å være lovlydige borgere hvor de enn bor …
… Etter guddommelig forordning skal fedre presidere over sin familie i kjærlighet og rettferdighet, og de er ansvarlige for å sørge for livets nødvendigheter og beskyttelse for sin familie. En mor er først og fremst ansvarlig for å ha omsorg for sine barn. I disse hellige ansvarsoppgaver er fedre og mødre forpliktet til å hjelpe hverandre som likeverdige partnere.”3
Jeg tror det er etter guddommelig forordning at morsrollen vektlegger omsorg for og undervisning av neste generasjon. Men det er flott å se ektemenn og hustruer som har virkelige partnerskap der de forener sin innflytelse og kommuniserer effektivt både om sine barn og med sine barn.
Ondskapens fremstøt mot våre barn er mer underfundig og mer skamløs enn noensinne tidligere. Å bygge en sterkere familiekultur danner enda et beskyttende lag for våre barn, som isolerer dem mot verdslig innflytelse.
Gud velsigne dere gode mødre og fedre i Sion. Han har betrodd dere sine evige barn. Som foreldre er vi Guds partnere når det gjelder å tilveiebringe hans gjerning og herlighet blant hans barn. Det er vår hellige plikt å gjøre vårt aller beste. Dette er mitt vitnesbyrd i Jesu Kristi navn. Amen.