En julebønn blir besvart
“Herren vil også huske de rettferdiges bønner som er blitt oppsendt til ham” (Mormon 5:21).
Peggy våknet juledags morgen. Hun gledet seg til å få en morsom ny leke og spise et julemåltid. Men da hun så seg rundt, visste hun at i år ville det bli annerledes. Selv om hennes far jobbet hardt, hadde penger vært mangelvare for hennes familie.
Det var ingen tegn til et kommende julemåltid. Grønnsaksbrettene var tomme, og det var ingen mat i kjøleskapet.
Peggy og broren Malcolm gikk til døren til foreldrenes soverom og så dem knele ved siden av sengen sin. De lyttet stille mens mor og far ba om at vår himmelske Fader ville hjelpe familien å få mat.
“Kom igjen,” sa Peggy til Malcolm. “La oss gå ut.”
Peggy og Malcolm gikk ut og samlet noen av de ville bregnene som vokste nær hagen. Kanskje det ikke ville være noen leker i år, men de kunne fortsatt få hjemmet til å føles som jul.
De følte seg bedre etter at de hadde pyntet huset med grønne bregner, men det var fortsatt ingen tegn til mat.
“Herren vil hjelpe oss,” sa mor. “La oss dekke bordet.”
Far satte tallerkener på bordet mens mor la ut gafler og skjeer.
Barna så forvirret på hverandre. Bordet var klart, men det var fortsatt ingen mat. Frokosten var over og det var snart lunsj. Peggy kjente at sulten begynte å gnage. Hun lurte på hvordan familien skulle få mat.
Klokken tikket til 12.00, så 12.30 og så 12.45. Fortsatt ingenting. Så hørte Peggy det banke på døren.
Hun skyndte seg å åpne døren og ble sjokkert over å se familien Kirk står der. De hadde med seg skinke, brød, kylling, salater og søtsaker. Peggy kunne ikke tro sine øyne.
“Vi skulle akkurat til å sette oss for å spise julemåltidet vårt, da vi kom til å tenke på dere,” sa bror Kirk. “Vi håper dere kan bruke denne maten.”
Far tok bror Kirk i hånden, og mor begynte å sette maten på kjøkkenbordet. Peggy var fortsatt sjokkert. Hun stirret med store øyne på mor og far, men de så ut som de forventet at dette skulle skje.
Peggy visste at følelsen hun hadde hatt på formiddagen, var rett. Denne julen var annerledes. Dette var julen da hun fikk vite at vår himmelske Fader hører og besvarer bønner. Og det var den beste gaven hun kunne ha fått.
Illustrasjoner: Brad Teare