Min gave til Jesus
“Alle Guds barn, kom for å tilbe, kom med kjærlighetsgaver til evig tid” (“The Shepherd’s Carol”, Children’s Songbook, 40).
“Tid for familiens hjemmeaften!” ropte pappa.
Jeg skyndte meg til stuen. Vi gjorde alltid morsomme ting på den første familiens hjemmeaften i desember.
Min yngre søster, Michelle, løp foran meg og hoppet opp i den myke blå lenestolen.
“Urettferdig!” utbrøt jeg. “Du satt der i forrige uke. Det er min tur.”
“Jeg kom hit først, så jeg får sitte her,” innvendte hun. “Du kan sitte i sofaen.”
“Jeg vil ikke sitte i sofaen,” snerret jeg.
Jeg stormet bort til gyngestolen og snudde den så jeg slapp å se på Michelle. Hun gjorde meg så sint noen ganger! Hun trodde hun kunne få alt hun ville. Når jeg klaget, sa mamma at jeg ikke måtte være egoistisk.
Da familien hadde sunget en salme og bedt, sa far: “Julen er en spennende tid, og vi trenger å huske den sanne betydningen av høytiden. I kveld skal vi begynne med våre gaver til Jesus.”
Våre gaver til Jesus. Jeg hadde glemt det!
“Vi feirer jul fordi Jesus ble født,” fortsatte pappa. “Han gjorde det mulig for oss å motta den største gaven – evig liv sammen med vår himmelske Fader.”
“Og hva har han bedt oss om å gjøre til gjengjeld?” spurte mamma.
“Å følge ham og holde hans bud,” svarte min bror.
Mamma ga hver av oss et kort og en penn. Vi skulle skrive hvordan vi ville vise Jesus at vi elsker ham. Det var vår gave – å velge noe vi ville gjøre for å bli mer lik Jesus.
Jeg visste straks hva min gave skulle være. Jesus lærte oss å elske andre, selv om de gjorde oss sinte. Jeg visste at Jesus ønsket at jeg skulle elske min søster. Jeg skrev: “Jeg vil være snill mot Michelle.”
Vi la kortene våre i en eske innpakket i gullpapir. Vi la esken under juletreet. Hver gang vi så på esken, skulle vi huske Frelserens gave til oss og vår gave til ham.
Noen dager senere så jeg at Michelle hadde tatt min favorittskjorte uten å spørre. Jeg hadde lyst til å kjefte på henne. Så fikk jeg øye på den gylne esken og husket hvor høyt jeg elsket Jesus. Jeg kunne vise ham kjærlighet ved å være snill mot min søster. Jeg sa: “Du er virkelig pen i dag, Michelle.”
Hun smilte. “Jeg beklager at jeg ikke spurte om å få låne skjorten din. Du var ikke der da jeg kledde på meg, og jeg ønsket å være ekstra fin til klassens juleselskap i dag.”
Jeg følte meg varm innvendig. Jeg var glad jeg hadde valgt å være hyggelig mot Michelle istedenfor å bli sint på henne.
Resten av måneden prøvde jeg å huske denne gode følelsen og mitt mål om å være som Jesus. Jeg ble bedre til å være tålmodig og kjærlig.
På julaften leste pappa juleevangeliet, og vi andre rollespilte det. Jeg bestemte meg for å være engelen istedenfor å krangle med Michelle om hvem som fikk spille Maria.
Så åpnet vi gullesken og leste våre gaver til Jesus høyt. Da jeg leste min, sa mamma: “Jeg har merket at du har vært ekstra hyggelig mot Michelle. Jeg er så stolt av deg!”
Jeg var også stolt. Jeg hadde ikke pakket opp noen gaver ennå, men jeg hadde allerede fått noe spesielt: en følelse fra Den hellige ånd som fortalte meg at jeg hadde gjort det rette.
Illustrasjon: Laura Andros